Mexicos herrelandslag i fotball

Mexicos herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Mexico.Landslaget blir administrert av Mexicos fotballforbund. Det meksikanske fotballforbundet ble stiftet i 1927, og de ble medlem av FIFA i 1929. Mexico har deltatt 17 ganger i VM-sluttspill mellom 1930 og 2022, og dermed bare gått glipp av fem. Resultatene er imidlertid beskjedne; de har som oftest endt med ikke å gå videre fra gruppespillet (1930–1966, 1978, 2022) eller å bli slått ut i første utslagskamp etter gruppespillet. Bare i VM på hjemmebane i 1986 lyktes Mexico å komme forbi disse hindrene. Til gjengjeld er Mexico, sammen med Brasil, det eneste laget som klarte å komme videre fra gruppespillet sju VM på rad fra 1994 til 2018. De har deltatt i de åtte siste VM.

Mexico
ForbundFederación Mexicana de Fútbol Asociación
KonføderasjonCONCACAF
LandslagstrenerArgentinas flagg Gerardo Martino
KallenavnLos Tricolores, El Tri
Flest kamperClaudio Suárez (178)
Flest målJavier Hernández (48)
HjemmebaneEstadio Azteca
Kapasitet114 500
Fil:Kit left arm Mex22h.png Fil:Kit body Mex22h.png Fil:Kit right arm Mex22h.png
Fil:Kit shorts Mex22h.png
Hjemmedrakt
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
Ukjent

Nasjonalstadion er Estadio Azteca i Mexico by. Laget spiller i hovedsak i grønne overdeler og hvite bukser. Kallenavnet er «El Tri», en forkortelse for «El tricolor», som altså spiller på det meksikanske flagget. Mexico har arrangert VM to ganger. Første gang var i 1970 og andre gang var i 1986. Dette er også de eneste gangene Mexico har kommet til kvartfinalen.

Historie rediger

Mexicos landslags historie kan grovt deles opp i tre deler; Starten til 1970, 1970 til 1994 og 1994 og fram til i dag. Den første delen var kjennetegnet av at Mexico som oftest kom til VM, men alltid gikk ut i gruppespillet. Det var en stigende tendens, og Mexico gjorde det også sterkt i nord- og sentralamerikanske mesterskap, men det ble aldri et stort VM. Den andre delen er fra VM på hjemmebane i 1970 til og med VM i 1990. Her varierer resultatene stort, fra to kvartfinaler til to VM de ikke kvalifiserte seg og bunnivået da de ble diskvalifisert til VM i 1990. Fra 1994 og utover utviklet Mexico seg til å bli hakket mer stabilt enn i den foregående perioden og hakket bedre enn perioden før det ved at de konsekvent kvalifiserte seg til første utslagsrunde etter gruppespillet, men aldri lenger.

Laget har seks ganger vunnet CONCACAF Gold Cup, senest i 2011. De har også vunnet forløperen, CONCACAF-mesterskapet, tre ganger. De er dermed per 2015 det mestvinnende laget i denne turneringen med én seier mer enn USA.

1923–1950: En klønete start rediger

Fotballen ble introdusert til Mexico i begynnelsen av 1900-tallet av britiske gruvearbeidere. Det spredte seg raskt på bekostning av baseball, muligens fordi det var mer egalitært.[1] I 1923 spilte Mexico sin første landskamp, da mot Guatemala. De to møttes først i januar, da Mexico stilte med laget America, som ikke var et formelt landslag. Kampen endte 3-2 til Mexico. Først den 9. desember samme år spilte det offisielt første landslaget til Mexico, igjen mot Guatemala, og vant 2-1. De fulgte opp med 2-0 og 3-3 mot Guatemala den 12. og 16. desember samme år før landslaget ikke gjorde noe ut av seg før de meldte seg på til OL i 1928. Det var en ren utslagsrunde, og de møtte Spania og tapte hele 1-7. I trøsterunden tapte de 1-3 for Chile.[2]

 
Mexico foran kampen mot Frankrike i VM i 1930 med flagget til vertslandet.

Der OL-innsatsen ikke var en særlig god innsats, var det første VM muligens verre. VM var invitasjon, og krevde ingen kvalifisering. Mexico kom i gruppe med Frankrike, Chile og Argentina. I første kamp møtte Mexico Frankrike, og tapte 1-4. Juan Carreño ble Mexicos første målscorer i VM, men da leder Frankrike allerede 3-0. Mexico fikk to tremålstap til, 0-3 for Chile og 3-6 for Argentina.

Til VM i Italia måtte Mexico kvalifisere seg. Det så ut til å være en enkel jobb, de skulle bare slå vinneren av et trekampersmøte mellom Haiti og Cuba. Cuba ble vinneren, og møtte Mexico. Mexico hadde få problemer med øystaten. I den første kampen scoret Dionisio Mejía et hat trick id det 12., 14. og 16. minutt, og enda Cuba kom tilbake med to scoringer, vant Mexico kampen 3-2. De to neste var Mexico overlegne, og vant 5-0 og 4-1. Imidlertid hadde bronsemedaljøren fra forrige VM, USA, glemt å fylle ut papirene, og sendte dem inn ent. I stedet for å underkjenne USA, ble det bestemt at nabolandene USA og Mexico skulle møtes i en kvalifiseringskamp i Italia, da med 15 dagers båtreise. USA vant kampen 4-2, og Mexico tok en unødvendig lang båttur forgjeves.[3]

Muligens som resultat av den lange reisen, valgte Mexico, sammen med Colombia, Nederlandsk Guiana, El Salvador, Costa Rica og USA ikke å delta i kvalifiseringen til 1938-VM. I stedet spilte Mexico i fotballturneringen i de Sentralamerikanske og karibiske leker i 1935 og 1938 og vant begge. Deretter ble det et opphold på grunn av andre verdenskrig, og Mexico stilte heller ikke lag i 1946 og 1950. De stilte imidlertid til Nordamerikamesterskapet, en kortlivet konkurranse mellom Mexico, Cuba og USA som strakk seg fra 1947 til 1949, før det gjenoppsto på begynnelsen av 1990-tallet. Mexico vant både i 1947 og 1949.

Femti- og sekstitallet: Gruppespill og CONCACAF rediger

Den sistnevnte fungerte som kvalifisering til VM i 1950. Under VM gikk det imidlertid sedvanlig svakt. I gruppe med Brasil, Jugoslavia og Sveits, tapte Mexico først 0-4 mot hjemmelaget, før de tapte 1-4 for Jugoslavia og 1-2 for Sveits. De ble igjen desidert sist i gruppen.

Kvalifiseringen til VM i Sveits i 1954 signaliserte at Mexico hadde et godt grep om USA; de slo dem i begge oppgjørene i tillegg til å slå Haiti. Dermed var Mexico videre til VM. Igjen havnet Mexico i en tøff gruppe, nå i en slags blanding mellom de to første gruppene, med Brasil, Jugoslavia og Frankrike. På grunn av de særegne reglene for 1954-VM, møtte useedede Mexico ikke useedede Jugoslavia, men tapte 0-5 for Brasil og 2-3 for Frankrike etter at Raymond Kopa scoret det franske seiersmålet på straffe to minutter før full tid. I 1954 var Mexico tilbake i sentralamerikalekene, og de vant fotballturneringen.

I kvalifiseringen til VM i 1958 i Sverige hadde Canada kommet som nytt lag i tillegg til USA (Haiti stilte ikke). Det medførte få forandringer for Mexico, som nok en gang vant samtlige kamper og kvalifiserte seg. I gruppe med Ungarn, Wales og Sverige fikk Mexico tre helt nye motstandere. De begynte med et 0-3-tap for vertslandet, men så tok Mexico sitt første poeng da Jaime Belmonte utliknet i det 89. minutt mot Wales. Det ble imidlertid tap hele 0-4 mot Ungarn i den siste gruppekampen, og Mexico endte fortsatt sist. Året etter forsvarte Mexico seieren i sentralamerikalekene.

