Vaskebjørn

Vaskebjørn
Vanlig vaskebjørn (Procyon lotor)
Vanlig vaskebjørn (Procyon lotor)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Procyon lotor
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: Vaskebjørn, vanlig vaskebjørn, nordlig vaskebjørn
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Rovpattedyr
Familie: Halvbjørnfamilien
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: Skog og jungel
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for vaskebjørn
rød – naturlig utbredelse
blå – innført av mennesker

Vaskebjørn (Procyon lotor) er et lite rovpattedyr i halvbjørnfamilien som holder til i skogområdene fra Canada til Panama. Arten er den mest vanlige av alle halvbjørnene. Arten listes ikke her med underarter, men mange taksonister regner flere av de andre medlemmene av gruppen / underfamilien vaskebjørner (Procyoninae) som nettopp underarter av Procyon lotor.

Vaskebjørner er grå over det meste av kroppen. De har karakteristiske mønstre i ansiktet og halen. Kroppslengden er på omkring 55 cm og halens lengde er omkring 30 cm. Et kjennetegn på vaskebjørn er at rovtannen er mindre spiss og mindre utviklet enn hos andre rovdyr som er mer spesialiserte kjøttetere. De oppholder seg mest i skogområder. De klatrer i trær. Den oppholder seg også i nærheten av vann hvor den fanger fisk. I områdene lengst mot nord sover vaskebjørner vintersøvn.

Vaskebjørner anses iblant som skadedyr. Noen steder har de vært beryktet for tyveri av hønseegg. Vaskebjørner har også vært holdt i fangenskap, og de har kunnet bli svært tamme. Skinnet deres er ettertraktet, og kan nyttiggjøres på flere måter.

Vaskebjørnens paring foregår vanlig vis i januar/februar gjerne i hule trestammer og huler, de får kull på 4 til 5 unger og føder i april/mai

Vaskebjørner spiser blant annet smådyr som lever i vann, insekter, mark, fugleegg og også bær og frukt.

Forvillede bestander av vaskebjørn finnes i Japan, Kaukasia og Tyskland med tilgrensende områder. Det er flere udokumenterte rapporter om forvillede vaskebjørner i Norge tilbake til 1945. To sikre observasjoner ble gjort i Fana ved Bergen i 2004. Det ene dyret ble skutt, og det andre er forsvunnet. Arten er ikke funnet i Norge i ettertid. I Norsk svarteliste 2007 ble vaskebjørn vurdert til høy risiko, men i Fremmedartslista 2018 er den vurdert til å være en dørstokkart med lav risiko på grunn av lite invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger