Les Républicains

fransk konservativt parti

Les Républicains (fransk, «Republikanerne») er et fransk nygaullistisk og konservativt parti. Partiet ble stiftet i 2015 ved en reorganisering av Union pour un mouvement populaire (UMP) og regnes som etterfølgeren til det gamle gaullistpartiet som har vært et av de dominerende partiene i Frankrike etter andre verdenskrig.[2]

Les Républicains
LandFrankrike
Leder(e)Christian Jacob (13. oktober 2019–ingen)
GeneralsekretærAurélien Pradié
Grunnlegger(e)Nicolas Sarkozy
Grunnlagt30. mai 2015
ForgjengerUnion pour un mouvement populaire
Hovedkvarterrue de Vaugirard
Ungdomsorg.Les Jeunes Républicains
Antall medlemmer 234 556[1] (2017)
IdeologiKonservatisme Gaullisme
Politisk posisjonHøyresiden
Europeisk tilknytningDet europeiske folkeparti
Internasjonal tilknytningDen sentrumdemokratiske internasjonale
Nettstedrepublicains.fr (fr)

Partiet har 7 representanter i Europaparlamentet, 61 representanter i nasjonalforsamlingen og 138 representanter i senatet.

Christian Jacob har vært partleder siden 2019.[3] I 2021 ble Valérie Pécresse valg som partiets kandidat til det franske presidentvalget i 2022.[4]

Les Républicains er medlem av Det europeiske folkeparti (EPP) og Den sentrumdemokratiske internasjonale.

Historikk

rediger

Rassemblement du Peuple Français (RPF) ble stiftet i 1947 og oppfattet seg som en bevegelse snarere enn et ordinært parti. Støtten avtok utover 1950-tallet, men etter at Charles de Gaulle i 1958 fikk sitt politiske «comeback» fikk partiet et oppsving. Under den femte republikk skiftet partiet navn til Union pour la Nouvelle République (UNR), senere igjen til Union des démocrates pour la République (UDR). Partiet utviklet seg til et bredt folkeparti som fikk mer enn 45 prosent av stemmene ved valget i 1968.

I 1976, seks år etter de Gaulles død, ble partiet reorganisert som Rassemblement pour la République (RPR) under ledelse av Jacques Chirac. RPR var i stor grad Chiracs bevegelse og valgmaskin, men han hadde ikke alltid full kontroll over partiet. I 1995 stilte endog en motkandidat fra hans eget parti, Édouard Balladur, som rivaliserende presidentkandidat. Enkelte gaullister – som Charles Pasqua, som hadde vært med på å etablere partiet – forlot det, da de mente partiet ikke var tilstrekkelig kritisk til EUs økende makt, noe de mente stred med gaullismens doktrine om nasjonal uavhengighet. Forut for sammenslåingen med UMP ble RPR innblandet i en korrupsjonsskandale der blant annet Alain Juppé var innblandet.

Chiracs og statsminister Jean-Pierre Raffarins økende upopularitet førte til at Chiracs rival, Nicolas Sarkozy, fikk kontroll over partiet. Uenighetene skyldtes blant annet spørsmålet om et eventuelt tyrkisk medlemskap i EU, noe Chirac støttet mens UMP gikk i mot. I 2007 overtok Sarkozy som president etter Chirac, men tapte da han stilte til gjenvalg i 2012.

UMP ble omorganisert og skiftet navn til Les Républicains i 2015.

Referanser

rediger
  1. ^ https://www.huffingtonpost.fr/2017/12/10/presidence-des-republicains-a-la-mi-journee-la-participation-a-de-quoi-satisfaire-laurent-wauquiez_a_23302679/.
  2. ^ Løkeland-Stai, Espen (3. mai 2018). «Les Républicains». Store norske leksikon. Besøkt 20. januar 2022. 
  3. ^ «Notre président». les Républicains (på fransk). 5. november 2019. Arkivert fra originalen 20. januar 2022. Besøkt 20. januar 2022. 
  4. ^ ««Elitisten» Valerie Pecresse blir presidentkandidat for Republikanerne i Frankrike». www.aftenposten.no. 4. desember 2021. Besøkt 20. januar 2022. 

Eksterne lenker

rediger