Mexico fortsatte å møte Canada og USA i kvalifiseringen til VM i 1962, men Canada trakk seg før kvalifiseringen begynte. To oppgjør mot USA var hele kvalifiseringen, og Mexico vant ett og spilte uavgjort det andre. Dermed var de i VM for fjerde VM på rad. Nå møtte de Brasil, Spania og Tsjekkoslovakia. De startet med 0-2 mot Brasil, et hederligere resultat enn de to foregående oppgjørene. Deretter tapte de 0-1 mot Spania på et vinnermål i siste spilleminutt. Den tredje kampen ble imidlertid av betydning for Mexico, da de faktisk snudde 0-1 etter ett minutt til 3-1 mot Tsjekkoslovakia. Det ble Mexicos første seier, og det medførte at de også ikke endte sist, men nest sist, i gruppen sin på bedre målgjennomsnitt enn Spania (med nyere regler hadde Mexico endt foran på flere scorede mål). I sentralamerikalekene endte Mexico på andreplass bak De nederlandske Antiller.

Mexico sto over det første CONCACAF-mesterskapet i 1963, men var med i 1965, da de vant med fire seire og en uavgjort, for øvrig mot Costa Rica. I kvalifiseringen til VM i England hadde Mexico samme opplegg som tidligere, nå med USA og Honduras. Mexico spilte uavgjort borte mot USA og vant resten, og gikk dermed til VM. Mexico møtte igjen Frankrike, men også Uruguay og England. Dermed møtte Mexico vertlandet for tredje gang på fire VM. De begynte med uavgjort mot Frankrike etter å ha tatt ledelsen, før de tapte 0-2 for England og spilte 0-0 mot Uruguay. Mexico endte dermed på tredjeplass i gruppen, og gikk ikke videre.

Det lyktes heller ikke Mexico helt under CONCACAF-mesterskapet i 1967, der det endte på andreplass bak Guatemala. I 1969 gikk det enda verre, og Mexico endte på fjerdeplass.

1970- og 80-tallet: Hjemmebane og skam rediger

Mexico var arrangør av VM i 1970, og slapp dermed å kvalifisere seg. Under selve VM kom Mexico i gruppe med Sovjetunionen, Belgia og El Salvador. De begynte med gode 0-0 mot Sovjetunionen, før de vant hele 4-0 over El Salvador og 1-0 over Belgia. Dette holdt til delt førsteplass med Sovjetunionen, og ettersom flere scorede mål, til fordel Sovjetunionen, ikke ble brukt for å skille, ble det avgjort at Sovjetunionen vant på loddtrekning. For første gang i sin historie var dermed Mexico videre fra gruppespillet. Gleden ble kortvarig, for enda Mexico tok ledelsen etter 13 minutter mot Italia, utliknet de ved selvmål etter 25 minutter, og slapp inn tre mål til og røk ut av VM.

Året etter var Mexico tilbake i CONCACAF-mesterskapet etter enkelt å ha slått ut Bermuda i kvalifiseringen. Mexico spilte uavgjort 0-0 i første kamp mot Haiti, men deretter vant med knepne og målfattige sifre; 2-0 mot Trinidad og Tobago, 1-0 mot Cuba, 1-0 mot Costa Rica og 2-1 mot Honduras. Dermed var Mexico igjen mestre.

I 1973 ble faktisk CONCACAF-mesterskapet brukt som kvalifisering til VM. Dermed måtte regjerende mester Mexico likevel spille kvalifisering til CONCACAF-mestserskapet. De møtte Canada og USA igjen, og det ble seier i fire av fire kamper. Selve mesterskapet ble ingen stor opplevelse for meksikanerne. Uavgjort i de to første kampene mot respektive Guatemala og Honduras gjorde at de kom skjevt ut, og da de tapte for Trinidad og Tobago, var de ikke i stand til å vinne. De avsluttet med seier over vinneren, Haiti, men det hjalp lite. For første gang siden 1938 var Mexico ikke med i VM, og for første gang siden den uortodokse kampen mot USA i Roma i 1934 hadde Mexico ikke kvalifisert seg til VM.

Løsningen om å bruke CONCACAF-mesterskapet til kvalifisering til neste VM ble gjentatt i 1977, og dermed ble det et evenement som skjedde hvert fjerde år i stedet for annethvert. Mexico spilte igjen mot USA og Canada. Nytt var at det ble svært jevnt, alle havnet på fire poeng etter at Mexico slo USA hjemme og spilte uavgjort mot dem borte, mens de tapte for Canada borte og spilte uavgjort mot dem borte. USA spilte uavgjort borte mot Canada og slo dem hjemme. Mexico vant på bedre målforskjell, og Canada gikk videre etter omkamp på Haiti. Selve mesterskapet ble arrangert i Mexico, og anført av en ung og lovende Hugo Sánchez vant de 4-1 over regjerende mester Haiti i åpningskampen. De fulgte opp med 3-1 over El Salvador, 8-1 mot Surinam, 2-1 over Guatemala og 3-1 over Canada. Victor Rangel ble Mexicos og turneringens toppsocrer med Sánchez på andre. Mexico socret ett mål mindre enn de neste tre lagene tilsammen.

Dermed dro Mexico til VM med et lovende lag. De kom imidlertid i en tøff gruppe med Polen, Vest-Tyskland og Tunisia. Mexico tapte alle tre kampene og var igjen et bunnlag. Det ble bare to mål, et på straffe, og de tapte hele 0-6 mot Vest-Tyskland, det største tapet i Mexicos VM-historie.

I kvalifiseringen til CONCACAF-mesterskapet var Mexico for første gang ikke beste lag. De spilte uavgjort to kamper mot Canada og slo USA klart hjemme, men før den siste kampen var Canada og Mexico allerede videre, og Mexico tapte 1-2 for USA. I selve mesterskapet gikk det dårligere. Det ble seier i første kamp, mot Cuba, men tap i andre, mot El Salvador. Det var imidlertid de tre påfølgende uavgjortkampene, mot Haiti, Canada og Honduras, som ble avgjørende for at Mexico endte på tredjeplass, plassen bak andreplassen som ga VM-plass etter at mesterskapet ble utvidet til 24 lag.

Egentlig skulle VM arrangeres i Colombia i 1986, men økonomiske årsaker gjorde at de måtte trekke seg. Mexico fikk VM i 1986, og var derfor ikke med i CONCACAF-mesterskapet året før. Under VM ble Mexico plassert i gruppe med Paraguay, Belgia og Irak. Mexico begynte mot Belgia, som de møtte for andre gang på hjemmebane i VM, med å score to mål. De første var av Fernando Quirarte, og det andre var Hugo Scanchez' første og eneste VM-mål. Erwin Vandenbergh reduserte rett før pause, men Mexico vant 2-1. I den neste kampen ble det uavgjort 1-1 etter at Mexico tok en tidlig ledelse. Quirarte ble eneste målscorer i Mexicos 1-0 over Irak. Dermed var for andre gang Mexico videre til utslagsrundene.

I åttendedelsfinalen møtte Mexico Bulgaria. Bulgaria var blant de beste treerne i gruppe med Argentina og Italia, og hadde greid uavgjort mot sistnevnte. Mexico scoret ett mål i hver omgang og gikk dermed videre fra første utslagsrunde for første og per 2015 eneste gang. Neste hinder var Vest-Tyskland. De to spilte 0-0 etter 120 minutter, men Mexico bommet på to straffer, inkludert en av Quirarte, og dermed var de ute.

Under U20-VM-kvalifiseringen, da U20 CONCACAF-mesteskapet 1988, ble det oppdatet at Mexico hadde stilt med to spillere over aldersgrensen. Dette medførte at de ble diskvalifisert fra mesterskapet. Mexicos fotballforbund protesterte, noe som medførte at FIFA ga dem en enda strengere straff, at de skulle fjernes fra alle mesterskap i to år. Dette inkluderte både CONCACAF-mesterskapet i 1989 og dermed VM i 1990. Dette ble kjent som «Cachirules»-skandalen.[4]

1990–: Åttendedelsfinaler rediger

Perioden etter VM i 1990 markerte Mexico som et stabilt lag på nivået undre de beste lagene, men også over de som slet med å komme seg videre fra gruppespillet. Til tross for at USA til en viss grad har hatt samme utvikling, har Mexico ligget hestehodet foran i CONCACAF.

