Mir (Мир) var en sovjetisk romstasjon som ble skutt opp 19. februar 1986. I 1991 overtok Russland stasjonen etter oppløsningen av Sovjetunionen. Mir betyr både «fred» og «verden» på russisk. Mir var første tredjegenerasjons romstasjon og var forløper til Den internasjonale romstasjonen (ISS).

Mir
Mir den 12. juni 1998, fotografert fra romfergen Discovery på oppdraget STS-91.
COSPAIR ID1986-017A
Satellite Catalog Number16609
Besetning3
Masse129 700 kilogram
Lengde19 meter
Bredde31 meter
Høyde27,5 meter
Trykksatt volum350 m³
Atmosfæretrykk1 atm
LandSovjetunionen (1986; 26. desember 1991), Russland (26. desember 1991; 23. mars 2001)
Historie
BærerakettProton-K
Oppskytning19. februar 1986 (Mirs kjernemodul)
Nedfart23. mars 2001
kl. 05.59 UTC
I bane5 519 dager
Bemannet4 592 dager
Atmosfærisk passasje tidspunkt23. mars 2001
Moderlegemejorda
Banetypelav jordbane
Antall omløp86 331
Har bestanddelMirs kjernemodul (1986; 2001), Kvant-1 (1987; 2001), Kvant-2 (1989; 2001), Kristall (1990; 2001), Spektr (1995; 2001), Priroda (1996; 2001), Mirs dokkingmodul (1995; 2001)
Banedetaljer
Perigeum354 km over havet
Apogeum374 km over havet
Inklinasjon51,6 grad
Gjennomsnittsfart7 700 m/s
(27 700 km/h)
Omløpstid91,9 minutt
Konfigurasjon

Stasjonen var opprinnelig bygget for å kunne holde i tre år, men fungerte i tilsammen 16 år. I løpet av disse årene bodde over 100 kosmonauter og astronauter i Mir i kortere eller lengre perioder. En enkelt russisk kosmonaut, Sergej Krikaljov, tilbrakte sammenlagt (over to perioder) litt over to år ombord på Mir.

Etter Sovjetunionens fall, deltok også amerikanske og andre vestlige astronauter i arbeidet ombord på Mir.

Mir ble planmessig styrtet i Stillehavet utenfor New Zealand i 2001. Romstasjonen var da blitt gammel og usikker for mannskap. Man besluttet dermed at stasjonen skulle styrtes. Størstedelen av den 136 tonn tunge stasjonen brant opp på vei gjennom jordens atmosfære, men opp mot 20 tonn rester av romstasjonen gikk gjennom atmosfæren og styrtet i Stillehavet.

Mir-modulene rediger

Romstasjonen Mir ble bygget ved sammenføyning av flere ulike moduler som ble sendt enkeltvis opp i rommet. Kjernemodulen som ble oppsendt i 1986 inneholdt beboerkvarterer og kontrollsenter. Kvant I (1987) og Kvant II (1989) inneholdt vitenskapelige instrumenter samt sanitæranlegg for besetningen. Kristall (1990) utvidet de vitenskapelige mulighetene. Spektr (1995) fungerte som beboelses- og arbeidsrom for de amerikanske astronautene. Priroda (1996) foretok jordobservasjoner. Landingsmodulen (1996) ga en sikker og stabil adgang for romfergene.

Se også rediger

Referanser rediger


Eksterne lenker rediger

  • (en) Mir – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
  • (en) Mir – galleri av bilder, video eller lyd på Commons