Tynwald-dagen (mansk: Laa Tinvaal) er nasjonaldagMan, og faller vanligvis på den 5. juli.

Tynwald Hill før prosesjonene på Tynwald-dagen.

På denne dagen er det øyas lovgivningsmakt som møtes ved St Johns istedenfor ved dets vanlige møtested i hovedstaden Douglas. Denne sesjonen blir holdt delvis i det kongelige kapell i kirken viet Døperen Johannes og delvis rett utenfor kirken på Tynwald Hill (Tynwaldhaugen, en kunstig jordvoll). Møtet som første gang er historisk bevitnet i 1417 er kjent som «Midsummer Court» – «Midtsommerretten». Til stede er medlemmer fra begge Tynwalds begge kamrer: House of Keys og Mans lovgivende råd. Viseguvernøren, representanten for Herren av Mann, presiderer uten ved de tilfeller når Herren selv, eller et annet medlem av den britiske kongefamilien er til stede.

Alle lovforslag som har mottatt kongelig godkjennelse blir kunngjort på Tynwald-dagen; enhver Tynwald-lov som ikke er kunngjort innen 18 måneder etter vedtak opphører å ha effekt. Andre saker gjelder presentasjon av ansøkninger og innsettelse av bestemte bestillingsmenn (statstjenestemann).

Dato rediger

 
Kirken til sankt Johannes døperen, sett fra Tynwald-haugen.

Ettersom det første nedtegnet Tynwald-dag var i 1417 skjer Tynwald-dagen tradisjonelt den 24. juni som er festdag for Døperen Johannes og dessuten midtsommerdag (Sankthans). I 1753 valgte Man å erstatte den julianske kalender med den gregorianske kalender etter at Storbritannia hadde gjort så år tidligere. Denne endringen betydde et skifte på 11 dager, men Loven beholdt juliansk kalender for den hensikt å avgjøre dagen for Tynwald-dagen: den forutsatte at «Midtsommerens Tynwaldretten skal bli holdt og beholdt... på eller i henhold til samme naturlige dager på eller i henhold til som den samme skulle ha blitt sådan beholdt eller holdt... i tilfelle denne Lov aldri hadde vært». Således skjer Tynwald-dagen den 24. juni i juliansk kalender, men den 5. juli i henhold til den gregoriansk kalender. Den ble ikke flyttet framover til 7. juli selv om gregoriansk kalender er nå 13 dager foran juliansk kalender ettersom gregoriansk ikke hadde skuddårsdag i 1800 eller 1900. Om Tynwald-dagen skjer på en lørdag eller søndag blir den vanligvis feiret den neste mandag, noe som skjedde i 2008 og 2009.

Deltagere rediger

 
Mans nasjonalflagg.

Midtsommerretten blir tidvis ledet personlig av herren av Mann, men det skjer hyppigere av en av hans representanter da herrene av Mann som regel er og har vært aristokrater eller monarker som ikke selv bor på Man. Etter at hertugen av Atholl ledet seremonien i 1736 har over to århundrer gått før en herre av Mann har deltatt i Tynwald-seremoniene. Georg VI av Storbritannia deltok i 1946, hans etterfølger Elizabeth II av Storbritannia presiderte i 1979 (tusenårsjubileet for etableringen av Tynwald) og på nytt i 2003. Tidvis har et annet medlem av den kongelige familie vært til stede, som Edward, jarl av Wessex, gjorde i 1986, og Charles, fyrste av Wales, gjorde i 2000.

Viseguvernøren kommer etter sverdbæreren som bærer en skarlagenrød uniform og bærer statens sverd. Dette sverdet har antagelig opprinnelse tilbake til 1400-tallet, og kan ha bli gjort for John I Stanley av Man. Sverdet, som er butt og sløvet av sikkerhetsgrunner, har Mans våpenskjold, triskele (den tradisjonelle «Three Legs of Man» som også opptrer på Mans flagg).