Mexico startet også med en enda mer hektisk sesong, der kvalifisering til VM, Gold Cup, invitasjon til flere Copa America og VM kom tett på. Dette ga Mexico lite tid til å hente seg.

1990–1994: Fram til VM i nabolandet rediger

I 1991 ble den første versjonen av CONCACAF Gold Cup arrangert. I motsetning til CONCACAF-mesterskapet, som nå var mer eller mindre det samme som VM-kvalifisering, var Gold Cup uavhengige av dette. Per 2015 har samtlige Gold Cup vært arrangert helt eller delvis i USA, derav navnet.

Mexico var automatisk kvalifisert til mesterskapet i 1991, og havnet i gruppe med Honduras, Canada og Jamaica. Mexico vant kampen mot Jamaica 4-1, den andre mot Canada 3-1 og spilte uavgjort mot Honduras i den tredje, Carlos Hermosillo var målscorer i alle de tre kampene. Det ville seg ikke i semifinalen mot USA, der de tapte 0-2. I bronsefinalen vant de imidlertid med samme sifre mot Costa Rica.

I kvalifiseringen til VM i 1994 kom Mexico med i andre del, i 1992, i gruppe med Costa Rica, Honduras og Saint Vincent og Grenadinene. Sistnevnte fikk stort sett juling av de tre andre, så det ble de innbyrdes oppgjørene mellom dem som ble avgjørende. Mexico slo Honduras hjemme og spilte uavgjort mot dem borte, Honduras slo Costa Rica både hjemme og borte, mens Costa Rica slo Mexico hjemme og tapte borte. Det betydde at Honduras og Mexico gikk videre til neste runde.

Neste og siste runde ble spilt i april 1993. Ettersom USA var vertskap, var Mexico favoritt i gruppe med Honduras, El Salvador og Canada. Samtidig hadde Mexico vist svakhet mot Honduras. I første kamp, borte mot El Salvador, viste de igjen svakhet og tapte 1-2. Deretter gikk Mexico fra styrke til styrke, og vant alle de andre kampene klart, bortsett fra den siste mot Canada, der de vant 2-1 etter å ha snudd fra 0-1. Mexico var dermed kvalifisert til VM.

CONCACAF Gold Cup i 1993 ble arrangert i USA og Mexico, som dermed begge kvalifiserte seg automatisk. Mexico kom i gruppe med Canada, Costa Rica og Martinique, og gikk hardt ut. I første kamp møtte de Martinique, og vant 9-0 med Zauginho som syvmålsscorer. Deretter ble det 1-1 mot Costa Rica og brutale 8-0 mot Canada. Mexico gikk videre til semifinalen, der de slo Jamaica hele 6-1. I finalen møtte de det andre vertslandet, USA, og beviste at de var i knallform med hele 4-0.

Mexico hadde ikke vært i VM siden 1986, da på hjemmebane. Nå var de i nabolandet, og hadde mye å bevise. De møtte Norge, Italia og Irland i det som ble omtalt som «dødens gruppe».[5][6] Mexico startet mot Norge, men det jevne oppgjøret ble avgjort i det 84. minutt der en klønete klarering havnet i bena til Jan Åge Fjørtoft som fant Kjetil Rekdal på vei gjennom et noe passivt mexicansk forsvar. Dermed startet Mexico med tap. I den andre kampen møtte Mexico Irland, som hadde slått Italia. Luis García Postigo scoret to pene mål for Mexico. En litt klønete inngrepen av ellers dyktige og fargerike Jorge Campos på en hard heading av John Aldridge gjorde at kampen endte 2-1. Foran siste runde lå alle lag på tre poeng, og Mexico måtte vinne mot Italia for å være sikre. Det lyktes de ikke, men 1-1 holdt, ettersom Irland - Norge endte 0-0. Dermed endte alle lag på fire poeng og lik målforskjell, men Mexico hadde flere scorede mål enn noen andre i gruppen, og vant gruppen.

Som vinner av gruppen fikk Mexico møte Bulgaria igjen. Før VM begynte, hadde Bulgaria aldri vunnet en kamp, og i 1986, da Mexico slo dem, var østeuropeerne videre på uavgjort. Under gruppespillet i 1994 slo Bulgaria både Hellas og Argentina, noe som holdt til andreplass. I åttendedelsfinalen var det Bulgaria som startet best, med scoring etter seks minutter da Hristo Stoitsjkov løp gjennom det altfor offensive meksikanske forsvaret. I det 18. minutt ble Roberto Alves felt og Mexico fikk straffe. Alberto García Aspe scoret på straffen, og dermed var lagene like langt. Kampen ga to røde kort, et til hvert lag med sju minutters mellomrom, men ingen flere mål etter 120 minutter, tross meksikansk dominans.[7] Dermed ble det straffesparkkonkurranse. García Aspe bommet på denne straffen, og det gjorde også to av hans landsmenn, mens Bulgaria bommet bare en gang. Dermed var Mexico ute. Dette ble også Hugo Sánchez' avskjed med landslaget. Han kom aldri innpå i denne kampen, og fikk lite spilletid.

1994–1998: Fram til VM i Frankrike rediger

Tiden etter VM ble aktiv for Mexico. Laget hadde kvalifisert seg til Kong Fahds cup 1995. De også ble invitert til det søramerikanske mesterskap i 1995 sammen med USA. Deretter var det Gold Cup i januar 1996 og kvalifisering tli VM i 1998 i september og utoversamme år.

I januar spilte de i Kong Fahds Cup, forgjengeren til FIFA Confederations Cup. De kom i gruppe med europamester Danmark og vertene Saudi-Arabia. Både Mexico og Danmark slo Saudi-Arabia 2-0, og de spilte uavgjort 1-1 seg imellom. Dermed ble det avgjort på straffesparkkonkurranse, der Danmark vant. Mexico gikk dermed til bronsefinale, der de møtte Nigeria. Også den endte uavgjort 1-1, denne gangen var det Mexico som vant straffesparkkonkurransen og fikk bronse.

I Copa América 1995 ble Mexico plassert i gruppe med Paraguay, hjemlandet Uruguay og Venezuela tapte Mexico for Paraguay, slo Venezuela og spilte uavgjort mot Uruguay. Luis García scoret i alle de tre kampene. Mexico endte på tredjeplass i gruppen, men ble beste treer og gikk videre. I kvartfinalen møtte de et USA som hadde storspilt, og greide 0-0. Imidlertid ble det også problemer med straffesparkkonkurranse denne gangen, og Mexico tapte 1-4 på straffer.

Gold Cup begynte greit. Mexico møtte igjen Saint Vincent og også Guatemala. Enda Saint Vincent var noe bedre, vant Mexico greit 5-0. Det ble mer beskjedne 1-0 over Guatemala, men det holdt til klar gruppeseier. Ettersom Guatemala ble beste toer, møttes de to igjen allerede i neste kamp, semifinalen, der Mexico igjen vant 1-0. I finalen møtte Mexico et ikke toppet Brasil, invitert spesielt for anledningen. Mexico vant kampen 2-0.

Kvalifiseringen til VM i 1998 i Frankrike startet for Mexicos del i gruppe 3 i kvalifiseringen sammen med Jamaica, Saint Vincent og Honduras. Mexico vant borte mot Saint Vincent, men tapte de to andre bortekampene med ett mål. Hjemme vant de alle de tre kampene, og gikk videre som nest beste lag med Jamaica som gruppevinner. I finalegruppen spilte Mexico seks uavgjortkamper og vant fire, men vant likevel gruppen. Fire av de seks uavgjortkampene kom i de fire siste kampene. Mexico var dermed kvalifisert til VM.

Før dette ble det arrangert Copa América 1997. Mexico slo Colombia, tapte for Brasil og spilte uavgjort mot Costa Rica. Det holdt til andreplass i gruppen. Mexico møtte Ecuador i kvartfinalen. Kampen endte 1-1 og Mexico vant for første gang en straffesparkkonkurranse, da 4-3. I semifinalen tapte de imidlertid 1-3 for Bolivia. Mexico vant bronsefinalen over Peru og fikk bronse i VM. Mot slutten av året ble Mexico igjen invitert til Confederations Cup, og denne gangen holdt det bare til tredjeplass i gruppespillet mot Brasil, Australia og Saudi-Arabia.

Også Gold Cup 1998 ble arrangert før VM, i februar. Mexico slo først Trinidad og Tobago 4-2 og Honduras 2-0 i første gruppespill. I semifinalen scoret Luis Hernández på Jamaica på golden goal etter 105 minutter. Hernández scoret også vinnermålet i finalen mot USA.

Under VM i 1998 endte Mexico i en relativt tøff gruppe med Nederland, Belgia og Sør-Korea. Dette VM var Mexico særlig gode i andre omgang, ofte etter å ha ligger under. I den første kampen, mot Sør-Korea, lå Mexico under 0-1 til pause, men tre mål, to av Luis Hernández, snudde kampen til meksikansk seier 3-1. Deretter møtte de Belgia og lå under 0-2 til pause, men snudde til 2-2. Det endte også 2-2 mot Nederland etter en ganske lik situasjon. Nederland scoret to mål i løpet av de første 18 minuttene. Mexico kjempet seg tilbake mot slutten, og Hernàndez scoret utlikningsmålet fire minutter på overtid da Mexico spilte med ti mann etter utvisning som følge av protest.

I åttendedelsfinalen møtte Mexico Tyskland og denne gangen var det omvendt: Mexico tok ledelsen og Tyskland snudde mot slutten. Dermed røk Mexico ut.

1999–2002: Fram til Sør-Korea/Japan rediger

I 1999 ble Mexcio igjen, som vinner av Gold Cup, invitert til Copa América 1999. De havnet i gruppe med Chile, Venezuela og Brasil. Mexico startet med 1-0 mot Chile med Hernández som målscorer, før de tapte 1-2 for Brasil før de vant 3-1 mot Venezuela, der Cuauhtémoc Blanco scoret to mål og så fikk rødt kort. I kvartfinalen møtte de Peru. Mexico startet med å ligge under 0-2 før Hernández utliknet. Peru gikk opp til 3-2 før Gerardo Torrado satte inn 3-3 mot slutten av kampen. Det ble dermed straffesparkkonkurranse, og Mexico fortsatte den positive trenden og vant 4-2. Semifinalen ble et gjensyn med Brasil, og igjen ble det tap for Mexico. I bronsefinalen ble det nok et gjensyn, nå mot Chile, og igjen vant Mexico.

Rett etterpå var Mexico vertskap av Confederations Cup. For tredje gang på rad ble de plassert i gruppe med Saudi-Arabia, men også med Egypt og Bolivia. Mexico startet med 5-1 over Saudi-Arabia, så spilte de 2-2 mot Egypt og tok hevn fra 1997 gjennom å slå Bolivia 1-0. Mexico vant dermed gruppen og gikk videre til semifinalen, der de møtte USA. Kampen ble vunnet på golden goal av Blanco i det 7. minutt i første ekstraomgang. Dermed var Mexico i finalen, der de møtte Brasil og vant 4-3.

I februar 2000 var det Gold Cup igjen, og Mexico startet i gruppe med Trinidad og Tobago og Guatemala. Mexico vant 4-0 over Trinidad og Tobago som igjen slo Guatemala 4-2. Da Mexico møtte Guatemala, var de kvalifisert med alt annet enn stort tap, og spilte kontrollert 1-1. I kvartfinalen overrasket Mexico negativt da de tapte på golden goal for Canada.

Neste turnering var kvalifiseringen til VM i 2002, som startet i juli 2000. Mexico havnet i gruppe med Trinidad og Tobago for tredje gang på kort tid, og med Canada igjen. I tillegg møtte de Panama. Mexico startet med borteseier mot Panama før de tapte borte mot Trinidad og Tobago. Deretter tok de hevn på Canada med 2-0 hjemme, knuste Panama 7-1 hjemme, slo Trinidad og Tobago med enda større margin med 7-0 hjemme og avsluttet med 0-0 borte mot Canada. Mexico endte på andreplass i gruppen bak Trinidad og Tobago, som ikke avga andre poeng enn bortetapet. Det holdt imidlertid for Mexico for å gå videre.

 
Jared Borgetti debuterte i 2007, og i tidlig og midten av 2000-tallet var han en målscorer av rang på landslaget.

Kvalifiseringen fortsatte i slutten av februar året etter, og Mexico startet svakt. Først tapte de 0-2 borte mot USA, før de vant 4-0 hjemme mot Jamaica, men spilte uavgjort 1-1 borte mot Trinidad og Tobago og tapte 1-2 mot Costa Rica hjemme. Etter at de tapte 1-3 mot Honduras borte, fikk trener Enrique Meza sparken.[8] Det snudde med Javier Aguirre som ny trener, og Mexico vant fire kamper og spilte en uavgjort, mot Costa Rica. Dermed var Mexico kvalifisert til VM. Innimellom hadde Mexico sendt et B-preget lag til Federations Cup, og laget tapte alle kampene.

Før VM var det en ny Gold Cup i februar. Mexico var i gruppe med El Salvador og Guatemala, og vant begge kampene, 1-0 mot El Salvador og 3-1 mot Guatemala. Mexico gikk dermed videre til kvartfinalen, der de møtte inviterte Sør-Korea. Kampen endte 0-0, men denne gangen var det slutt på Mexicos flyt i straffesparkkonkurranser, og laget tapte 2-4 og var ute.

I VM i 2002 kom Mexico igjen i gruppe med Italia, og også med Kroatia og Ecuador i en tøff gruppe. Mexico møtte forrige VMs bronsevinner Kroatia i den første kampen, og meksikanerne vant 1-0 etter at Blanco satte inn det eneste målet på straffe. Deretter møtte Mexico Ecuador, og vant 2-1 etter igjen å ha snudd en kamp de begynte med å ligge under. Jared Borgetti utliknet og Torrado ble matchvinner. Ettersom Kroatia slo Italia, var det åpent i siste runde da Mexico møtte Italia. Borgetti scoret for Mexico, som ledet 1-0 til det gjensto fem minutter. Da utliknet Alessandro Del Piero og sikret italiensk avansement sammen med Mexico. Mexico møtte USA og tapte 0-2. Det holdt til at Aguirre gikk av.

2002–2006: Fram til VM i Tyskland rediger

Ny trener ble argentinske Ricardo La Volpe. Hans første utfordring kom i 2003 med Gold Cup delvis på hjemmebane. For anledningen var både Colombia og Brasil invitert med, og Mexico havnet i gruppe med Brasil og Honduras. Borgetti ble matchvinner i den første kampen mot Brasil, mens kampen mot Honduras endte målløst. Mexico vant gruppen og gikk videre til kvartfinalen, der de slo Jamaica hele 5-0. I semifinalen slo de Costa Rica 2-0, og i finalen møtte de igjen Brasil og vant 1-0 etter ekstraomganger. Dermed vant Mexico Gold Cup for første gang på fem år.

Neste utfordring ble VM-kvalifisering til VM i Tyskland og Copa América 2004, som begynte nesten samtidig. Først var Mexico overlegne over to kamper mot Dominica i VM- kvalifiseringens andre runde i slutten av juni, og den 7. juni spilte de sin første kamp i Copa América. Mexico hadde en tøff gruppe med Uruguay, Argentina og Ecuador, men lyktes svært godt med uavgjort mot Uruguay og seier over Argentina og Ecuador. Imidlertid ble det stopp i kvartfinalen med hele 0-4 mot Brasil igjen.

Kvalifiseringen begynte igjen for Mexicos del med tredje runde i september samme år. De havnet sammen med Trinidad og Tobago, Saint Vincent og Saint Kitts og Nevis. Mexico hadde små problemer, og vant alle de seks kampene. Mexico gikk dermed med glans videre til fjerde og siste runde. Her var de, USA og Costa Rica blant favorittene, og Mexico startet med borteseier over Costa Rica og hjemmeseier over USA. Deretter ble det uavgjort mot Panama og flere seire. Mexico tapte borte mot USA og Trinidad og Tobago, sistnevnte etter med god margin å ha blitt kvalifisert til VM.

