Vang kirke (Ridabu)

kirke i Hamar kommune

Vang kirke er en åttekantet kirke fra 1810 i Hamar kommune, Innlandet fylke. Vang kirke er fredet. Den omtales også som «Hedmarkskatedralen» eller «Hedmarksdomen» på grunn av sin størrelse og «Abrahams minde» etter presten som tegnet og fikk den oppført.[1][2] Vang kirke var forbilde for tre kirker vest for Mjøsa: Gamle Hunn, Åmot og Jevnaker.

Vang kirke
Foto: Andrez1
OmrådeHamar
BispedømmeHamar
ProstiHamar domprosti
FellesrådHamar
SognVang
Byggeår1810
Viet tilSt. Clemens
KirkegårdJa
Arkitektur
PeriodeEmpire, nyklassisk
ArkitektAbraham Pihl
TeknikkMur
ByggematerialeStein
TårnI vest
Kirkerommet
PrekestolAnthon Røvik e. tegninger av Arnstein Arneberg
DøpefontAnthon Røvik
AlterEilif Peterssen (1879)
Plasser1000
Beliggenhet
Kart
Vang kirke
60°48′09″N 11°07′58″Ø

Helge Karset omtaler den som Norges mektigste, mest monumentale og vakreste bygdekirke; Carl Schnitler omtaler den som ett av de flotteste kirkebygg i sitt slag.[3]

Vang kirke ble det banebrytende og fornemste, ja praktisk talt eneste kirkelige monument som den nyklassiske stil satte seg på Hedmark.

Kirken ble innviet av biskop Bech 30. november 1810. 25. februar 1814 ble det holdt valg av valgmenn som skulle velge utsendinger fra Hedmarkens amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll.[5] Hamar ble kjøpstad i 1849, men hadde ikke egen kirke og innbyggerne sognet til Vang. Avstanden til Ridau ble ansett som lang og det ble holdt gudstjenester i leide lokaler i den nye byen. Hamar betalte bidrag til Vang kirke for 3-4 benkerader som fortsatt ble brukt av innbyggere i Hamar inntil kjøpstaden fikk egen kirke i 1866.[6] Ingrid Bjerkås, første kvinnelige prest i den norske kirke, ble 1961 ordinert i Vang kirke. Mari Silje og Håkon Samuelsen har siden 2004 arrangert klassisk julekonsert i Vang kirke, som har blitt vist på NRK og i andre land.[7]

Inventar

rediger

I kirken er et malt portrett av Pihl (med Dannebrogsordenen på) utført av hans slektning Johannes Flintoe. Der finnes et portrett av presten Vincent Stoltenberg Bull, utført av hans nevø Matthias Stoltenberg. Det er portretter av sogneprestene Winsnes, Andersen, Hille, Saxe, Frich, Selmer, Stabell og Smith.[4] Mathias Stoltenberg malte også en altertavle (fjernet i 1876) som kopi av altertavlen i Søndeled kirke. Stoltenberg ble gravlagt ved kirken.[8]

Orgelet til kirken ble laget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1967[9] og ble restaurert i 2011.[10] Det opprinnelige prospektet er imidlertid beholdt.

Tidligere kirkebygning

rediger
 
Tegning av kirken som brant i 1804

Den gamle kirken på Vang var også kjent som Klemenskirken siden den var viet til St. Clemens, sjøfarernes og handelsmennenes skytshelgen.[11] Det er uklart om den tidligere Hamar domkirke var sognekirke eller om de fastboende sognet til Vang. Etter raseringen av Hamar i 1567 var kirken på Ridabu den nærmeste.[12]

Den forrige kirken på stedet tok fyr da lynet slo ned i tårnet 8. juli 1804, to timer etter gudstjenesten. Bare murene og tårnfoten sto igjen etter tre timers brann, en del inventar (sølvkalk, oblateske i sølv, døpefat i sølv, sølvmugge, to messehagler, to alterduker, to døpehåndklær) og deler av orgelet ble reddet ut.[3] Det var en korskirke der den midterste delen sto i vest-øst-retningen. Sammen med tårnfoten var den midtre delen den eldste og hadde vært annekskirke for Hamar. Etter at Hamar ble rasert (i 1567) fikk kirken et tilbygg mot sør og senere et tilbygg mot nord slik at det ble en korskirke. Tårnet var 90 alen høyt og tårnets tak var dekket med tjære og bek. De brannskadete murene ble revet i 1805, mens tårnfoten ble gjenbrukt.[13] Gerhard Schøning laget en tegning av korskirken i 1775. Den opprinnelig langkirken fikk tilføyd en fløy på nordsiden i 1675 og en på sørsiden i 1693 - samtidig fikk kirken et våpenhus i mur til erstatning for det tidligere våpenhuset i treverk. Stein til utvidelse av kirken ble til dels hentet fra domkirkeruinene på Hamar. Biskop Herman Trulssons likstein fra domkirken skal ha blitt felt inn i veggen. Nes kirke ble kort tid etter utvidet på samme måte. Tidlig på 1700-tallet var Vang kirke i «usedvanlig» god stand.[14]

Anlegg

rediger
 
Vang kirke og prestegård sett fra sørøst.

Byggearbeidet tok til i august 1805. Det var stedets sogneprest, Abraham Pihl, som tegnet kirken, og som delvis stod for byggeledelsen. Byggmester Svend Aspaas (da 70 år gammel) fra Røros overtok byggeledelsen i 1806 da Pihl var opptatt med å skjøtte sin oppgave som astronomisk observatør. Ifølge Imerslund er det ingen tvil om at Pihl sto for den arkitektoniske utformingen. Aspaas kan ha tatt viktige beslutninger om praktiske løsninger mens Pihl var på reise. Byggearbeidene ble forsinket av krigen med Sverige i 1808, og deretter samarbeidet Pihl og Aspaas om fullføringen. Ifølge Imerslund må det ha vært en prestasjon å få til den store takkonstruksjonen, som i tillegg til å være over 500 m2 uten støtte er så solid at det trolig kan bære det mangedobbelte av tyngden.[3] Ifølge Pihl selv utførte Aspaas arbeidet under Pihls veiledning.[13] Kirken hadde opprinnelig prekestolalter, men er senere ombygd i flere omganger.

Utforming

rediger

Byggverket er en murbygning av pusset naturstein og har med 1000 plasser et av landets største kirkerom. Det fritthengende taket er 25 meter langt og 21 meter bredt, noe som utgjør 540 m2.[3]

 
Fotografi før restaurering og ombygging i 1877.

Kirken var i sin tid modell for byggingen av kirkene på Hunn, Åmot i Torpa og Jevnaker.[15] Rasmussen (1993) oppgir Abraham Pihl som arkitekt også for Jevnaker kirke, selv om Jevnaker kirke ble bygget over 10 år etter at Pihl var død.[16] Pihl blir også oppgitt som arkitekt for Åmot kirke (Nordre Land).[17] Den svenske studenten Sven Nilsson besøkte Vang i 1816 og beskrevet bygget som en "stor korskirke", 40 alen lang og 36 alen bred der den "minste list og vinkel er symmetrisk og dannet etter matematiske regler".[13]

Kirken hadde opprinnelig prekestolalter der prekestolen var plassert rett over alteret, men er senere endret flere ganger. Opprinnelig sto prekestolen høyt over alteret under en baldakin som ble båret av fire store søyler. Kirkerommet fremstår stort og lyst, hadde opprinnelig ikke markert kor. Kirken hadde pulpiturer (innelukkede gallerier) i to etasjer på nordsiden og sørsiden av skipet. Utvendig preges bygget av et stort mansardtak med brutte flater og spisse vindusarker. I 1877 ble kirken restaurert og ombygget under ledelse av arkitekt Paul Due. Prekestolalteret og pulpiturene ble tatt ned. I østveggen der prekestolalteret hadde stått ble det laget en åpning mot et tilbygg med nytt, stort kor. Åpningen ble gjort spissbuet med profileringer. Prekestolen ble satt på hjørnet av koråpningen og tilgjengelig med trapp fra sakristiet[4] Jevnaker, Gamle Hunn og Åmot kirker fikk alle prekestolsalter med baldakin tilsvarende Vang kirkes opprinnelige.[18]

I 1877 ble tårnet med den flate hjelmen revet, også galleri og sakristi ble revet - kor, nytt sakristi, barnedåpsrom, nye galleri og nytt tårn med spir kom opp.[19] Peter Frederik Wergmanns litografi fra 1836 viser kirken i opprinnelig form. Restaureringen i 1954 ble ledet av Arnstein Arneberg.

Prestegård

rediger

Vang prestegård ligger vis-à-vis kirken på nedsiden av riksvei 25. Den brukes ikke lenger som prestegård, men inngår i området til Toneheim folkehøgskole.

Galleri

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ (no) «Vang kirke (Ridabu)». Kirkesøk. Den norske kirke. 
  2. ^ Øygarden, Bjarne (1993). Hedmark : vegviser til kultur og opplevelser. Hedmark fylkeskommune. 
  3. ^ a b c d Imerslund, Knut: To essays om Abraham Pihl. Rapport nr 4/2005. Høgskolen i Hedmark.
  4. ^ a b c Bugge, Anders: Kirkene på Hedmark. Hamar, 1957.
  5. ^ «Arkivverket om valgene i 1814». Arkivert fra originalen 26. februar 2014. Besøkt 26. april 2014. 
  6. ^ Hamar Menighetsråd (1991). Hamar domkirke 125 år. Hamar: Menighetsrådet. 
  7. ^ Arve Henriken (23. november 2010): Kongelig julehilsen til 100 millioner amerikanere. Aftenposten.
  8. ^ Lange, Marit (1981). Menneske og natur i norsk kunst ved midten av 1800-årene: Peder Balke og Matthias Stoltenberg. Oslo: Kunst i skolen. 
  9. ^ Stein Johannes Kolnes (1993). Norsk orgelregister 1328–1992. Førdesfjorden: Organum. s. 207. ISBN 8299295300. 
  10. ^ Det norske orgelselskap
  11. ^ Smith, Magna (1952). Vang kirke og Vang prestegård. Hamar: Vang bondekvinnelag. s. 4. 
  12. ^ Sæther, Tor (1995). Hamar i middelalderen. Hamar: Hedmarksmuseet og Domkirkeodden. 
  13. ^ a b c Krohn, Randi (1989). Hedemarkens geistelige antikviteter. Espa: Lokalhistorisk forlag. ISBN 82-7404-302-5 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  14. ^ Halvorsen, R.W. (1957). Hedmarks historie : første fellesbind. Hamar: Hedmarks historielag. 
  15. ^ Vest-Oppland og Valdres. Oslo: Gyldendal. 1982. s. 383. ISBN 8205131937. 
  16. ^ Imerslund, Knut (2005): To essays om Abraham Pihl. Rapport. Høgskolen i Hedmark.
  17. ^ KA. «Åmot kirke, Nord-Torpa - Kirker i Norge | Kirkesøk». www.kirkesok.no. Besøkt 11. februar 2020. 
  18. ^ Østby, Leif (1986). Norsk kunstnerleksikon : bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. Universitetsforlaget. 
  19. ^ Smith, Magna (1952): Vang kirke og Vang prestegård. Foredrag oktober 1951, trykt og utgitt av Vange Bondekvinnelag.

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger