Nordenfjeldske Dragonregiment
Nordenfjeldske Dragonregiment (forkortet NDR) var en avdeling i det norske kavaleriet opprettet 12. mars 1701 og nedlagt i 1995.[1][2][3] Opprettelsen var som følge av «kgl Approbasjon af 12st Marts 1701». Nedleggelsen var som følge av omstillinger i Forsvaret.[4]
Regimentet har hatt en rekke ulike navn gjennom tidene:[1]
- 1701: Dragoner Nordenfjelds, deretter Nordenfjeldske Dragonkorps og Trondhjemske Dragonkorps
- 1711: Trondhjems Dragonregiment
- 1715: Nordenfjeldske Dragonregiment
- 1783: Trondhjemske Dragonregiment
- 1811: Trondhjems Dragonkorps
- 1818: Trondhjemske Ridende Jegercorps
- 1889: Trondhjemske Kavalerikorps
- 1911: Nordenfjeldske Dragonregiment
- 1930: Trøndelag Dragonregiment
- 1987: Nordenfjeldske Dragonregiment
Etter omorganiseringen i 1811 besto det norske kavaleriet av tre regiment: Akershusiske ridende jegerkorps med kompanier i Østfold og Nes/EIdsvoll; Søndenfjeldske Dragonregiment med kompanier i Romerike, Hedmark og Toten; og Trondhjems Dragonkorps med kompanier i Skogn, Stjørdal, Verdal og Strinda.[1][5]
Fra 1768 til 1810 bestod dragonregimentet av Sparbuske, Bynesske, Strindske, Værdalske, Skognske, Inderøske, Melhuske og Stjørdalske kompani.
Regimentet møtte Armfeldts soldater i 1718, og under Napoleonskrigene gjorde regimentets dragoner innfall inn i Jämtland i 1808. Under Verdalsraset i 1893 deltok soldater fra regimentet aktivt i redningsarbeidet. I 1905 var regimentet på plass ved grensen mot Sverige i tilfelle svenskene skulle motsette seg unionsoppløsningen. I april 1940 kom regimentet i kamp med tyske styrker på Innherred.[4]
Under forberedelsene til Riksforsamlingen i 1814 valgte dragonkorpset, på samme måte som øvrige militæravdelinger, to medlemmer av Den grunnlovgivende forsamling: premierløytnant Frederik Heidmann og kvartermester Petter Johnsen Ertzgaard.[6]
Dragonregimentet hadde fra 1701 sitt standkvarter på Steinkjersannan, men fra 1884 ble virksomheten overført til Rinnleiret. En stor utbygning av staller, verksteder og brakker fulgte.[4]
Regimentet leverte avdelinger til Brigade 12. Fra 1980 til 1990 stilte de en stridsvogneskadron, deretter en panserbataljon og en oppklaringseskadron fram til nedleggelsen i 1995.
Sjefer for regimentet rediger
- 1711-1714: Johan Wilhelm von Øtken[7]
- 1719-1730: Peter Nicolay Motzfeldt[8]
- 1730-1749: Jacob Matheson[8]
- 1749-1750: Christian Frantzen Harboe[8]
- 1776-1786: Caspar Hermann von Krogh[9]
Referanser rediger
- ^ a b c Jensen, Åke F. (1995). Kavaleriet i Norge 1200-1994: utvikling og innsats gjennom 800 år. [Trandum]: Kavaleriinspektøren/Søndenfjeldske dragonregiment. s. 357ff: Kavaleriet i Hærordningen av 1811 ; s809: Regimentsnavn 1663-1987. ISBN 8290545436.
- ^ W. L'Orange. Av Nordenfjeldske dragonregiments historie. Kristiania, 1922. 56 sider
- ^ Gulowsen, Jacob (1992). Fra Dragontiden: Meddelelser om Det Norske Kavaleri indtil Begyndelsen af det 19de Aarhundrede : udgivet i Andledning af Oplandske Kavalerikorpses 150 Aars Jubilæum. [Verdal]: Det nordenfjeldske dragonregiment. ISBN 8299271118. Faksimileutave. Først utgitt: Hamar, 1900
- ^ a b c «Hovedutvalget for kultur i Nord-Trøndelag fylkeskommune sak nr. 49/2002». Arkivert fra originalen 15. september 2007. Besøkt 19. mai 2006.
- ^ Lindbäck-Larsen, Odd (1897-1975) (1945). Den norske hær og 1814. Oslo: Forsvarsdepartementet. s. 144.
- ^ Rigsforsamlingen paa Eidsvold (1814) Finants-Committeen (1914). Riksforsamlingens forhandlinger. Kristiania: Grøndahl & Søns Boktrykkeri.
- ^ Nygaard, Arnfinn: Om Holmlias historie, Søndre Nordstrand bydelsforvaltning, Oslo 1990, p 34
- ^ a b c Hedmarkslekt (lest 19. mai 2006 11:30)
- ^ Diskusjon på DiS Trøndelag Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine. (lest 19. mai 2006 11:30)