Omtrent midt i VM-kvalifiseringen kom både Confederations Cup og neste CONCACAF Gold Cup. Mexico hadde levert svake resultater som regjerende mester i Confederations Cup 2001 og ikke kvalifisert seg til 2003-utgaven. I 2005 var de tailbake, og gjennomførte en klart bedre turnering. De slo Brasil og Hellas og spilte uavgjort mot Japan. Som gruppevinner møtte Mexico Argentina i et svært tett oppgjør. Det sto 0-0 etter 90 minutter og 1-1 etter 120 minutter. På straffesparkkonkurranse vant Argentina 6-5. I bronsefinalen møtte Mexico Tyskland, og det ble en svært tett affære som Tyskland vant 4-3 etter ekstraomganger.

I Gold Cup et par uker senere var Mexico i gruppe med en av de inviterte, Sør-Afrika, Jamaica og Guatemala. Mexcio tapte den første kampen, mot Sør-Afrika, men vant de to neste, og endte opp med å vinne gruppen. Som vinner møtte de den andre inviterte, Colombia, og tapte 1-2.

For Mexico var det uansett nå klart for å fokusere på VM i Tyskland. De havnet i en overkommelig gruppe med Portugal, Angola og Iran. Mexico fikk en av hvert resultat; seier over Iran, uavgjort mot Angola og tap for Portugal. Det holdt imidlertid til åttendedelsfinale. Der møtte Mexico Argentina. Mexico tok ledelsen etter seks minutter, og Argentina utliknet fire minutter senere. I første ekstraomgang scoret Maxi Rodríguez for Argentina, og dermed var Mexico ute. Etter tapet for sine landsmenn, trakk La Volpe seg.

2006–2010: Fram til VM i Sør-Afrika rediger

Superstjernen Hugo Sánchez ble Mexicos neste trener. Sánchez hadde hold på med en kampanje for å bli landslagstrener i fire år, og hadde kritisert La Volpe en god del i prosessen og lovet gode resultater om han tok over.[9] Mexico fikk det tøft i juni 2007 med både Gold Cup og Copa América.

I Gold Cup tapte Mexico overraskende for Honduras i gruppespillet, men slo Cuba og Panama med ett mål. Mexico kom til kvartfinalen, der de slo Costa Rica etter ekstraomganger. I semifinalen slo de Guadalope 1-0. Finalen ble mot USA, som de tapte 1-2 etter å ha tatt ledelsen. Mexico hadde tatt sølv, men de imponerte lite mot lag de skulle være bedre enn. Copa América ga Mexico bedre motstand, noe de i begynnelsen responerte godt på. De slo Brasil 2-0 bare tre dager etter finalen i Gold Cup, og vant også mot Ecuador. Med gruppeseieren sikret, spilte Mexico uavgjort mot Chile. I kvartfinalen slo Mexico Paraguay hele 6-0, men i semifinalen var de sjanseløse mot Argentina og tapte 0-3. Mexico vant imidlertid bronsefinalen 3-1 over Uruguay.

Før VM-kvalifiseringen begynte, mislyktes Sánchez å få Mexicos U23-landslag til Sommer-OL 2008, og dette i tillegg til lite tilfredsstilende resultater førte til at Sánchez fikk sparken.[10] Jesús Ramirez ble midlertidig trener.[11]

 
Javier Hernández debuterte i 2009, og markerte seg i påfølgende VM.

Ny trener ble Sven-Göran Eriksson, som hadde en toårskontrakt.[12] Eriksson tok dermed over rett før VM-kvalifiseringen. Det begynte med to enkle seire over Belize, før de startet gruppespillet med tre seire. Så gikk det svakere med bortetap for Jamaica, uavgjort borte mot Canada og tap for Honduras borte, kom Mexico seg videre bare på målforskjell foran Jamaica. I fjerde runde begynte Mexico med 0-2 mot USA, men slo Costa Rica med samme sifre. Etter at de tapte 1-3 for Honduras, var imidlertid Erikssons dager som trener for Mexico talte.[13]

Javier Aguirre ble hentet tilbake igjen, og han fikk ingen god start med tap for El Salvador den 6. juni. Fire dager senere vant imidlertid Mexico igjen, nå over Trinidad og Tobago. Måneden etter, i juli 2009, var det Gold Cup igjen, og Mexico kom i en overkommelig gruppe med Nicaragua, Guadalope og Panama. Mexico vant over Nicaragua, spilte uavgjort mot Panama og slo Guadalope. Som gruppevinner møtte Mexico Haiti i kvartfinalen og vant 4-0. Deretter møtte de Costa Rica og gikk videre på straffesparkkonkurranse. I finalen møtte de USA i New Jersey og vant hele 5-0. Dette er per 2015 den største seieren i Gold Cups historie.

I VM-kvalifiseringen fortsatte Mexico seiersmarsjen, og vant fire av de fem gjenværende kampene. Dermed var Mexico kvalifisert til VM i Sør-Afrika. Mexico havnet i en tøff gruppe med Frankrike, Uruguay og vertene, Sør-Afrika, ganske likt Mexicos gruppe i 1966, da de møtte vertene fra England i tillegg til Frankrike og Uruguay. Det gikk bedre i denne versjonen. Det ble uavgjort 1-1 mot Sør-Afrika, mens Mexico fikk et mål hver av evigunge Blanco og ferske og lovende Javier Hernández mot Frankrike i en 2-0-seier. Det ble tap for Uruguay, men det holdt såvidt til avansement på bekostning av vertene. I åttendedelsfinalen ble igjen Argentina for sterke, og Mexico tapte 1-3, også her med Hernández som målscorer. Aguirre gikk dermed av igjen.

2010–2014: Fram til VM i Brasil rediger

Det ble litt rot i begynnelsen da Aguirre skulle erstattes. Først var Meza tilbake i én trningskamp (uavgjort mot Spania) før Efraín Flores tok over i to treningskamper til (seier over Colombia og uavgjort mot Venezuela). Så ble det José Manuel de la Torre som ble fast trener i 2011. Den første utfordringen til Mexico var Gold Cup 2011. Mexico vant den første kampen 5-0 mot El Salvador med Hernández som tremålsscorer. Deretter vant de 5-0 over Cuba med Hernández og Giovani dos Santos som tomålsscorere. Til slutt slo de Costa Rica 4-1. Som gruppevinner møtte de Guatemala og vant 2-1 med Hernández som matchvinner. Han scoret også da Mexico slo Honduras is semifinalen etter ekstraomganger. I finalen møtte Mexico USA, og lå under 0-2 tidlig før Pablo Barrera scoret to og Andrés Guardado og dos Santos scoret ett hver slik at Mexico ble Gold Cup-vinner med 4-2. Ni dager etter finalen i Gold Cup spilte Mexico Copa América, og stilte med et U22-lag som tapte alle de tre kampene med ett mål.

Mexico fortsatte å imponere, og vant samtlige kamper i gruppespillet i VM-kvalifiseringens tredje runde. Med fem uavgjort og en seier i de første seks kampene gikk det imidlertid ikke bra. I Confederations Cup i juni 2013 gikk det heller ikke all verden, med tap for Brasil og Italia. Seier for Japan holdt ikke, og Mexico var ute av turneringen. I Gold Cup 2013 i juli gikk det ikke all verden heller: de tapte for Panama, men slo Canada og Martinique i gruppespillet, med Marco Fabián som målscorer i alle de tre kampene. I kvartfinalen slo de Trinidad og Tobago før de igjen tapte 1-2 for Panama i semifinalen. Tilbake i kvalifiseringen tapte Mexico hjemme for Honduras, og dette gjorde at de la Torre fikk sparken.[14] Luis Fernando Tena ble trener i én kamp, der Mexico tapte 0-2 for USA, og Víctor Manuel Vucetich ble trener i to kamper, tap og seier mot Costa Rica, før Miguel Herrera tok over. Herrera spilte i Mexicos to kvalifiseringskamper mot New Zealand, og under Herrara vant Mexico 5-1 hjemme og 4-2 borte med Oribe Peralta som femmålsscorer over to kamper.

