Frederik Heidmann

embedsmann, offiser, medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll og stortingsrepresentant

Frederik Hartvig Johan Heidmann (født 27. juli 1777Skogn, død 18. oktober 1850 på Stange i Hedmark[8]) var en norsk offiser, embetsmann og politiker. Han var eidsvollsmann i 1814.[9]

Frederik Heidmann
Frederik Heidmann 2.jpg
Frederik Heidmann på et maleri av Matthias Stoltenberg fra 1851 etter et miniatyrportrett av Jacob Munch. Tilhører Eidsvoll 1814
Født25. juli 1777
SkognRediger på Wikidata
Død18. oktober 1850 (73 år)
StangeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Offiser og embetsmann
Embete Stortingsrepresentant (1818– 1820),[1] medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll (10. april 1814– 20. mai 1814),[2] vararepresentant til Stortinget (1815– 1817),[3] stortingsrepresentant (1821– 1823),[4] vararepresentant til Stortinget (1824– 1826),[5] stortingsrepresentant (1827– 1829),[6] vararepresentant til Stortinget (1836– 1838),[7] fylkesmann i Hedmark (1821– 1849)
Mor Dorothea Mathea SommerschieldRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs OrdenRediger på Wikidata
Amtmann i Hedemarkens amt
1821–1849
ForgjengerLauritz Weidemann
EtterfølgerAugust Christian Manthey
Stortingsrepresentant
1818–20, 1821–23 og 1827–29
ValgkretsNordre Trondhjems amt og Hedemarkens amt (1827-29)
Eidsvollsmann
ValgkretsThrondhjemske Dragoncorps

Bakgrunn og familieRediger

Han var sønn av Peter Heidmann, major ved 1. Trondhjemske Infanteriregiment, og Dorothea Mathea Sommerschild. Han var gift med Anna Catharina Bernhoff Ræder, datter av Johan Georg Ræder.

Heidmanns bolig i 1814 var farsgården Zinkrennan i Levanger, som han drev sammen med moren da faren døde i 1807. Formelt overtok han gården i 1821, samme året han ble amtmann i Hedemarkens amt. I dag er det bare borgstua som er igjen fra Heidmanns tid. 1828 overtok han amtmannsgården Kjonerud i Stange.[10]

KarriereRediger

I 1795 ble han sekondløytnant, og 10. juni 1803 premierløytnant ved Trondhjemske Dragonregiment.

I 1814 var han medlem av RiksforsamlingenEidsvoll for Throndhjemske Dragoncorps, han tilhørte selvstendighetspartiet.[8] I 1821–1849 var han amtmann i Hedemarkens amt. Han var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt 1818–1820 og 1821–1823, og for Hedemarkens amt 1827–1829.[9]

UtmerkelserRediger

På grunn av sin innsats for gjenopprettelsen av Hamar by er en gate i Hamar, Heidmannsgate, oppkalt etter ham. Heidmann mottok St. Olavs Orden og Sverdordenen.[8] [11]

ReferanserRediger

  1. ^ Tallak Lindstøl (1914) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Wikidata Q71786207, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013 
  2. ^ https://snl.no/Riksforsamlingen_p%C3%A5_Eidsvoll_1814_-_representanter.
  3. ^ Tallak Lindstøl (1914) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Wikidata Q71786207, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013 
  4. ^ Tallak Lindstøl (1914) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Wikidata Q71786207, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013 
  5. ^ Tallak Lindstøl (1914) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Wikidata Q71786207, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013 
  6. ^ Tallak Lindstøl (1914) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Wikidata Q71786207, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013 
  7. ^ Tallak Lindstøl (1914) (på no), Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 2 D. 1 : De enkelte storting og statsraader 1814-1885, Wikidata Q71786207, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013 
  8. ^ a b c Frederik Heidmann fra Norsk biografisk leksikon
  9. ^ a b Frederik Heidmann fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
  10. ^ Jørn Holme (red.) (2014). De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus. Oslo: Cappelen Damm. s. 466–468. ISBN 978-82-02-44564-5. 
  11. ^ Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet, 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side 361-362, digital utgave

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger