Ingen nordmann til salgs!

lederartikkel i avisen 1ste Mai 28. november 1940

INGEN NORDMANN TIL SALGS!

Reichskommisar Terboven har rettet den ærekrenkende beskyldning mot våre stortingsmenn at de er villig til å kaste på båten alt det som for dem er hellig bare for å redde sin egen personlige materielle eksistens.
Stortingsmennene vil sikkert ta oppgjøret både overfor seg sjøl og overfor sine velgere.
Men det er jo ikke bare stortingsmennene det gjelder.
Vi, 98 prosent av det norske velgerfolket, har valgt dem som våre høyeste politiske representanter.
I verdens og våre øyne er det en beskyldning som rammer folket.
Ærekrenkelsen må vaskes av.
[…]
Hvis noen av oss skulle stilles overfor spørsmålet om å kaste i sølen det vi har gått inn for av alvorlig overbevisning om hva som tjener vårt folk, for å gå over til noe som vi har bekjempet og foraktet – alt i den berekning at vi på denne måten skal redde vår egen personlige materielle fordel – da er parolen: INGEN NORDMANN TIL SALGS!
[…]
I en slik tid er det ikke på plass å ta det hensyn til de personlige forhold som er rimelige i mere fredelige tider. Det er vårt folks ære og fremtid det gjelder.

Utdrag fra Trond Hegnas lederartikkel i 1ste Mai, 28. november 1940[1]

Ingen nordmann til salgs! var tittelen på en lederartikkel skrevet av Trond Hegna i stavangeravisen 1ste Mai, i lørdagsutgaven 28. september 1940.[2] Artikkelen fikk stor betydning for holdningskampen i det okkuperte Norge under andre verdenskrig.[3]

Rikskommisær Josef Terboven hadde den 25. september 1940 gjennomført utnevning av tretten «kommissariske» statsråder. Samtidig med utnevningen holdt han en tordentale i radioen der han gikk til angrep på de etablerte politiske partiene.[3] Lederartikkel kom ut få dager senere, og her tok Hegna et oppgjør med Terbovens fremstilling. Han omtalte den tyske rikskommissærens ord som «ærekrenkelser», ikke bare mot det politiske miljøet, men også direkte mot det norske folk.

Hegnas lederartikkel traff en nerve i folket, og teksten ble svært populær. Folk leste den høyt på gatene, og 28. september-utgaven av avisen ble populær på svartebørsen. Teksten ble kopiert opp på lapper og spredt, også over til Sverige og London.[4]

Tyskerne reagerte ved å stenge 1ste Mai og arrestere Hegna. Han ble fengslet samme kveld som artikkelen kom ut.[5]. Hegna satt arrestert både i Stavanger kretsfengsel og på Møllergata 19, før han havnet på Grini. På Grini ble han sittende frem til desember 1943.[4]

Referanser rediger

  1. ^ Norges hjemmefrontmuseum. [Oslo]: Museet. 1982. s. 23. 
  2. ^ «1ste Mai, utgave 28. september 1940». Nasjonabiblioteket. Besøkt 9. desember 2022. 
  3. ^ a b Paul Engstad (1985). Også vi når det blir krevet : Hjemmefronten under krigen 1940-1945. [Oslo]: Tiden. s. 46. 
  4. ^ a b Guri Hjeltnes (1995). Norsk krigsleksikon 1940-45. [Oslo]: Cappelen. s. 165. 
  5. ^ Maren Hegna (30. juni 2022). «Trond Hegna». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 9. desember 2022.