Dermed var Mexico videre til VM i Brasil. De havnet i gruppe med Kamerun, Kroatia og Brasil. Mexico slo Kamerun 1-0, spilte uavgjort mot hjemmefavorittene og slo Kroatia 3-1. I åttendedelsfinalen møtte de Nederland. Etter en kjedelig førsteomgang, tok Mexico ledelsen 1-0 tidlig i andre omgang, og holdt den til det gjensto to minutter. Da utliknet Wesley Sneijder til 1-1, og på overtid fikk Nederland en omdiskutert straffe som Klaas-Jan Huntelaar omsatte.[15][16]

Mexcio var med i Copa América 2015, der de endte sist i sin gruppe etter uavgjort mot Bolivia og Chile og tap for Ecuador. Mexico stilte med bare sju av de 23 som kom til åttendedelsfinalen i 2014.[17] Herrera innrømmet at det ikke hadde gått etter planen, men at han fokuserte på Gold Cup 2015, der han ville få hjelp fra spillere i europeiske ligaer.[18]

Hjemmebane, drakt og kallenavn rediger

Mexico spiller de aller fleste kampene sine på Estadio Azteca i Mexico by, men enkelte kamper, gjerne vennskapskamper, spilles også andre steder. Laget har spilt mesteparten av tiden sin med grønne overdeler og hvite bukser, og ofte omvendt eller med dominant hvitt som bortedrakter. Kallenavnet er i hovedsak «El Tri» etter trikoloren deres, men «La Verde» (den grønne) bruke også.

Hjemmebane rediger

 
Estadio Azteca regnes som hovedbanen til Mexico, og brukes klart oftest.

Estadio Azteca er den klart oftest brukte hjemmebanen. I 2014 ble alle kvalifiseringskampene hjemme spilte på Azteca bortsett fra én, i Estadio TSM Corona og Torréon. I 2010 var det Estadio Víctor Manuel Reyna i Tuxtla Gutiérrez og Estadio Universitario og Monterrey som var unntakene fra Azteca-regelen.

Dette var annerledes allerede under kvalifiseringen til VM i 2006, der flere andre stadion ble brukt, da Estadio Alfonso Lastras i San Luis Potosí, Estadio Hidalgo i Pachuca de Soto, Estadio Cuauhtémoc i Puebla de Zaragoza og Estadio Tecnológico i Monterrey. I tillegg er også baner som for eksempel Estadio Victoria i Aguascalientes by blitt brukt til vennskapskamper.

Drakt rediger

Mexico har i hovedsak hatt grønne drakter med hvite shorts og røde sokker i mesterskap siden 1958. I perioden før 1958 hadde de vinrøde drakter.[19] Grønn-hvit-rød holdt seg til Adidas lanserte Mexicos 2015-drakter som helvsorte hjemme og helhvite borte i 2015.[20] Adidas forklarte dette delvis med uttrykket «El Verde Lleva en el Corazon», det grønne bærer man i hjertet, og logoen til Mexicos fotballforbund er i grønt i øvre høyre hjørne.

Det er imidlertid gitt signaler om at Mexico kommer til å gå tilbake til grønne drakter i 2016[21]

Historiske drakter rediger

Mexicos drakter i denne oversikten er hentet fra deres drakter i VM.[22] Betegnelsene «Hjemme», «Hjemme 2» og «Borte» indikerer drakten, ikke hvor de spilte. Hjemme 2 signaliserer en modifisert hjemmedrakt, som oftest annerledes shorts. Ubrukte bortedrakter tas ikke med.

VM 1930 VM 1950 VM 1954 VM 1958 VM 1962
     
 
 
Hjemme
     
 
 
Hjemme
     
 
 
Hjemme
     
 
 
Hjemme
     
 
 
Hjemme
     
 
 
Borte
mot samtlige mot samtlige Mot samtlige mot samtlige Mot Brasil
og Spania
mot Tsjekkoslovakia
VM 1966 VM 1970 VM 1978
     
 
 
Hjemme
     
 
 
Borte
     
 
 
Hjemme
     
 
 
Borte
     
 
 
Hjemme
     
 
 
Borte
mot Uruguay mot Frankrike
og England
mot Sovjetunionen
og El Salvador
Mot Belgia og Italia mot Vest-Tyskland
og Polen
mot Tunisia
VM 1986 VM 1994 VM 1998
     
 
 
Hjemme
     
 
 
Borte
     
 
 
Hjemme
     
 
 
Borte
     
 
 
hjemme
     
 
 
Borte
Mot Belgia, Irak og
Vest-Tyskland
Mot Paraguay
og Bulgaria
mot alle bortsett
fra Italia
mot Italia Mot Sør-Korea
og Tyskland
mot Belgia og
Nederland
VM 2002 VM 2006 VM 2010
     
 
 
Hjemme
     
 
 
Borte
     
 
 
Hjemme
     
 
 
Borte
     
 
 
Borte
     
 
 
Hjemme
Samtlige kamper Ikke brukt mot Iran og
Argentina
mot Angola
og Portugal
Mot samtlige bortsett
fra Sør-Afrika
mot Sør-Afrika
VM 2014 2015
     
 
 
Hjemme
     
 
 
Borte
     
 
 
Hjemme
     
 
 
Borte
mot samtlige bortsett
fr Brasil
mot Brasil

Kallenavn rediger

Mexicos kallenavn er som oftest «El Tri». Dette er en forkortelse for «trikoloren», altså den meksikanske trikoloren i grønt, hvitt og rødt. Mindre brukt er «Los Aztecas»[23] Også «la verde» (de grønne) brukes fra tid til annen.[24] To av de tre kallenavnene går på drakten og flaggets farger, og kan forklare hvorfor Adidas valgte å si at man har det grønne i hjertet (se Drakter).

Særtilfellet Mexico rediger

Mexico har en rekke trekk som gjør at de skiller seg ut fra flere andre lag. Et av dem er at som med i CONCACAF, har de relativt beskjeden konkurranse. På FIFA-rankingen er de som oftest rangert som det nest beste laget i CONCACAF etter USA eller Costa Rica. De var også regnet som best i CONCACAF så sent som juli 2013.[25] Dermed bør det være enkelt for dem å kvalifisere seg til VM.

Samtidig har Mexico et beskjedent antall stjerner. Til VM i 2014 hadde de ingen spillere på et lag som endte i topp fem i engelsk Premier League (Hernández' Manchester United endte på sjuendeplass), spansk Primera División (dos Santos' Villarreal CF endte på sjetteplass, og Javier Aquino ble utlånt fra Villareal til Rayo Vallecano etter VM), en fra tysk bundesliga (Andrés Guardado ble lånt ut til Bayer 04 Leverkusen, men fikk bare fire kamper), ingen fra fransk Ligue 1 (Guillermo Ochoas AC Ajaccio rykket ned det året) og ingen i det hele tatt fra italiensk liga. Femten av de 23 spillerne i VM-troppen i 2014 var fra hjemlig liga. I 2010 hadde de Rafael Márquez, som hadde fjort stor suksess i FC Barcelona, Carlos Vela, som formelt spilte for Arsenal FC enda han som oftest var lånt ut til klubber i andre land eller lenger nede i systemet og Ricardo Osorio, som var på vei ut av VfB Stuttgart. I 2006 og 2002 var det bare fire av de 23 som spilte utenfor Mexico. Dette skyldes delvis en lang tradisjon for at meksikansk fotball har hatt et stemoderlig forhold til spillere som drar utenlands.[26]

Mexico er også et markant hjemmelag. Da de la Torre tapte for Honduras hjemme i 2013, brøt han en lang rekke der Mexico var ubeseiret i VM-kvalifisering. Sist det skjedde, var i 2001 mot Costa Rica. Det var også hjemme i 1970 at Mexico begynte å bli bedre, og i 1986 at de for hittil eneste gang kom seg videre fra første utslagsrunde. Sven-Göran Eriksson fikk kritikk blant annet fordi laget framsto som ukoordinerte og temperamentsfulle.[27] Det er også blitt foreslått at spillerne mangler stolthet over å spille for laget, at hele trenerstaben må byttes ut og at strategien er forutsigbar.[28]

Mexicos spillestil er en slags blanding mellom den fysiske, nordamerikanske stilen og en mer ballorientert søramerikansk stil.[29] Spillestilen er ikke nødvendigvis foranderlig, og de forandrer den i liten grad for å få bedre resultater.[30] Mexico har i de siste årene åpnet opp både for at spillere utenlands kan få spille på landslaget og for nye imupulser.[26] Likevel er det hittil ingen klare tegn til at Mexico har forandret eller utviklet spillestilen i takt med forandringene i verden for øvrig.

Der land som for eksempel Spania har et mer stoisk forhold til VM-resultater, er Mexico ikke ukjent med å finne eksterne forklaringer på hvorfor det gikk så dårlig: I 1994 klaget spillerne på at trener Miguel Mejía Barón ikke hadde byttet spillere mot Bulgaria, i 1998 klaget en av spillerne på meksikanske fans, i 2002 klaget treneren på USA både generelt og spesifikt på kampen, i 2006 var det at dommerne ga Argentina fordeler og i 2014 var det at Arjen Robben falt lett, på dommeren og på at «alle var mot Mexico».[31] Klagene kan ha sammenheng med at trenere levnes liten tiltro. Mexico har også hyppige trenerbytter, med Ricardo La Volpe som eneste som har hatt jobben mer enn to år de siste 30 årene. På den tiden har de hatt 27 trenerbytter, om enn noen har vært midlertidige trenere, og 22 forskjellige trenere. Manglende kontinutitet kan derfor være et problem.

Rivalisering rediger

Mexico har klart størst rivalisering mot USA. Dette skyldes historiske forhold, som krig, okkupasjon og annektering, immigrasjon, kulturforskjeller og en rekke andre forhold. Denne rivaliseringen er sterkt dominerende, men det eksisterer også en voksende rivalisering mot Argentina.

USA rediger

 
USA, her representert ved supportergruppen Sam's Army, er Mexicos store rival.

Mexicos dominerende rivalisering er mot USA. Der Mexico har vært konsekvente i å være middelmådige, har USA variert fra bronsefinale i det første VM til ikke å komme med i andre til kvartfinale i 2002, sistnevnte på bekostning av nettopp Mexico.

På tross av at USA vant den første kampen lagene imellom, i Roma foran VM i 1934, var Mexico lenge klart bedre, og for USA handlet rivaliseringen om å kutte ned på avstanden. Siden seieren i 1934 tok det 46 år før USA slo Mexico igjen. I senere tid er avstanden så liten at det er langt tettere oppgjør.[32]

En annen grunn til rivalisering er at de to landene dominerer stort i Gold Cup. Mexico har seks seire, USA har fem (Mexico har også tre seire i forgjengeren, CONCACAF-mesterskapet). Den ene gangen et annet lag, Canada, vant, gikk begge lagene ut i åttendedelsfinalen. Av de tolv finalene i Gold Cup har fem vært mellom USA og Mexico, med en amerikansk og fire meksikanske seire. Mexico har de to store seirene (4-0 i 1991 og 5-0 i 2009). I tillegg til finalene har de to lagene bare møttes en gang i Gold Cup før 2015-mesterskapet, da USA slo ut Mexico i 1991.

Det er flere grunner til rivalisering. Det historiske, de to landenes kompliserte forhold til hverandre, kampen om dominans (i CONCACAF), kampen om spillere og kampen om lojalitet. Den første handler om hvilket land som domierer i CONCACAF, den andre handler om talentfulle spillere med meksikansk avstamning i USA og hvilket landslag de ender opp i og det tredje handler om at mange supportere på USAs hjemmebane støtter Mexico.[33][34]

Argentina rediger

Enda USA har klart større appell, har også Argentina dukket opp som en rival. Rivaliseringen handler om at Mexico er blitt slått ut mange ganger av albiceleste.[35] Særlig har Argentina slått ut Mexico fra VM både i 2006 og 2010. Enda Tyskland slo ut Mexico både i Mexicos store VM i 1986 og 1998, har aldri dette blitt en rivalisering av rang. Det er få tegn til at Argentina anser Mexico som en rival.

Nåværende tropp rediger

Oppdatert 22. november 2022. Mexicos tropp til VM i fotball 2022 i Qatar fra 20. november 2022 til 18. desember 2022.[36]

Nr. Posisjon Spiller
1   K Alfredo Talavera (Juárez)
2   F Néstor Araujo (América)
3   F César Montes (Almería)
4   F Edson Álvarez (West Ham)
5   F Johan Vásquez (Genoa)
6   F Gerardo Arteaga (Genk)
7   MB Luis Romo (Monterrey)
8   MB Carlos Rodríguez (Cruz Azul)
9   A Raúl Jiménez (Fulham)
10   A Alexis Vega (Chivas)
11   A Rogelio Funes Mori (Monterrey)
12   K Rodolfo Cota (León)
13   K Guillermo Ochoa (Salernitana)
Nr. Posisjon Spiller
14   MB Érick Gutiérrez (PSV)
15   F Héctor Moreno (Monterrey)
16   MB Héctor Herrera (Houston Dynamo)
17   A Orbelín Pineda (AEK Athen)
18   MB Andrés Guardado   (Club León)
19   F Jorge Sánchez (Porto) (lån Ajax)
20   A Henry Martín (América)
21   MB Uriel Antuna (Cruz Azul)
22   A Hirving Lozano (PSV)
23   F Jesús Gallardo (Monterrey)
24   MB Luis Chávez (Pachuca)
25   MB Roberto Alvarado (Chivas)
26   F Kevin Álvarez (Pachuca)

Andre spillere rediger

Spillere som har vært med i landslagstroppen de siste 12 månedene.

Nr. Posisjon Spiller

Meritter rediger

TURNERING GULL SØLV BRONSE
CONCACAF Gold Cup 7 1 3 (2 delt)
CONCACAF-mesterskapet 3 1 2
Copa América 0 2 3

VM-resultater rediger

VM Resultat
1930 Takket ja til VM-invitasjon, utslått i gruppespillet
1934 Utslått i kvalifisering til VM
1938 Trakk seg fra kvalifisering til VM
1950 Kvalifisert til VM, utslått i gruppespillet
1954 Kvalifisert til VM, utslått i gruppespillet
1958 Kvalifisert til VM, utslått i gruppespillet
1962 Kvalifisert til VM, utslått i gruppespillet
1966 Kvalifisert til VM, utslått i gruppespillet
1970 Automatisk kvalifisert til VM, utslått i kvartfinale
1974 Utslått i kvalifisering til VM
1978 Kvalifisert til VM, utslått i gruppespillet
1982 Utslått i kvalifisering til VM
1986 Automatisk kvalifisert til VM, utslått i kvartfinale
1990 Utestengt fra kvalifisering til VM
1994 Kvalifisert til VM, utslått i åttendedelsfinale
1998 Kvalifisert til VM, utslått i åttendedelsfinale
2002 Kvalifisert til VM, utslått i åttendedelsfinale
2006 Kvalifisert til VM, utslått i åttendedelsfinale
2010 Kvalifisert til VM, utslått i åttendedelsfinale
2014 Kvalifisert til VM, utslått i åttendedelsfinale
2018 Kvalifisert til VM, utslått i åttendedelsfinale
2022 Kvalifisert til VM, utslått i gruppespillet

