Åpne hovedmenyen

Trond Hegna

norsk politiker og pressemann
Trond Hegna
51381 Trond Hegna.jpg
Trond Hegna i 1952
Født2. oktober 1898
Kristiania
Død20. januar 1992 (93 år)
Oslo
Utdannet ved Universitetet i Oslo (19181923)
Beskjeftigelse Politiker, redaktør
Parti DnA/NKP
Nasjonalitet Norge

Trond Hegna (født 2. oktober 1898 i Kristiania, død 20. januar 1992 i Oslo) var en norsk politiker (DnA/NKP) og pressemann. I mellomkrigstiden var han et av de sentrale medlemmene i den revolusjonære organisasjonen Mot Dag, og etter andre verdenskrig var han i flere perioder stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

Det var på oppfordring fra Trond Hegna at Nordahl Grieg skrev «Til ungdommen» i 1936.[1]

Komiker Anne-Kat. Hærland er Trond Hegnas datterdatter.[2]

Innhold

Mot Dag og journalistvirksomhetRediger

I 1918 begynte Hegna studier i filologi ved Universitetet i Oslo og meldte seg inn i Den Socialdemokratiske Studenterforening, Arbeiderpartiets studentorganisasjon.[3] Det var her tidsskriftet og organisasjonen Mot Dag ble opprettet i 1921, og Hegna var med her fra begynnelsen av.[3]

Han redigerte organisasjonens tidsskrift, som han gjennom hele dets eksistens var en sentral bidragsyter til, mellom 1926 og 1928, og var formann for Det Norske Studentersamfund i 1924 og 1936. I årene 1924–1925 var han redaktør for Rjukan Arbeiderblad. Da Mot Dag gikk inn i NKP i 1927 var Hegna også en periode redaktør for Norges Kommunistblad. Han forlot partiet i 1929 sammen med de fleste medlemmene av Mot Dag. Mellom 1932 og 1936 var han også medredaktør av Arbeidernes Leksikon.

Da Mot Dag ble oppløst i 1936 gikk Hegna sammen med de fleste andre medlemmene inn i Arbeiderpartiet igjen. Mellom 1939 og 1940 var han redaktør av Vestfold Arbeiderblad og i 1940 overtok han redaktøransvaret for 1ste Mai i Stavanger.

Andre verdenskrig, «Ingen nordmann til salgs!»Rediger

Da 1ste Mai ble stengt etter at avisen hadde trykket Hegnas kompromissløse leder «Ingen nordmann til salgs!» 28. september 1940[4] ble han arrestert av tyskerne.[3] Han satt på Grini frem til 1943, der han tilhørte kretsen rundt Einar Gerhardsen, som han hadde kjent i en årrekke.

EtterkrigstidenRediger

Etter krigen ble han medlem av Stavanger bystyre.[3] Dessuten opptok han igjen redaktøransvaret i 1ste Mai, en stilling han hadde til 1958. Han var stortingsrepresentant mellom 1950 og 1965, og var i flere perioder formann for finanskomiteen.[3] Han var også medlem av Arbeiderpartiets landsstyre mellom 1949 og 1953 og nestformann i Stortingsgruppa fra 1958.

Hegna var en av mange Mot Dag-medlemmer som ble sentrale innenfor Arbeiderpartiet i etterkrigsårene, men i motsetning til flere av disse markerte Hegna seg på venstrefløyen i partiet. Han var blant annet motstander av norsk medlemskap i EEC i 1972, men tilhørte dem som forble i partiet på tross av dette.

ForfattervirksomhetRediger

Hegna skrev også en rekke bøker, alt fra bøker om Sovjetunionen til bygdebøker, og fungerte også som oversetter av skjønnlitteratur. Han var medredaktør for Arbeidernes Leksikon.[3] I 1983 kom selvbiografien Min versjon.

ReferanserRediger

  1. ^ «AUFs nye «nasjonalsang»». Fri Fagbevegelse. 31. juli 2011. Besøkt 17. februar 2018. 
  2. ^ «En morfar for ytringsfrihet». Dagsavisen. 26. september 2015. Besøkt 17. februar 2018. 
  3. ^ a b c d e f «Trond Hegna er død». Aftenposten, 22. januar 1992.
  4. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no (norsk). Besøkt 2. juli 2018. 

Eksterne lenkerRediger