Ulf Merbold
Ulf Dietrich Merbold (født 20. juni 1941) er den første vesttyske borger og andre innfødte tysker (etter Sigmund Jähn) som har fløyet i verdensrommet. Han er også det første medlemmet av Den europeiske romfartsorganisasjons astronautkorps som har deltatt i tokt i verdensrommet. I 1983 ble han og Byron Lichtenberg de første, som nyttelastspesialister, som fløy om bord romfergen Columbia på STS-9-ferden.[1][2]
| Ulf Merbold | |||
|---|---|---|---|
 Ulf Merbold | |||
| Født | Ulf Dietrich Merbold 20. juni 1941 (79 år)  Greiz, Thüringen | ||
| Utdannet ved | Universität Stuttgart |
||
| Beskjeftigelse | Astronaut, fysiker | ||
| Nasjonalitet | Tyskland, Øst-Tyskland |
||
| Utmerkelser | Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen, fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1984), Baden-Württembergs fortjenstorden, Vennskapsordenen, Medaljen for fortjeneste i utforsking av verdensrommet |
||
Liv og virkeRediger
Tidlig liv og utdannelseRediger
Merbold ble født i Greiz i Thüringen — faktisk kun 40 km fra hvor Sigmund Jähn, den første tysker i verdensrommet, ble født. Begge kom til å vokse opp i Øst-Tyskland. Etter å ha fullført skolen i 1960, rømte Merbold, som tusenvis av andre før Berlinmuren ble bygget, til Vest-Tyskland. Han studerte fysikk ved Universitetet i Stuttgart, fikk sitt diplom i 1968 og en doktorgrad i 1976.[2] Han ble deretter en del av forskningsinstituttet Max-Planck-Gesellschaft for metallforskning i Stuttgart hvor han arbeidet med faststoffysikk og lavtemperaturfysikk.[3]
Karriere i ESARediger
I 1978 valgte Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA) ham, sammen med Wubbo Ockels og Claude Nicollier, for å bli trent som nyttelastspesialister for den første romferden til Spacelab-modulen. I 1982 ble valgt som fremste nyttelastspesialist, og i 1983 fløy han om bord i romfergen Columbia på STS-9-ferden.
Fra 1984 og til 1985 deltok han i forberedelsene for den første tyske Spacelab-turen, D-1, og fungerte som nyttelastspesialist i reserve for STS-61-A, foruten også som koordinator av mannskapgrensesnittet. I 1986 ble han overført til Det europeiske senteret for romfartsteknologi (ESTEC) for arbeide med den europeiske Columbus-modulen for Den internasjonale romstasjonen. Også i 1986 ble han leder av astronautkontoret til den tysk romfartsorganisasjonen DLR.[3]
I 1988 nominerte NASA ham som nyttelastspesialist på IML-1-toktet som ble skutt opp med STS-42 og varte mellom 22. og 31. januar 1992.[3] Det påfølgende året var han vitenskapskoordinator for det andre tyske Spacelab-toktet D-2 (STS-55), som skjedde fra 26. april til 6. mai 1993.[3]
.jpg)
I 1993 begynte han også trening med å fly den første av to felles europeisk-russiske tokt til romstasjonen Mir, kalt for Euromir 94. I 1994 var han den første ESA-astronauten som fløy i verdensrommet med Russland om bord på Soyuz TM-20, og vendte tilbake til jorden på Soyuz TM-19. I løpet hans tre turer i verdensrommet tilbrakte han totalt 49 dager, 21 timer og 38 minutter i rommet.[2]
Merbold arbeidet deretter for ESA i divisjonen for mikrogravitasjon (tyngdekraft i rommet) ved direktoratet for bemannet romfart og mikrogravitasjon ved ESTEC, men ikke lenger et medlem av det europeiske astronautkorpset. Han er pensjonert, gift og har to barn.[2]
ReferanserRediger
- ^ «Biografie von Ulf Merbol», ESA
- ^ a b c d «Merbold, Ulf Dietrich, Germany», Biographies of International Astronauts
- ^ a b c d «Merbold, Ulf Dietrich», Astronautix
BibliografiRediger
- 1985: D1 – unser Weg ins All; Braunschweig; Westermann; ISBN 3-07-508886-2
- 1985: Flug ins All. Von Spacelab 1 bis zur D1-Mission; Bergisch Gladbach; Lübbe Verlagsgruppe, selvbiografi, ISBN 3-7857-0399-6