Tormod Morset

norsk motstandsmann

Tormod Morset (født 27. juni 1920 i Selbu, død 7. oktober 1997 samme sted) var en motstandsmann under andre verdenskrig. Tormod var sønn av Peder og Marit Morset. Han er kjent for sitt motstandsarbeid under andre verdenskrig i Selbu og trøndelagsområdet.

Tormod Morset
Født27. juni 1920Rediger på Wikidata
Selbu kommune
Død7. okt. 1997Rediger på Wikidata (77 år)
Selbu kommune
FarPeder Morset
SøskenOla Morset, Oddmund Morset, Reidar Morset, Einar Morset, Helge Morset, Trond Morset
NasjonalitetNorge

Tormod Morset var bror av Ola Morset, Reidar Morset, Oddmund Morset, Einar Morset, Helge Morset og Trond Morset.

Kurer og agent under 2. verdenskrig rediger

Fra sommeren 1942 tok Tormod Morset på seg en rekke farlige oppdrag, blant annet som kurér med post og radiosendere mellom svenskegrensen og Selbu og Trondheim.

1. mars 1943 slo Gestapo og Rinnanbanden til mot Morset-familiens hjemgård Kleset i Selbu, og hele familien måtte flykte. Angriperne var først og fremst ute etter å arrestere nettopp Tormod, som de hadde funnet ut drev med illegal virksomhet.

Tormod Morset kom seg til Sverige over fjellet, og fortsatte med motstandsarbeidet. Han lærte opp nye kurerer og etterretningsfolk, og bygde også opp etterretnings- og postruter mellom Trondheim og Stockholm over Selbu og Tydal. Han deltok også i forarbeidet til sabotasjeaksjoner mot Thamshavnbanen og bygde opp motstandsnettverk i området. 6. juni 1944 ble han fløyet (fra Sverige) til Skottland, og han gjennomførte kurs/utvelgelsesprosess på Isle of Man, før han fikk beskjed 27. juni 1944 om at han var blitt tatt ut til tjeneste i Secret Intelligence Service .[1]

I oktober 1944 hoppet han i fallskjerm over Gauldalsfjellene sammen med Karl Johan Breida fra Trondheim. De to agentene etablerte en etterretningssentral like ved heimgården Kleset i Selbu, hvor det nå var nazister som holdt til. Etter hvert flyttet de operasjonssentralen til Kalvsjøbua, som ligger i Bringenfjellet. Herfra sendte de rapporter til England om trafikken på Trondheim havn, alle transporter av militær art over Trondheim jernbanestasjon og tyskernes disposisjoner ved ubåtbasen på Persaunet.[2]

Tormod Morset var fenrik i de norske styrkene etter krigen, men valgte å ikke satse på noen militær karriere. I juli 1945 ble han dimittert og reiste tilbake til Selbu[3]. Han vitnet i rettssaken mot Henry Rinnan i Frostating lagmannsrett, som pågikk i fem måneder i 1946[4].

Engasjement for skog og politikk rediger

Etter krigen ble han bonde på Kleset, og hadde en lang rekke tillitsverv, blant annet formann i Selbu skogeierlag, styremedlem i Sør-Trøndelag skogeierlag og formann i Sør-Trøndelag skogselskap.

Han var også formann i den såkalte sliperikomiteen som ble en forløper til Norske Skog.

Han satt i hovedstyret for Statens Landbruksbank i seks år. Tormod Morset var også formann i Sau- og geitavlslaget i Sør-Trøndelag. I tillegg var han formann i Selbu Venstre, og satt tre perioder i kommunestyret, samt en periode i formannskapet. Ved stortingsvalget i 1965 stilte han til valg for Sør-Trøndelag fylkes venstrelag, og sto som nummer fem på lista[5]. I 1969 stilte han også som kandidat, og sto da som nummer fire på lista[6].

Tormod Morset var også foreleser for rekruttene på Værnes i mange år.[7]

Hans Rotmo skrev sangen «Tormod Morset» som ble utgitt på albumet Spællet om Trøndelag i 1979.[8]

I 2013 satte Elisabeth Matheson opp forestillingen Snømørkt i Selbu kirke delvis basert på Per Hanssons bok[9].

Referanser rediger

  1. ^ Og tok de enn vårt liv, side 168 og 169, ISBN 82-525-0574-0
  2. ^ Og tok de enn vårt liv, side 203 - 207, ISBN 82-05-23027-7
  3. ^ Hans,, Melien, (1979). De kjempet for vår frihet. Oslo: Cappelens forl. s. 38. ISBN 8202043913. OCLC 903279985. 
  4. ^ Lyng, John (1948). Forræderiets epoke. Oslo: P. F. Steensballes Boghandels Eftg. Bj. Reenskaug. 
  5. ^ Adresseavisen, 25. mai 1965
  6. ^ Arbeiderbladet 1969.03.24. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 24. mars 1969. 
  7. ^ Adresseavisen, 26. juni 1980.
  8. ^ «Tormod Morset». tihlde.org. Arkivert fra originalen 28. august 2008. Besøkt 18. juli 2017. 
  9. ^ ^ Adresseavisen 2. mars 2013

Litteratur rediger