Teknisk oversikt med trenere rediger

År Trener
1923   Adolfo Frías Beltrán
1928   Alfonso Rojo de la Vega
1930   Juan Luque de Serrallonga
1934   Rafael Garza Gutiérrez
1935   Alfred C. Crowle
1937–1938   Rafael Garza Gutiérrez
1947   György Orth
1948   Abel Ramírez Herrera
1949   Rafael Garza Gutiérrez
1950   Octavio Vial
1952   Antonio López Herranz
1953   Horacio Casarín
1953-1954   Antonio López Herranz
1957   Ignacio Trelles
1957-1958   Antonio López Herranz
1959   Fernando Marcos
1960–1962   Ignacio Trelles
1963   Árpád Fekete
1965–1969   Ignacio Trelles
1969   Diego Mercado
1968–1970   Raúl Cárdenas
1970–1973   Javier De la Torre
1974   Ignacio Jáuregui
1975–1976   Ignacio Trelles
1977–1978   José Antonio Roca
1979   José Moncebáez
1979   Gustavo Peña
1979–1981   Raúl Cárdenas
1983–1986   Bora Milutinović
1987–1989   Mario Velarde
1989   Alberto Guerra
1990–1991   Manuel Lapuente
1990–1991   Ignacio Trelles
1991   Luis Fernando Tena
1991–1992   César Luis Menotti
1992   Cayetano Rodríguez
1993   Ricardo Ferretti
1993–1995   Miguel Mejía Barón
1995–1997   Bora Milutinović
1998–2000   Manuel Lapuente
1999   Gustavo Vargas
1999   Mario Carrillo
2000–2001   Enrique Meza
2001–2002   Javier Aguirre
2002–2006   Ricardo La Volpe
2006–2008   Hugo Sánchez
2008   Jesús Ramírez
2008–2009   Sven-Göran Eriksson
2009–2010   Javier Aguirre
2010   Enrique Meza
2010   Efraín Flores
2011–2013   José Manuel de la Torre
2013   Luis Fernando Tena
2013   Víctor Manuel Vucetich
2013–   Miguel Herrera

Flest landskamper rediger

# Landskamper Navn Tidsrom Landslagsmål
1 178 Claudio Suárez 26/08·1992 - 24/06·2006 6
2 130 Jorge Campos 20/11·1991 - 19/11·2003 0
3 129 Pavel Pardo 16/06·1996 - 24/06·2006 5
4 121 Ramón Ramírez 04/12·1991 - 15/11·2000 15
5 109 Alberto Aspe García 26/04·1988 - 17/06·2002 21
6 90 Carlos Hermosillo 11/10·1984 - 16/11·1997 35
7 85 Luis Hernàndez 01/02·1995 - 17/06·2002 35
8 84 Luis Alves 01/02·1995 - 14/11·2001 30
8 84 Cuauhtémoc Blanco 01/02·1995 - 25/01·2006 30
8 84 Salvador Carmona 07/02·1996 - 19/06·2005 0
8 84 Duilio Davino 1996 - 2006 2

Flest landslagsmål rediger

# Landslagsmål Navn Tidsrom Landskamper
1 38 Jared Borgetti 05/02·1997 - 24/06·2006 77
2 35 Carlos Hermosillo 11/10·1984 - 16/11·1997 90
2 35 Luis Hernàndez 01/02·1995 - 17/06·2002 85
4 31 Enrique Borja 11/05·1966 - 24/08·1975 65
5 30 Luis Alves 01/02·1995 - 14/11·2001 84
5 30 Cuauhtémoc Blanco 01/02·1995 - 25/01·2006 84
7 29 Luis Flores 1983 - 1993 62
7 29 Postigo García 1991 - 1999 78
7 29 Hugo Sánchez 1977 - 1998 58
10 28 Benjamin Galindo 1983 - 1997 65

Kilder rediger

  1. ^ Side 479, "Mexico: An Encyclopedia of Contemporary Culture and History - Don M. Coerver, Suzanne B. Pasztor, Robert Buffington - Google Books". Books.google.com. Hentet 20. juni 2014
  2. ^ Historia Arkivert 3. april 2015 hos Wayback Machine. (spansk) - Hjemmesiden til det meksikanske fotballforbundet, hentet 20. juni 2015
  3. ^ Snapshot 1934: How “USA vs. Mexico” Was Birthed….in Rome Arkivert 20. juni 2015 hos Wayback Machine. - The Shin Guardian, 9. august 2011, hentet 20. juni 2015
  4. ^ The national deception Arkivert 22. juni 2015 hos Wayback Machine. Futmex Source 8. oktober 2013, hentet 21. juni 2015
  5. ^ Kim Marki: VM i fotball 1994 - Fotballen.eu, hentet 23. juni 2015
  6. ^ Group E 1994 - Goal.com, hentet 23. juni 2015
  7. ^ Bulgaria has winning touch at shootout time - New York Times 6. juli 1994, hentet 24. juni 2015
  8. ^ Honduras - Mexico un clásico naciente de CONCACAF - Goal.com, 17. mars 2013, hentet 25. juni 2015
  9. ^ Hugo Sanchez fired as coach of Mexican national soccer team - The Monitor, 1. april 2008, hentet 27. juni 2015
  10. ^ Sanchez dismissed as Mexico's coach - LA Times, 1. april 2008, hentet 27. juni 2015
  11. ^ Mexico fires soccer coach Hugo Sanchez - Seattle Times, 2. april 2008, hentet 27. juni 2015
  12. ^ Eriksson appointed Mexico coach - BBC, 3. juni 2008, hentet 27. juni 2015
  13. ^ Sven Goran Eriksson sacked as Mexico coach - Goal.com, 2. april 2009, hentet 27. juni 2015
  14. ^ Mexico fires Jose Manuel 'Chepo' de la Torre - USA Today 7. september 2013, hentet 28. juni 2015
  15. ^ Nederland til kvartfinalen etter utrolig opphentning - Dagbladet 29. juni 2014, hentet 28. juni 2015
  16. ^ Matchvinner Huntelaar: – Den beste rusen som finnes - NRK.no 29. juni 2014, hentet 28. juni 2015
  17. ^ Mexico unveils Copa America roster - CONCACAF 12. mai 2015, hentet 28. juni 2015
  18. ^ Soccer-Mexico turn eye to Gold Cup after Copa America failure - Reuters/Yahoo Sport, 21. juni 2015, hentet 28. juni 2015
  19. ^ Mexico Kit Change from Green to Black Leaves Supporters Baffled Bleacher Report 30. januar 2015, hentet 28. juni 2015
  20. ^ Mexico unveil new kits, will not wear green shirts SB Nation 30. januar 2015, hentet 28. juni 2015
  21. ^ El Tri volverá a 'la verde' en 2016 - edio Tiempo, 20. april 2015, hentet 28. juni 2015
  22. ^ World Cup Index Historical Kits, hentet 28. juni 2015
  23. ^ Football Team Nicknames - Top End Sports, hentet 28. juni 2015
  24. ^ Croatia 1 - Mexico 3: Man Utd's Hernandez secures win for La Verde - Daily Star, 23. juni 2014, hentet 28. juni 2015
  25. ^ Men's Ranking, 04 July 2013 CONCACAF Arkivert 30. juni 2015 hos Wayback Machine. - FIFA.com
  26. ^ a b Mexico goes global with makeup of national soccer team LA Times 28. mars 2015, hentet 28. juni 2015
  27. ^ Mexico tell Sven-Goran Eriksson to pack his sombrero and leave - The Guardian, 3. april 2009, hentet 28. juni 2015
  28. ^ Karla Villegas Gama: What is wrong with El Tri - Bleacher Report, 11. september 2013, hentet 29. juni 2015
  29. ^ The Beauty of Mexican Soccer Soccer Academy, hentet 28. juni 2015
  30. ^ An American perspective on Mexican soccer Arkivert 1. juli 2015 hos Wayback Machine., 10. juni 2015, hentet 28. juni 2015
  31. ^ Who Mexico Has Blamed for Each of Its Six Straight Knockout Round Losses - Slate 29. juni 2014, hentet 28, juni 2015
  32. ^ Circumstances have evolved, but USA-Mexico remains a special rivalry - Sports Illustrated, 15. april 2015, hentet 28, juni 2015
  33. ^ Greg Lalas: Commentary: Why Mexico-USA is the best rivalry in international soccer MLS.com 26. mars 2013, hentet 28. juni 2015.
  34. ^ Noah Davis Davis: Why U.S.-Mexico is soccer's greatest rivalry - 3. februar 2009, hentet 28. juni 2015
  35. ^ World Cup 2010: Mexico's great love-hate relationship with Argentina - The Guardian, 26. juni 2010, hentet 23. januar 2013
  36. ^ Her er alle troppene til fotball-VM i Qatar

Eksterne lenker rediger