Verdensrommet
Verdensrommet, også kalt det ytre rom eller bare rommet, er astronomiske begreper på det som er utenfor jordatmosfæren. Dette skiller seg fra universet, som betegner alt i sin helhet, mens ytre rom er det tomme rommet generelt.
Den offisielle og mest aksepterte grensen mellom jordatmosfæren og verdensrommet er på 100 km høyde,[1] mens US Air Force gir tittelen «astronaut» til alle som flyr høyere enn 80,5 kilometer.
Verdensrommet består av mange stjerner, galakser og planeter.
Regioner
redigerNær-jordiske områder
redigerEksosfæren er det ytterste laget av jordens atmosfære og strekker seg fra termopausen (250–500 km høyde) ut til det interplanetariske rommet, der molekylkollisjoner er minimale.[2][3] Nær-jordisk rom omfatter lav jordbane til geostasjonære baner, hvor de fleste satellitter befinner seg. Området har mye romsøppel, som kan true romaktiviteter,[4] og noe søppel entrer atmosfæren igjen. Atmosfæretettheten i lave baner skaper fortsatt betydelig luftmotstand for satellitter.[5]
Georom inkluderer jordens øvre atmosfære og magnetosfære,[3] med Van Allen-strålingsbeltene og magnetopausen som grense mot solvinden.[6][7] Solvinden påvirker georommet og kan forårsake geomagnetiske stormer, som skader satellittelektronikk, forstyrrer radiokommunikasjon og GPS, og skaper nordlys. Magnetosfæren strekker seg til en magnetohale på nattsiden, opptil 100–200 jordradier,[8] og skjermer månen fra solvinden i omtrent fire dager per måned.[9]
Dyprom defineres av USA som rom utenfor lave jordbaner, inkludert månen, eller lenger ut, avhengig av definisjonen.[10][11][12] Den internasjonale telekommunikasjonsunionen setter dyprom til avstander over 2 millioner km fra jorden, omtrent fem ganger måneavstanden.[13][14]
Interplanetarisk rom
redigerInterplanetarisk rom i solsystemet domineres av solens gravitasjon utenfor planetenes gravitasjonssfærer og strekker seg forbi Neptuns bane til heliopausen (110–160 AE),[15] der galaktisk påvirkning overtar.[16][17] Solvinden, en strøm av ladede partikler fra solen, danner heliosfæren og har en tetthet på 5–10 protoner/cm³ med en hastighet på 350–400 km/s.[18]
Rommet er nesten vakuum, men inneholder kosmiske stråler, gass, plasma, støv, små meteorer og organiske molekyler, samlet kalt det interplanetariske mediet.[19][20][15] Zodiakallyset er en svak støvsky synlig om natten.[21] Solens magnetfelt og planetenes magnetosfærer, som Jupiters og jordens, former tåreformede felt som fanger ladede partikler, som Van Allen-beltene.[18] Planeter uten magnetfelt, som Mars, får atmosfæren erodert av solvinden.[22]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ O'Leary, Beth Laura (2009). Darrin, Ann Garrison, red. «Handbook of space engineering, archaeology, and heritage». Advances in engineering. CRC Press. ISBN 1-4200-8431-3.
- ^ Catling, David C.; Kasting, James F. (2017), Atmospheric Evolution on Inhabited and Lifeless Worlds, Cambridge University Press, s. 4, , , https://books.google.com/books?id=2nuJDgAAQBAJ&pg=PA4.
- ^ a b Schrijver & Siscoe 2010, s. 363, 379.
- ^ (på rw) 42 USC 18302: Definitions, December 15, 2022, https://uscode.house.gov/view.xhtml?req=(title:42%20section:18302%20edition:prelim)#:~:text=(7)%20Near%2DEarth%20space,and%20includes%20geo%2Dsynchronous%20orbit., besøkt December 17, 2022.
- ^ Kennewell, John; McDonald, Andrew (2011), Satellite Lifetimes and Solar Activity, Commonwealth of Australia Bureau of Weather, Space Weather Branch, http://www.ips.gov.au/Educational/1/3/8, besøkt 2011-12-31.
- ^ Schrijver & Siscoe 2010, s. 379.
- ^ Kintner, Paul; GMDT Committee and Staff (September 2002), Report of the Living With a Star Geospace Mission Definition Team, NASA, http://ilwsonline.org/lwsgeospace_cospar.pdf, besøkt 2012-04-15.
- ^ Koskinen 2010, s. 32, 42.
- ^ Mendillo 2000, s. 275.
- ^ 51 U.S.C 10101 -National and Commercial Space Programs, Subtitle I-General, Chapter 101-Definitions, Office of Law Revision Council, U. S. House of Representatives, https://uscode.house.gov/view.xhtml?req=granuleid:USC-prelim-title51-section10101&num=0&edition=prelim, besøkt January 5, 2023.
- ^ Dickson 2010, s. 57.
- ^ Williamson 2006, s. 97.
- ^ ITU-R Radio Regulations, Article 1, Terms and definitions, Section VIII, Technical terms relating to space, paragraph 1.177., International Telecommunication Union, http://life.itu.int/radioclub/rr/art1.pdf, besøkt 2018-02-05, «1.177 deep space: Space at distances from the Earth equal to, or greater than, 2×106 km»
- ^ The semi-major axis of the Moon's orbit is 384 400 km, which is 19.2% of two million km, or about one-fifth. Williams, David R. (December 20, 2021), Moon Fact Sheet, NASA, https://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/moonfact.html, besøkt 2023-09-23.
- ^ a b Cessna, Abby (July 5, 2009), «Interplanetary space», Universe Today, http://www.universetoday.com/34074/interplanetary-space/.
- ^ Kohler, Susanna (December 1, 2017), «A Shifting Shield Provides Protection Against Cosmic Rays», Nova (American Astronomical Society): s. 2992, , https://aasnova.org/2017/12/01/a-shifting-shield-provides-protection-against-cosmic-rays/, besøkt 2019-01-31.
- ^ Phillips, Tony (September 29, 2009), Cosmic Rays Hit Space Age High, NASA, https://science.nasa.gov/headlines/y2009/29sep_cosmicrays.htm, besøkt 2009-10-20.
- ^ a b Papagiannis 1972, s. 12–149.
- ^ NASA (March 12, 2019), «What scientists found after sifting through dust in the solar system», EurekAlert!, https://www.eurekalert.org/pub_releases/2019-03/nsfc-wsf031219.php, besøkt 12 March 2019.
- ^ Flynn, G. J. m. fl.. (2003), «The Origin of Organic Matter in the Solar System: Evidence from the Interplanetary Dust Particles», i: Norris, R.; Stootman, F., Bioastronomy 2002: Life Among the Stars, Proceedings of IAU Symposium No. 213, 213, s. 275, .
- ^ Leinert, C.; Grun, E. (1990), «Interplanetary Dust», Physics of the Inner Heliosphere I, s. 207, , , .
- ^ Johnson, R. E. (August 1994), «Plasma-Induced Sputtering of an Atmosphere», Space Science Reviews 69 (3–4): 215–253, , .
Eksterne lenker
rediger- (en) Outer space – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
