Pjotr Pekarskij

russisk litteraturviter

Pjotr Petrovitsj Pekarskij (1828–1872) var en russisk litteraturviter.

Pjotr Pekarskij
Født19. mai 1827[1][2]Rediger på Wikidata
Ufa Governorate (Guvernementet Orenburg, Det russiske keiserdømmet)
Død12. juli 1872[3][1]Rediger på Wikidata (45 år)
Pavlovsk (Det russiske keiserdømmet, Guvernementet Sankt Petersburg)[3]
BeskjeftigelseFilolog, historiker, bibliograf, litteraturhistoriker Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet føderale universitetet i Kazan[1]
FarPeter Pekarskij[1]
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
GravlagtNovodevichy kirkegård[1]
Medlem avVitenskapsakademiet i St. Petersburg (akademisk grad: akademimedlem)[4][1]
Utmerkelser2. klasse av Sankta Annas orden

Liv og virke rediger

Pekarskij ble i 1863 adjunkt i det russiske vitenskapsakademiet og ble medlem i 1864. På bakgrunn av arkivstudier skrev han de kulturhistoriske arbeidene Marki de Chétardie (1862) med interiører fra tsarinaene Annas og Elisabeths tid og Dopolnenija k istorii masonstva v Rossii (1868, «Bidrag til det russiske frimureriets historie»).

Pekarskijs fremste verk er Nauka i literatura pri Petrě velikom (1862) og Istorija Akademii nauk, det russiske vitenskapsakademiets historie, i to deler til 1764 (1870-73). Andre skrifter er Misterii i starinnyj teatr v Rossii (1857, «Mysteriene og det gamle russiske teateret»), Predstaviteli kievskoj utjenosti v XVII věkě (1862, omtrent «Lærde personer fra Kiev på 1600-tallet») og Materialy dlja istorii Zurnalnoj i literaturnoj dějatelnosti Ekateriny II (1863, «Materiale til historien om Katarina IIs publisistiske og litterære virksomhet»).

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f Russkij biografitsjeskij slovarj, 1896—1918[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Пекарский Петр Петрович[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978)[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus-Efron leksikon[Hentet fra Wikidata]

Kilder rediger