Jean-Pierre Raffarin

fransk politiker

Jean-Pierre Raffarin (født 3. august 1948 i Poitiers) er en fransk politiker. Han var statsminister fra 2002 til 2005.[9]

Jean-Pierre Raffarin
Jean-Pierre Raffarin par Claude Truong-Ngoc 2013 (cropped).jpg
Født3. aug. 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (73 år)
PoitiersRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, juristRediger på Wikidata
Embete Frankrikes statsminister (6. mai 2002– 31. mai 2005), regionrådsmedlem, senator (18. september 2005), medlem av Europaparlamentet (19. juli 1994– 18. mai 1995),[5] medlem av Europaparlamentet (25. juli 1989– 18. juli 1994),[5] président du conseil régional de Poitou-Charentes (19. desember 1988– 8. mai 2002)
Utdannet ved Université Panthéon-Assas, ESCP EuropeRediger på Wikidata
Ektefelle Anne-Marie RaffarinRediger på Wikidata
Far Jean RaffarinRediger på Wikidata
Parti Union pour la démocratie française, Démocratie libérale, Union pour un mouvement populaire, Les RépublicainsRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Storoffiser av Æreslegionen, storkorset av Den nasjonale fortjenstorden, offiser av Québecs nasjonalorden (2003)[6], Stjerneordenen, honorary doctor of the Beihang University (2011)[7], Vennskapsordenen (2019)[8]Rediger på Wikidata
Nettstedwww.carnetjpr.com Rediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

Raffarin studerte ved Faculté de droit de Paris-Assas og har diplomutdannelse fra École supérieure de commerce i Paris.[9] Han arbeidet fra 1973 med markedsføring for kaffefirmaet Jacques Vabre. I 1976 ble han rådgiver for arbeidsministeren.[10] Mellom 1978 og 1988 foreleste han ved Institut d’études politiques de Paris (Sciences Po).[9] Han arbeidet også i konsulentfirmaet Bernard Krief Communication.[10]

Raffarin regnes som giscardist.[11][12] Han var aktiv i lokal- og regionalpolitikken i Poitiers og Poitou-Charentes.[9] I 1989 ble han valgt til Europaparlamentet. I 1995 ble han generalsekretær i Union pour la démocratie française (UDF). Samme år ble han senator, et verv han hadde til 1997. Fra 1995 til 1997 var han også minister for små og mellomstore bedrifter, handel og håndverk.[9] I 1996 fikk han innført loi Raffarin, en lov som hadde som mål å beskytte småbutikker fra konkurranse fra supermarkeder og kjøpesentre.[11][13]

Fra 1995 til 1995 var Raffarin aktiv i Parti populaire pour la démocratie française (PPDF), før han i 1997 ble visepresident i partiet Démocratie libérale.[9]

Etter å holdt mindre politiske verv i det franske politiske systemet ble Raffarin utnevnt til statsminister etter at Jacques Chirac vant presidentvalget i mai 2002.[12] Raffarin ledet Union pour un mouvement populaire (UMP) til seier i valget til nasjonalforsamlingen i juni 2002.[10] Utover i statsministerperioden gikk populariteten hans ned.[14] Han innleverte sin avskjedssøknad etter at velgerne den 29. mai 2005 stemte nei til den europeiske konstitusjonen.[12] Han ble etterfulgt som statsminister av Dominique de Villepin.

Raffarin ble i september 2005 valgt til senator for Vienne.[12]

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jean-Pierre-Raffarin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000024120, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 107291[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b http://www.europarl.europa.eu/meps/en/1207.
  6. ^ www.ordre-national.gouv.qc.ca[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Ministry of Education of the People's Republic of China, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.xinhuanet.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f «Archives - Jean-Pierre Raffarin - Portail du Gouvernement - site du Premier ministre». archives.gouvernement.fr. Besøkt 4. desember 2016. 
  10. ^ a b c Roger East og Richard J. Thomas: Profiles of People in Power. The World's Government Leaders, London: Europa Publications, 2003, s. 180–181.
  11. ^ a b «Jean-Pierre Raffarin : Biographie et articles». Le Point.fr. Besøkt 4. desember 2016. 
  12. ^ a b c d «Jean-Pierre Raffarin». Gouvernement.fr (fransk). Besøkt 4. desember 2016. 
  13. ^ «La réforme de la grande distribution en France». www.ladocumentationfrancaise.fr (fransk). Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 4. desember 2016. 
  14. ^ «Cote de confiance - Jean-Pierre Raffarin». www.tns-sofres.com. Kantar TNS. Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 4. desember 2016. 

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Lionel Jospin 
Frankrikes statsminister
Etterfølger:
 Dominique de Villepin