Medlemmer av House of Keys og Mans lovgivende råd er også til stede. Talsmannen for House of Keys bærer parykk og svart kappe med gulldekorasjoner. Presidenten av Tynwald bærer parykk og blå kåpe med sølvdekorasjoner. Presidentens kappe har også Mans våpenskjold.

Mans høyeste juridiske embetsmenn, deemstere, det vil si Mans dommere, deltar også i seremonien, og bærer skarlagenrøde kapper og lange parykker. Det er to dommere, kjent som Første og Andre Deemster. Deres kontor er av høy alder, reflektert av den merkelige fraseologi (uttrykksmåte) i deres gamle ed hvor de lover å «execute the laws of this isle justly … betwixt party and party, as indifferently as the herring's backbone doth lie in the midst of the fish», eller forsøksvis på norsk; «utøve løvene av denne øy rettferdig... mellom parti og parti, så likegyldig som sildas ryggrad ligger i midten av fisken».

En del enkeltpersoner er invitert som æresgjester. Disse kan være representanter fra Storbritannia og eller fra andre nasjoner, vanligvis Irland og en del skandinaviske land. I nyere tid har Skottland, Wales og Nord-Irland sendt særskilte representanter i tillegg til de som uansett kommer fra Storbritannia. Notable gjester i nyere tid har blant annet vært lord Waddington (1998), lord Williams av Mostyn (1999), dr Rory O'Hanlon (1999/2005), den irske senator Liam T. Cosgrave (2002), Hans Majestet Kongen av Norge (2002), baron David Steel (2002), skotske parlamentsmedlem Jack McConnell og den britiske rikskansler Charles Falconer (2003).

En del enkeltpersoner er invitert som æresgjester. Disse kan være fra presteskapet, ledere fra lokale regjeringer og andre tjenestemenn, blant annet alle statstjenestemenn fra Man. Alle deltagere bærer bollan bane, Mans nasjonalblomst, også kjent som burot. Personer fra militæret og politiet kan også delta i seremonien som også blir bemannet med medlemmer fra allmennheten.

Seremonien er koordinert av en egen komite, Tynwald Ceremony Arrangements Committee. Presidenten av Tynwald er ex officio (selvskreven) formann; komiteens andre medlemmer, inkludert talsmannen for House of Keys og Mans statsminister. I nyere tid har en underkomite vært i arbeid for å forbedre feiringene, og både presidenten og talsmannen har tjenestegjort i den, førstnevnte som formann.

Prosesjon rediger

Før Tynwald setter seg inspiseres den som presiderer æresgarden og legger en krans ved det nasjonale krigsminnesmerket som ble avduket i 1923. Et utenlands statsoverhode som er til stede ved seremonien kan følge viseguvernøren, noe Hans Majestet Kong Harald V av Norge gjorde i 2002.

Klokken 11 kommer Tynwald sammen i kapellet til Døperen Johannes for gudstjeneste. Deretter prosederer de til Tynwaldhaugen, Tynwald Hill, som ligger rett ved. Vegen fram er strødd med siv, en tradisjon som er sporet tilbake til en keltisk skikk for å forsone sjøguden Manannan ved å tilby bunter med siv på midtsommeraften. Vegen er linjet om med tallrike flaggstanger som har både det røde nasjonale flagg og det blå parlamentariske flagg.

Første del i prosesjonen omfatter geistlige og ulike statstjenestemenn. Den andre delen, kjent som Tynwald Court Procession, Tynwalds hoffprosesjon, følger i påfølgende orden: tjenestemenn fra House of Keys, medlemmer fra House of Keys, statsministeren av Man, talsmannen av House of Keys, en budbærer fra House of Keys, tjenestemenn fra Mans lovgivende råd, medlemmer fra Mans lovgivende råd, Mans justisminister, deemstere, biskopen av Sodor og Man, presidenten av Tynwald og en budbærer for Mans lovgivende råd. Deretter to vakter, sverdbæreren, den presiderende offiser og viseguvernøren (om han ikke presiderer).

