Ingen nordmann til salgs!

lederartikkel i avisen 1ste Mai 28. november 1940
Sitat
INGEN NORDMANN TIL SALGS!

Reichskommisar Terboven har rettet den ærekrenkende beskyldning mot våre stortingsmenn at de er villig til å kaste på båten alt det som for dem er hellig bare for å redde sin egen personlige materielle eksistens.
Stortingsmennene vil sikkert ta oppgjøret både overfor seg sjøl og overfor sine velgere.
Men det er jo ikke bare stortingsmennene det gjelder.
Vi, 98 prosent av det norske velgerfolket, har valgt dem som våre høyeste politiske representanter.
I verdens og våre øyne er det en beskyldning som rammer folket.
Ærekrenkelsen må vaskes av.
[…]
Hvis noen av oss skulle stilles overfor spørsmålet om å kaste i sølen det vi har gått inn for av alvorlig overbevisning om hva som tjener vårt folk, for å gå over til noe som vi har bekjempet og foraktet – alt i den berekning at vi på denne måten skal redde vår egen personlige materielle fordel – da er parolen: INGEN NORDMANN TIL SALGS!
[…]
I en slik tid er det ikke på plass å ta det hensyn til de personlige forhold som er rimelige i mere fredelige tider. Det er vårt folks ære og fremtid det gjelder.

Sitat
– Utdrag fra Trond Hegnas lederartikkel i 1ste Mai, 28. november 1940[1]

Ingen nordmann til salgs! var en lederartikkel skrevet av Trond Hegna i avisen 1ste Mai 28. september 1940[2]. Den fikk stor beydning for holdningskampen i det okkuperte Norge under andre verdenskrig.[3]

Artikkelen kom få dager etter at Josef Terboven hadde utnevnt tretten «kommissariske» statsråder, og holdt en tordentale i radioen der han gikk til angrep på de etablerte politiske partiene.[3] Hegna tok i lederartikkelen sin et oppgjør med Terbovens fremstilling, og omtalte den tyske rikskommissærens ord som «ærekrenkelser», ikke bare mot det politiske miljøet, men også direkte mot det norske folk.

Hegnas lederartikkel traff en nerve i folket, og teksten ble svært populær. Folk leste den høyt på gatene, og 28. september-utgaven av avisen ble populær på svartebørsen. Teksten ble også kopiert opp på lapper og spredt, også over til Sverige og London.[4]

Tyskerne reagerte ved å stenge 1ste Mai og arrestere Hegna. Hegna ble fengslet samme kveld[5], og satt blant annet i Stavanger kretsfengsel og Møllergata 19 før han havnet på Grini og ble sittende der frem til desember 1943.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ Norges hjemmefrontmuseum. [Oslo]: Museet. 1982. s. 23. 
  2. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no (norsk). Besøkt 2. juli 2018. 
  3. ^ a b Paul Engstad (1985). Også vi når det blir krevet : Hjemmefronten under krigen 1940-1945. [Oslo]: Tiden. s. 46. 
  4. ^ a b Guri Hjeltnes (1995). Norsk krigsleksikon 1940-45. [Oslo]: Cappelen. s. 165. 
  5. ^ Hegna, Maren (28. september 2014). «Trond Hegna». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 2. juli 2018.