Vasilij Trediakovskij

russisk poet og litteraturteoretiker
Vasilij Trediakovskij
Trediak2.jpg
Født22. februar 1703[1]
Astrakhan[2][1][3]Rediger på Wikidata
Død6. august 1769[3]Rediger på Wikidata (66 år)
St. Petersburg[4][2][5]Rediger på Wikidata
Gravlagt Smolensk kirkegårdRediger på Wikidata
Barn Lev Vasilevitsj Tredyakovskij,Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Paris, Sorbonne (17271730)[1], Slavisk-gresk-latinsk akademi (17231726)[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker, skribent, oversetter, leksikografRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmetRediger på Wikidata
Medlem av Det russiske vitenskapsakademi, Vitenskapsakademiet i St. PetersburgRediger på Wikidata

Vasilij Kirillovitj Trediakovskij (russisk: Василий Кириллович Тредиаковский; født 22. februarjul./ 5. mars 1703greg. i Astrakhan, død 6. augustjul./ 17. august 1769greg. i St. Petersburg) var en russisk dikter og litteraturteoretiker som regnes til grunnleggerne av klassisk russisk litteratur.[6]

Liv og virkeRediger

Trediakovskij, som var sønn av en fattig prest, ble den første ikke-adelige som den russiske stat finansierte en humanistisk utdannelse i utlandet for. I årene 1727 til 1730 studerte han filosofi, lingvistikk og matematikk ved Sorbonne i Paris.[6] Snart etter at han var vendt tilbake til Russland ble han utnevnt til sekretær ved Det russiske vitenskapsakademiet og ble de facto hoffpoet.

I 1733 fikk Trediakovskij en akademisk lærerpost russisk og i 1745 professortittel. Han publiserte en metodebok for å skrive dikt på russisk i 1735,[7] i denne boka ble litterære sjangre som sonett, rondeau, madrigal og ode for første gang diskutert i russisk litteratur. I 1748 kom en bok om ortografi,[8] det var den første studien av det russiske språkets fonetiske struktur. Trediakovskij gav i 1752 ut et verk som gikk inn for dikteriske reformer.[9]

Samtidig var Trediakovskij en produktiv oversetter av klassiske forfattere, middelalderens filosofer og av fransk litteratur. Oversettingene hans vakte ofte sensorenes mishag og han falt snart i unåde hos sine overordnede i Akademiet og i konservative hoffkretser. I 1759 ble han ekskludert fra Akademiet. Hans siste store verk var en oversetting av François Fénelons Les aventures de Telemaque i 1766.

Vurdering og ettermæleRediger

Trediakovskijs verk kjennetegnes av overgangen fra syllabiske til metriske strofer, noe som står bedre til klangen i det russiske talemålet. Som poet hører han ikke til de mest betydelige og som språkforsker er han preget av sjåvinistiske synspunkter, for øvrig i likhet med sin samtidige, Mikhail Lomonosov. Trediakovskij hadde likevel et godt øre for det russiske språket og var en framstående versteoretiker.[10]

Trediakovskijs samlede skrifter, med blant annet oder, leilighetsdikt og språk- og versstudier ble utgitt i 1752 og 1849. I 1873 gav Pjotr Pekarskij ut en biografi om ham.[10]

LitteraturRediger

Referanser og noterRediger

  1. ^ a b c d Concise Literary Encyclopedia
  2. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Тредиаковский Василий Кириллович, 26. feb. 2017
  3. ^ a b Q21752595
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  5. ^ Concise Literary Encyclopedia, ­Тредиаковский, http://feb-web.ru/feb/kle/kle-abc/ke7/ke7-6072.htm
  6. ^ a b Berlin, Isaiah (2008). Russian Thinkers. Penguin Classics. s. 379–380. ISBN 978-0-14-144220-4. 
  7. ^ Новый и краткий способ к сложению российских стихов, dvs «En ny or hurtig metode for å skrive russiske dikt»
  8. ^ Разговор об орфографии ,dvs «En diskusjon om ortografien»
  9. ^ О древнем, среднем и новом стихотворении российском, dvs «Om eldre, midlere og nyere russisk diktekunst»
  10. ^ a b Tredjakovskij, Vasilij Kirillovitj i Nordisk familjebok (2. utgave, 1919)

Eksterne lenkerRediger