Dr. John Clague beskrev prosesjonen som følgende i son bok fra 1911

Er Laa Tin Vaal ta sleih cheet voish dy chooilley ard jeh Mannin dy chlashtyn ny slattyssyn focklit magh. Ta ny shenn tosheeyioarree livrey ny slattyn oc da'n Chiannoort, as ta'n chied vriw loo ny feallagh noa stiagh. Eisht ta dy chooilley hoshiagh-jioarey gliooney sheese roish yn Chiannoort, as goaill yn tlat echey veih laueyn yn Chiannoort. Ta toshiaghjioarey Glenfaba lhaih ny slattyssyn ayns Gaelg.
«På Tynwald-dagen kommer folk fra hver eneste del av Man for å høre lovene ble opplest. De seks gamle kronfogder gir deres embetsstaver til guvernøren, og den første deemster tar de nye kronfogdene i ed. Deretter kneler hver kronfogd ned for guvernøren, og tar hans embetsstav fra guvernørens hender. Kronfogden fra Glenfaba leser lovene på mansk.»

Glenfaba er det sheading (område) hvor St Johns ligger.

Tynwald Hill rediger

 
Hovedseremoniene på Tynwald-dagen skjer på Tynwaldhaugen, på mansk Cronk-y-Keeill Eoin, som betyr «Haugen ved kirken til Johannes».

Hovedseremoniene på selve dagen skjer på Tynwaldhaugen, på mansk Cronk-y-Keeill Eoin, som betyr Haugen ved kirken til Johannes. Denne haugen er sagt å inneholde jord fra alle 17 prestegjeld på Man. Haugen er rundt 3,7 meter høy og inneholder fire runde plattformer som minsker for hver høyde og således Tynwaldhaugen en noe konisk form.

Seremonien proklamerer lovene på Tynwaldhaugen er blitt sporet tilbake til den norrøne praksis å gjøre offentlige proklamasjoner fra hauger: Island benyttet eksempelvis Logberg på Alltinget i denne forbindelse. Opprinnelsen for den kunstige, menneskeskapte Tynwaldhaugen er uklar, men den eksisterte allerede før slutten av 1300-tallet. Den ble benyttet i 1393 for innvielsen av sir William le Scrope, og på nytt i 1408 for innvielsen av sir John Stanley som herre av Mann. Den første nedtegnet bruken av kunngjøring av lovene er datert til 24. juni 1417 da John Stanley presiderte.

Viseguvernøren, sammen med sverdbæreren og tjenestemennene og medlemmene av Mans lovgivende råd, okkuperer det høyeste nivået på haugen; offiserene og medlemmene av House of Keys okkuperer neste nivå. Andre tjenestemenn sitter på de nedre nivåene og ved haugens fot. Et telt dekker den øverste plattformen. Mans flagg fires fra flaggstangene unntatt når den britiske monarken er presiderer da den kongelige fane eller flagg fires.

Etter at kongesangen er sunget dirigerer første deemster og rullenes klerk (First Deemster and Clerk of the Rolls), på instruksjon av viseguvernøren kronfogden fra Glenfaba til «gjerde inn retten», som utfører oppgaven ved å erklære at «Jeg gjerder inn denne Tynwaldretten i navnet til vår mest nådig herskerfrue, dronningen. Jeg befaler at ingen person skal krangle, lage bråk eller gjøre noen form forstyrrelse og at alle personer skal svare til sine navn når de kalles på. Jeg befaler at disse tilhørere å bevitne at denne retten er inngjerdet. Jeg erklærer disse tilhørere til bevitne at denne retten er inngjerdet. Jeg erklærer alle disse tilhørere til å være vitne til at denne retten er nå inngjerdet.» Yn Lhaihder (leseren) gjentar det hele og med de samme ord på mansk.

