Vangestadloftet
Vangestadloftet er et middelalderloft på gården Nordre Vangestad i Flesberg i Numedal.[1] Det er bygd ca. 1300. Bygget er laftet med både findalslaft og raulandslaft, to teknikker som begge ble brukt i middelalderen.[1] Tømmerkjernen har stokker med høyt ovalt tverrsnitt i underdelen og rundt tverrsnitt i overdelen. Findalslaftet tyder på at loftet ble oppført på 1200-tallet, mens portalutformingen tyder på 1400-tallet. Johan Meyer antydet omkring år 1500. Beitskiene er felt inn i tømmerstokkene på samme måte som i Kravikloftene. Loftet har oversval på fire sider noe som er uvanlig i Numedal. Svalgangen i underetasjen ble tilføyd på 1700-tallet.[2] I Telemark er det vanlig svalgang på fire sider, mens i Numedal er loftene som regel uten svalgang på baksiden.[3] Svalgangene har vegger av stavverk.[4] Det eldste treverket av furu skriver seg fra 1300-tallet.[5] De eldste svalgangene har som regel slanke hjørnstolper som Vangestadloftet. Mange loft ble endret eller fornyet på 1600-1700-tallet, særlig svalgangene var utsatt for forfall i vær og vind.[6] Det har opprinnelig vært soverom i 2. etasje.
Det er inngangsportaler i begge etasjene. På portalen i 2. etasje er det et utskåret mannshode og to ormer. Dette skal kanskje forestille «Gunnar i ormegården» som nevnes i heltekvadet om Sigurd Fåvnesbane og som også finnes i Uvdal stavkirke.[1] Portalene viser en ansiktsmaske symmetrisk flankert av ormefigurer[2][7] og motivet ligner det tilsvarende i Gol stavkirke. Portalene har dobbeltbuet overligger og regnes som en tidlig stil overtatt fra stavkirkene. Denne stilen ble forlatt og portalen begrenset til to beitskier som var tilstrekkelig for å binde sammen tømmerstokkene (overliggeren har ingen funksjon i et laftet tømmerbygg). Pilastrene på beitskiene minner om Vågå kirke fra tidlig 1100-tall.[3] Novene danner en kurve med overgang til utkraging som bærer svalgangen oppe.[8] Loftet ble beskrevet første gang av Nicolay Nicolaysen.[3]
Roar Hauglid antok at overdelen opprinnelig var et bur, selv om de nesten identiske portalene oppe og nede tyder på at delene er like gamle. Basert på ovaltømmer antok Hauglid at loftet var fra en gang på 1300-tallet.[9]
Historiske bilder rediger
-
Fra 1949. -
Fra 1929. -
Fra 1939.
Referanser rediger
- ^ a b c Helgesen, Tom (2004). Kulturperler i Buskerud. Forl. Tom & Tom. ISBN 8299568250.
- ^ a b Bugge, Gunnar (1969). Stav og laft i Norge =. Byggekunst.
- ^ a b c Norske bygder. Grieg. 1953.
- ^ Bjerknes, Kristian (1978). Gamle borgerhus i Bergen. Universitetsforlaget. ISBN 8200016811.
- ^ Flatland, Roar (2007). Tradisjonsbasert trebruk. xx#: Trefokus.
- ^ Bugge, Gunnar (1990). Stav og laft i Norge =. Norsk arkitekturforl. ISBN 8275320038.
- ^ Berg, Arne (1989). Norske tømmerhus frå mellomalderen. Landbruksforl. ISBN 8252913008.
- ^ Berg, Arne (1989). Norske tømmerhus frå mellomalderen. Landbruksforl. ISBN 8252913008.
- ^ Hauglid, Roar (1980). Laftekunst. Dreyers forlag. ISBN 8209018507.
Eksterne lenker rediger
- (en) Vangestadloftet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Vangestadloftet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
