Tidslinje for kjemi

Tidslinje for kjemi lister opp viktige arbeider, oppdagelser, idéer, oppfinnelser og eksperimenter som har hatt betydning for menneskehetens oppfatning av stoffenes sammensetning, og måten stoffene reagerer på med hverandre, vitenskap kjent som kjemi. Moderne kjemi regnes ofte for å ha startet med den britiske kjemikeren Robert Boyle, selv om kjemiens røtter kan spores tilbake til de tidligste opptegnelser man har for mennesket.

Tidligere idéer har senere blitt innlemmet i moderne kjemi, og har to hovedkilder. Naturfilosofer, som Aristoteles og Demokrit, brukte deduktiv tenkning i et forsøk på å forklare verden rundt seg. Alkymister på sin side brukte eksperimentelle teknikker i et forsøk på å forlenge livet eller å utføre materialforvandlinger, som for eksempel å gjøre simpelt metall om til gull.

På 1600-tallet ble en sammenfatning av idéene fra disse to disiplinene, som er både 'deduktiv' og 'eksperimentell', til en tenkningsprosess som vi kjenner som den vitenskapelige metode. Med den vitenskapelige metode kom moderne kjemi.

Kjemi er også kjent som den sentrale vitenskap, da den er sterk påvirket, og også selv ugjør en sterk innflytelse, på andre områder innen naturvitenskap. Mange hendelser som blir betraktet som sentrale for vår moderne forståelse av kjemi, blir også betraktet som nøkkeloppdagelser innen områder som fysikk, biologi, astronomi, geologi og materialvitenskap, for å nevne noen få.[1]

Tidligere tiderRediger

 
Aristoteles (384–322 f.Kr.)
 
Antoine-Laurent de Lavoisier (1743–1794) blir betraktet som «den moderne kjemis far».

Forut for innføringen av den vitenskapelige metoden og dens anvendelser innen kjemi, blir det noe kontroversielt å betrakte personene listet opp under som «kjemikere» i ordets moderne betydning. Idéene til enkelte av de store tenkerne gjør dem imidlertid verd å ta med i listen, både for de var forut for sin tid på relevante områder, og for deres brede aksept for sin tenkning.

  • ca 3000 f.Kr: Egyptere utfomet teorien om ogdoaden, hvorfra alt ble dannet. Dette var kaoselementene, nummerert i åtte, som eksisterte før solens skapelse.[2]
  • ca. 1200 f.Kr: Tapputi-Belatikallim, en parfymeprodusent og tidlig kjemiker, ble nevnt i en kileskrift i Mesopotamia.[3]
  • ca. 450 f.kr: Empedokles hevder at alle ting består av fire primære elementer: jord, luft, ild og vann, hvorved to aktive og motstridende krefter, kjærlighet og hat, eller affinitet og antipati, virker på disse elementene, kombinerer og skiller dem i uendelig varierte former.[4]
  • ca. 440 f.kr: Platon betegner 'elementer' (stoicheia) og i sin dialog Timaios, som inkluderer en diskusjon av sammensetningen av uorganiske og organiske legemer og er en rudimentær avhandling om kjemi, antar at den lille partikkelen til hvert element hadde en spesiell geometrisk form: tetraeder (ild), oktaeder (luft), ikosaeder (vann) og terning (jord).

1600- og 1700-talletRediger

  • 1605: Francis Bacon utgir The Proficience and Advancement of Learning (Oversatt: dyktighet og framgang innen lærekunst), som inneholder en beskrivelse av det som senere skulle bli kjent som den vitenskapelige metode.[5]

1800-talletRediger

  • 1803: John Dalton utformer Daltons lov, som beskriver forholdet mellom gassene i en gassblanding, og partialtrykket fra de gassene som er i gassblandingen.
  • 1808: John Dalton publiserer New System of Chemical Philosophy (oversatt: Nye systemer inne kjemisk filosofi), som inneholder den første vitenskapelige beskrivelsen av atomteori, og en beskrivelse av loven om multiple forhold.

1900-talletRediger

KilderRediger

  1. ^ «The Chemistry Hall of Fame». York University. Besøkt 12.09.2006. 
  2. ^ Griffiths, J. Gwyn (November 1955). «The Orders of Gods in Greece and Egypt (According to Herodotus)». The Journal of Hellenic Studies (engelsk). 75: 21–23. ISSN 0075-4269. doi:10.2307/629164. Besøkt 9. oktober 2020. 
  3. ^ «SHiPS Resource Center || Women in Science». web.archive.org. 13. desember 2006. Besøkt 9. oktober 2020. 
  4. ^ Kingsley, K. Scarlett (2020). «Empedocles». I Zalta, Edward N. The Stanford Encyclopedia of Philosophy. Metaphysics Research Lab, Stanford University. Besøkt 9. oktober 2020. 
  5. ^ Sir Francis Bacon (1. februar 2007). «An Image-Oriented Introduction to Backgrounds for English Renaissance Literature». web.archive.org. University of Portland. Besøkt 9. oktober 2020. 
  6. ^ «Michal Sedziwój». web.archive.org. 2. september 2006. Besøkt 9. oktober 2020. 
  7. ^ Crosland, M.P. (Juli 1959). «The use of diagrams as chemical ‘equations’ in the lecture notes of William Cullen and Joseph Black». Annals of Science. 2 (engelsk). 15: 75–90. ISSN 0003-3790. doi:10.1080/00033795900200088. Besøkt 9. oktober 2020.