Etter at retten er inngjerdet tar kronfogden som er utpekt for det kommende året eden. Kronfogdene fra de seks sheadingene (distriktene) kommer fram til Haugen i henhold til rangfølge, først Glenfaba, deretter Michael, Ayre, Garff, Middle og så Rushen. Første deemsteren administrerer eden til de knelende kronfogdene: «Ved at bok og ved hellig innhold derav og av de vidunderlige arbeidene som Gud har mirakuløst utformet i himmelen over og på jorda under på seks dager og syv netter, skal du, uten å ta hensyn til favorisering eller vennskap, kjærlighet eller gevinst, skyldskap eller slektskap, misunnelse eller ondskap, godt og sant utøve kronfogdens arbeid for hver sheading som du har blitt utpekt for det påkommende år. Så hjelpe deg Gud!» Frasen «de vidunderlige arbeidene som Gud har mirakuløst utformet ... på seks dager og syv netter» er en hentydning til Første Mosebok i Bibelen. Kronfogdene mottar deretter deres seremonielle embetsstaver fra viseguvernøren.

Etter at kronfogdene har avlagt eden erklærer viseguvernøren, «lærde deemstere, jeg formaner dere til å proklamere til folket i den gamle form de lover som har funnet sted i løpet av de siste året og som har mottatt kongelig godkjennelse.» Hver lov er proklamert av første deemster på engelsk og deretter av andre deemster på mansk. Disse framfører tittelen og en kort beskrivelse av effektene for hver lov. For eksempel på Tynwald-dagen i 2003 ble en lov proklamert med følgende ord: «Transfer of Deemsters' Functions Act 2003, which transfers certain functions of the deemsters to the Treasury.» Om en lov gjort av Tynwald ikke blir proklamert i løpet av 18 måneder etter at den har mottatt kongelig godkjennelse opphører denne loven å være gyldig.

Straks deemstere har proklamert lovene kan enkeltpersoner eventuelt presentere ansøkninger for oppreisning på klagemål. Disse blir presentert ved Tynwaldhaugens fot til Tynwalds klerk som ledesager dem til viseguvernøren. Ansøkningene blir deretter referert til en Tynwald-komite. Deretter, etter å ha sunget det første verset av nasjonalsangen, fullmektig politimester av Mans politistyrke kaller deltagerne enkeltvis ned fra haugen og de går i prosesjon til kapellet.

Avslutning rediger

Tynwald samles deretter i kapellet. Mens Tynwald gjør sitt vesentlige arbeid i hovedstaden Douglas deltar den bare i en seremoniell tilstedeværelse i St Johns. I løpet av seremonien benytter viseguvernøren, Tynwalds president og talsmannen for House of Keys fjærpenner for signere bemyndigelse og sertifisering av lovene er konstatert og således gyldige.

Straks lovene er underskrevet trekker viseguvernøren og det lovgivende rådet seg og etterlater medlemmene av House of Keys for en seksjon for deres hus. Om det er et lovforslag som ikke har blitt fullført i alle dets stadier i House of Keys slår et medlem fast «At alle lovforslag og andre forretninger foran Huset som forblir uferdige ved denne dato er utsatt og blir fortsatt ved samme stadium ved første møte i Huset i det neste lovgivende år». Denne erklæringen av pro forma blir vedtatt med muntlig stemme, og House of Keys avslutter møtet. Selv om det ikke er uferdige forretninger vil House of Keys likevel møte, og ingen avstemning blir gjort og møtes heves straks.

Straks midtsommeren er slutt drar Tynwaldretten tilbake til Douglas for ytterligere tre møter som normalt blir holdt på tirsdag, onsdag og torsdag etter Tynwald-dagen. Om denne havner på en mandag vil møtene ikke skje før uken etter. Etter disse møtene avsluttes Tynwald for sommeren og kommer ikke sammen igjen før i oktober.

Andre feiringer rediger

Tradisjonelt har Tynwald-dagen også markert et marked og messe; disse skikkene blir fortsatt praktisert. I de siste årene har Tywalds underkomite, Tynwald Settings Enhancements Sub-Committee, introdusert flere andre former for feiringer. Siden 2000 har den uken Tynwald-dagen skjer også blitt feiret som «Manx National Week», Mans nasjonale uke. Konserter blir framført hver kveld og som avslutning blir Mans nasjonalsang spilt og deretter satt i gang med fyrverkeri.

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger