Wikipedia

The Amazing Race 22

The Amazing Race 22 er den 22. sesongen av den amerikanske realityserien The Amazing Race. The Amazing Race 22 fulgte 11 lag bestående av to personer med et pre-eksisterende forhold, i et kappløp rundt i verden.

Ishockeybrødrene Jonathan «Bates» & Anthony Battaglia vant denne sesongen av The Amazing Race.

Produksjon rediger

 
Griffith-observatoriet i Los Angeles var startstreken for The Amazing Race 22.

The Amazing Race 22 strakk seg over 48 000 km i løpet av 22 dager, i perioden 28. november til 20. desember 2009. Denne sesongen besøkte ni land på fem kontinenter. Nord-Irland ble besøkt for første gang, i tillegg til Fransk Polynesia. For første gang siden den sjuende sesongen ble Botswana besøkt.

Denne sesongen markerte den første gangen siden introduksjonen av Fripass at et lag har blitt eliminert mens de fortsatt var i besittelse av Fripass. I tillegg var det også første gangen at et lag har blitt utsatt for to separate U-Sving i løpet av samme sesong.

Deltager Dave O'Leary rev av akilleshælen i slutten av den andre etappen. Selv om han og hans sønn, Connor, fortsatte kappløpet i ytterligere to etapper (mens Dave gikk med medisinsk støvel og krykker), valgte de å trekke seg i begynnelsen av den femte etappen, etter at Dave ble rådet av legen til å ha en operasjon av hælen innen to uker etter den opprinnelige skaden. Dave & Connor reiste til Hanoi, Vietnam, sammen med de resterende lagene og dro rett til Pit-Stop uten å gjennomføre oppgaver. Der ble de formelt eliminert. Dave dro tilbake til USA for å bli operert dagen før filmingen av sesongen ble ferdigstilt. Dave kunne delta i The Amazing Race: All-Stars året etter og vant sammen med sin sønn Connor.

Under etappen i Vietnam, var det ingen rutemarkører. Dette ble gjort for å unngå å bli forvekslet med flagget til den tidligere staten Sør-Vietnam.

Episoden av den femte etappen i Hanoi, utløste sinne blant noen konservative medieanalytikere og seere for oppgavene som involverte en forestilling av en kommunistisk propagandasang og det korte besøket til et B-52 bombefly som ble skutt ned av nordvietnamesiske styrker under Vietnamkrigen og gjort om til et minnesmerke for det kommunistiske Vietnams seier. Før starten av den sjette episoden, sendte CBS en unnskyldning der de bemerket at deler av forrige episode var ufølsom for venteranene i USAs forsvar. Meldingen, lest av Phil Keoghan, stod det: "Vi vil be om unnskyldning til veteraner, særlig de som tjenestegjorde i Vietnam, samt deres familier og seere som ble fornærmet av sendingen. Alle av oss her har den dypeste respekt for de menn og kvinner som kjemper for vårt land".

Under den sjuende etappen i Botswana, fikk både Max & Jennifer fartsbøter av den botswanske politiet etter å ha kjørt gjennom en fartskontroll. Den botswanske loven krever at bøtene må betales innen dagen var omme, så begge lagene måtte stoppe kappløpet for å betale boten før de kunne fortsette kappløpet. I motsetning til de tidligere sesongene, der lag har fått tidstraff for og fått bot, fikk ikke lagene ytterligere straff.

Casting rediger

Søknadsfristen for denne sesongen gikk ut 24. mai 2012.

Listen over deltagere inneholdt landeveissyklisten Connor O'Leary, YouTube-vloggerne Joey Graceffa og Meghan Camarena, ishockeyspillerne og brødrene Jonathan "Bates" (har spilt i NHL og Hockeyallsvenskan) og Anthony Battaglia (spilt for CHL-laget Tulsa Oilers) og tidligere vokalister i Stealing Angels Caroline Cutbirth og Jennifer Kuhle. Jennifer Kuhle er også barnebarnet til skuespilleren John Wayne.

Chuck & Wynona ble opprinnelig valgt ut til å delta i The Amazing Race 21, men trakk seg på grunn av dødsfall i familien.

Dave & Connor, Caroline & Jennifer, Jessica & John og Joey & Meghan deltok i The Amazing Race: All-Stars sammen med lag fra den fjortende sesongen til den tjuetredje sesongen.

Resultat rediger

Følgende lag deltok i kappløpet, med deres relasjon på det tidspunktet innspillingen foregikk.

Lag Relasjon Plassering (Etappevis) Veisperringer

Gjennomført

1 2 3 4ε 5 6 7 8 9 10 11 12
Bates & Anthony Hockeybrødre 2 1 3 7 4 1 1ƒ 1 4 2⊃ 2 1 Bates 6, Anthony 6
Max & Katie Nygift 9 8 8 3 2 7 6 3 1 1⋑ 1 2 Max 7, Katie 6
Mona & Beth Roller Derby-mødre 5 6 7 6 3 6 2 2 5 4⋐ 3 3 Mona 6, Beth 7
Caroline & Jennifer Countrysangerinner 10 7 6 4 5 5 3 4 3 3 4 Caroline 6, Jennifer 6
Joey & Meghan YouTube-verter 6 4 5 5 6⊂⋑ 4 5 5 2 5⊂ Joey 6, Meghan 5
Chuck & Wynona Gift 7 5 9 8 7⋐ 3 4 6 Chuck 5, Wynona 4
Pam & Winnie Bestevenninner 4 9 4 2 1⊃ 2 7 Pam 4, Winnie 4
Dave & Connor Far/Sønn 3 2 1ə 1 8 Dave 1, Connor 4
Jessica & John Kjærester 1 3 2 9 Jessica 2, John 3
Idries & Jamil Tvillingleger 8 10 Idries 1, Jamil 2
Matt & Daniel Brannmenn 11 Matt 1, Daniel 1
  • En rød lagplassering indikerer at laget ble eliminert.
  • En blå understreket lagplassering indikerer at laget kom sist i en ikke-elimineringsetappe, og måtte gjennomføre en Fartsdump i neste etappe.
  • En grønn ƒ ved lagplassering indikerer at laget vant en Snarvei.
  • En lilla ε ved lagplassering indikerer at laget valgte å bruke første Fripasset til å hoppe over en oppgave; ved etappenummer, indikerer at laget med Fripasset ble eliminert, uten å ha brukt det. En rosa ə indikerer at laget tidligere fikk det andre Fripasset, og valgte å bruke det i den etappen.
  • En brun ⊃ eller en cyan ⋑ indikerer at laget brukte en av de to U-svingene. En brun ⊂ eller en cyan ⋐ indikerer at laget ble U-svingt.
  • Et understreket etappenummer indikerer at det ikke var obligatorisk hvile mellom etappene og ble beordret videre. Førsteplassen fikk en premie i den etappen.

Premier rediger

Premiene ble gitt til laget som kom på førsteplass i den etappen. Alle reisepremiene ble sponset av Travelocity.

  • Etappe 1 - To Fripass - et hjelpemiddel som laget kan bruke til å hoppe over en oppgave helt fram til etappe 8. Det andre Fripasset, må de gi til et annet lag før slutten av etappe 4.
  • Etappe 2 - Tur for to til London.
  • Etappe 3 - Tur for to til Bangkok.
  • Etappe 4 - $5,000 hver.
  • Etappe 5 - En skitur for to til Whistler.
  • Etappe 6 - Tur for to til Phuket.
  • Etappe 7 - $7,500 hver.
  • Etappe 8 - Tur for to til Bora Bora.
  • Etappe 9 - En Ford Fusion 2013 til hver.
  • Etappe 10 - $10,000 hver.
  • Etappe 11 - Tur for to til Den dominikanske republikk.
  • Etappe 12 - $1,000,000

Sammendrag rediger

 
Reisekartet for The Amazing Race 22

Etappe 1 (USA → Fransk Polynesia) rediger

 
I første etappe av The Amazing Race 22, dro lagene til Bora Bora i Fransk Polynesia

I sesongens første Veisperring, måtte et lagmedlem melde seg på en av seks helikopterturer, som hadde plass til to lag pr tur. Så måtte de gjennomføre et tandem fallskjermhopp fra 3 000 meters høyde over øyen, mens partneren tok en vanntaxi til landingssonen. Når de var trygt nede på bakken og gjenforent med partneren, fikk de neste ledetråd. I denne etappens andre Veisperring, måtte det andre lagmedlemmet lete blant 400 sandslott etter ledetråd som var begravd under dem. Hvis de ikke fant ledetråden, måtte de bygge opp sandslottet igjen før de kunne fortsette.

Tilleggsoppgaver:

  • Ved startstreken, måtte lagene velge en Ford Fusion, der en innspilt melding informerte dem om deres første destinasjon, Bora Bora. Meldingen la også til at det bare var fem plasser på det første flyet med Air Tahiti Nui fra Los Angeles, og at det andre flyet ankom Bora Bora en time etter det første.
  • Etter den andre veisperringen, måtte lagene sette sammen en va’a utriggerkano og padle 1,6 km til pit-stop.

Etappe 2 (Fransk Polynesia) rediger

 
Den ene Veivalgsoppgaven hadde utgangspunkt i den polynesiske tradisjonen for perledyrking.
  • Motu Toopua (Hilton Bora Bora Nui)  
  •   Motu Tapu    

I sesongens første Veivalg, måtte lagene velge mellom Pick a Pearl (Plukk en perle) eller Take a Trunk (Ta en kiste). Til begge veivalgsoppgavene, måtte lagene ta med en bag med vannsko og snorkleutstyr. I Pick a Pearl, måtte lagene høste perler. Lagene måtte stupe uti vannet 800 meter fra land, og få løs skjellene, åpne dem og finne to røde perler. Etter å ha funnet perlene, måtte lagene svømme ut til en perlebonde og bytte perlene til deres neste ledetråd. I Take a Trunk, måtte lagene dykke, iført en dykkerhjelm, og finne en skattekiste. Så måtte de løfte den bort til en parasoll, ta ut innholdet og samarbeide om å lage en undervannspiknik. Når alt var på riktig sted, ville en undervannskelner gi dem neste ledetråd. I denne etappens Veisperring, måtte et lagmedlem delta i et tradisjonell, polynesisk spill som har vært brukt til å teste en manns styrke i århundrer. De måtte bruke stylter til å sparke en kokosnøtt 35 meter bortover stranden. Hvis de snublet på veien, kunne kokosnøtten bli liggende, men de måtte gå tilbake til start begynne på nytt. Når de hadde klart å sparke kokosnøtten over streken, kunne de dra til pit-stop.

Tilleggsoppgaver:

  • Ved Hilton Bora Bora Nui, måtte lagene lete på eiendommen for å finne bryllupskapellet, der en polynesisk prest ville gi dem en god tur-velsignelse før de fikk neste ledetråd.
  • Etter veivalget, måtte lagene bruke vannscooter og et lokalt kart til å finne Motu Tapu, kjent som Stillehavets mest fotograferte øy. Der ville de få neste ledetråd.

Etappe 3 (Fransk Polynesia → New Zealand) rediger

 
Lagene besøkte dalen nedenfor Mount Hutt for flere oppgaver i løpet av denne etappen.

I denne etappens Veivalg, måtte lagene velge mellom Rev It Up (Opp med farten) eller Reel It In (Sveiv den inn). Først måtte lagene kjøre med ATV-er til starten på Veivalget. I Rev It Up, måtte begge på laget kjøre en ombygget veteranbil gjennom en bane med mange kjegler på under 83 sekunder totalt. Når de hadde fullført banen under tidsfristen, ville «Flash» gi dem neste ledetråd. I Reel It In, måtte begge på laget fange en fisk på minst 30 cm. Når de hadde fanget sitt mål, ville mesterfiskeren Dirk gi dem neste ledetråd. I denne etappens veisperring, måtte et lagmedlem løpe gjennom en sølete hinderløype kjent som en «shemozzle». Først måtte de ta på seg slagstøvler, shorts kalt «stubbys» og en striesekk. Etter at de hadde valgt en gjeter og hund, måtte de gjennom hinderløypen der de ville bli dekket av sirup og fjær, klatret over høyballer, og til slutt satt i en bilring ned en sklie og ned i en gjødselsdam, alt dette mens de samlet hønseegg på veien. Når de hadde levert 12 hele egg ved mål, ville en gjeter gi dem neste ledetråd.

Tilleggsoppgave:

  • Når lagene ankom Christchurch, måtte de velge en Ford Focus og kjøre til Rakaia River Gorge. Der måtte lagene trekke et nummer for å reservere en jetbåt som de skulle kjøre opp elven for å få neste ledetråd.

Etappe 4 (New Zealand → Indonesia) rediger

 
I Ubud Apeskog, måtte lagene få en krabbemakak til å åpne en kokosnøtt med deres neste ledetråd i.
  •   Christchurch (Christchurch internasjonale lufthavn) til Denpasar, Bali, Indonesia   (Ngurah Rai internasjonale lufthavn)
  • Ubud (Ubud Apeskog)  
  • Pecatu (Uluwatu Surfestrand)    

I denne etappens Veivalg, måtte lagene velge mellom Sandy Bottom (Sandbunn) eller Fruity Top (Frukttopp). I Sandy Bottom, måtte lagene dra til Ayung-elven. Der måtte lagene samle sand fra bunnen av elven, ligge sanden oppi kurver på toppen av hodene deres, og frakte den 200 meter opp en bakke til mursteinmakeren. Når de hadde fylt tønnen til et merke, ville mursteinmakeren gi dem neste ledetråd. I Fruity Top, måtte lagene lage en religiøs offergave kalt en gebogan. Når den var ferdig, måtte den bli båret på en tradisjonell måte til Pura Desah Puseh-tempelet, der den ville bli velsignet av en prest. Når den ble plassert på Bali Pangung, ville presten gi dem neste ledetråd. I denne etappens Veisperring, måtte et lagmedlem gå til Ketut’s surfebutikk og lete etter et surfebrett med et kjent bilde som alle hadde sett før: Presten fra Bora Bora. Når de hadde valgt et brett, måtte de finne pit-stop sammen med den andre lagmedlemmet. De måtte ha riktig brett for å sjekke inn. Hvis ikke, måtte de løpe tilbake til surfebutikken og prøve igjen.

Tilleggsoppgave:

  • Ved Ubud Apeskog, måtte lagene få en kokosnøtt og gi den til en krabbemakak som skulle åpne den. Når kokosnøtten var åpnet, ville en ape-ekspert få ut en hylse som inneholdt neste ledetråd.

Etappe 5 (Indonesia → Vietnam) rediger

 
Litteraturens tempel var stedet for den ene Veivalgsoppgaven i denne etappen.
  •   Denpasar (Ngurah Rai internasjonale lufthavn) til Hanoi, Vietnam   (Noi Bai internasjonale lufthavn)
  • Hanoi (Rạp Công nhân Teater Galleri 42)  
  • Hanoi (Công viên Thống Nhất)  
  • Hanoi (Vrak av et styrtet B-52 ved Hữu Tiệp)  
  • Hanoi (Vietnams Nasjonale Historiske Museum)  

I denne etappens Veisperring, måtte et lagmedlem se en forestilling med en patriotisk, vietnamesisk sang. På slutten, ville dansere vise frem ordene i et kjent sitat (Vinh quang thay thế hệ thanh niên chúng ta; Ære til vår unge generasjon). Etter å ha memorert dem (de fikk ikke lov til å ta notater), hadde de fem minutter før neste forestilling til å finne sitatet på et av flere politiske plakater. Når de hadde funnet riktig plakat, fikk de neste ledetråd. Hvis de ikke klarte å finne plakaten innen tidsfristen, måtte de se forestillingen på nytt. I denne etappens Veivalg, måtte lagene velge mellom Make Your Move (Flytt en brikke) eller Make Your Meal (Lag et måltid). I Make Your Move, måtte lagene dra til Litteraturens tempel. Der måtte lagene sette opp et digert sjakkspill med menneskelige brikker som var spredt rundt i parken. De måtte velge fire brikker fra et kinesisk sjakkbrett og matche dem til personer med symboler av samme form og farge. Så måtte de plassere de menneskelige brikkene riktig på et stort sjakkbrett på bakken. Når hver brikke var plassert riktig, ville sjakkmesteren gi dem neste ledetråd. I Make Your Meal, måtte lagene lage Vietnams nasjonalrett, Phở. Først måtte lagene hente to tomme kurver og to kurver med høns utenfor Ngoc Son-tempelet. Så måtte de kjøpe alle ingrediensene som stod på en handleliste i riktig mengde på et marked, og bære dem til en matlagningsstasjon hvor de ville bli veid. Når de hadde laget to boller med Phở som var godkjent av kokken, fikk de neste ledetråd.

Tilleggsoppgave:

  • Ved Công viên Thống Nhất, måtte lagene ta del i en vietnamesisk bambusdans kalt múa sạp før de fikk neste ledetråd.

Etappe 6 (Vietnam → Botswana) rediger

 
I Botswana, fikk lagene et kulturelt innblikk i levesettet til buskmennene, der de blant annet lærte å lage ild med to pinner.

I denne etappens Veisperring, måtte et lagmedlem velge en gruppe med Kalahari-buskmenn, som ville være med dem resten av etappen. Så måtte de gå til et skorpionhull, der de lærte å grave fram en skorpion. Buskmennene ville så forsiktig putte skorpionen i et glass og føre lagene til en trestamme der de kunne hente neste ledetråd. I denne etappens Veivalg, måtte lagene velge mellom Fire (Ild) eller Fowl (Høns). I Fire, måtte lagene gå til et leirsted og finne ut hvordan de skulle lage ild med to pinner, sebramøkk og gress. Når de hadde fått en flamme, måtte de tenne den eldste buskmannens pipe for å få neste ledetråd. I Fowl, måtte lagene med lage en felle for å fange en perlehøne ved hjelp av pinner, hyssing og egg. Så måtte de oppføre seg som en perlehøne og utløse fella for å få neste ledetråd.

Tilleggsoppgaver:

  • I starten av etappen, ble lagene informert at de skulle reise til «byen Maun i Kalahariørkenen». De måtte finne ut at Maun var i Botswana og fortelle det til sikkerhetsvakten ved Hapro Travel før han kunne slippe de inn og kjøpe billettene.
  • Etter ankomst i Maun, måtte lagene finne Mack Air og skrive seg på et av tre charterfly som ville ta dem til Xhumaga flystripe i Makgadikgadi Pans nasjonalpark.
  • Etter veisperringen måtte lagene kjøre med buskmennene til neste ledetråd.
  • Etter veivalget måtte lagene gå til fots sammen med buskmennene til pit-stop.

Etappe 7 (Botswana) rediger

 
I veisperringen, brukte lagene en makoro til å navigere seg opp Okavangodeltaet.
  • Maun (Boro Landsby – Makoro Poling Station)      
  •   Maun (Royal Tree Lodge Viltreservat)    

Som Fartsdump i denne etappen, måtte Max & Katie lage ferdig et skjørt og ta dem på seg, og så delta i en forførelsesdans før de kunne fortsette kappløpet. I sesongens eneste Snarvei, måtte lagene stå på vannski over 1,6 km nedover Okavangodeltaet, hjemmet til Nilkrokodillen. Første laget til å klare det, vant snarveien. I denne etappens Veisperring, måtte lagene frakte to geiter opp elven til en innhegning ved hjelp av en tradisjonell stokkebåt kjent som en makoro. Lagmedlemmet som utførte veisperringen, måtte kontrollere makoroen via punting mens den andre passet på geitene. Når geitene var levert, måtte de reise ned elven igjen for å få neste ledetråd. I denne etappens Veivalg, måtte lagene velge mellom Brains (Hjerne) eller Brawn (Muskler). I Brains måtte, lagene dra på en hestesafari og finne ti dyrefigurer (Sebra, bøffel, kudu, sjiraff, surikat, boomslange, leopard, vortesvin, struts og en flodhest med en hegre). Ved å bruke hukommelsen, måtte de så velge de ti dyrene de hadde sett og plassere dem i den rekkefølgen de så dem. Når de var riktig plassert, fikk de neste ledetråd. I Brawns, måtte lagene stable ved på en sandslede, og ved å bruke en gulrot få esler til å dra den 800 meter til en leirsted. Når veden var levert, fikk de neste ledetråd.

Tilleggsoppgave:

  • Etter veisperringen, måtte lagene ta vanntaxi opp elven Thamalakane, og så en safaritaxi til Royal Tree Lodge viltreservat for å få neste ledetråd.

Etappe 8 (Botswana → Sveits) rediger

 
I Sveits, besøkte lagene Eiger for å gjennomføre veisperringen.
  •   Maun (Maun lufthavn) til Zürich, Sveits   (Zürich lufthavn)
  •   Zürich (Zürich lufthavn Jernbanestasjon) til Grindelwald (Grindelwald jernbanestasjon)
  • Grindelwald (Kirche Grindelwald)
  •   Grindelwald (Grindelwald Jernbanestasjon) til Kleine Scheidegg (Kleine Scheidegg Jernbanestasjon)
  • Kleine Scheidegg (Hotel Bellevue des Alpes)
  •   Kleine Scheidegg (Kleine Scheidegg Jernbanestasjon) til Jungfraujoch (Jungfraujoch Jernbanestasjon)
  • Jungfraujoch (Sphinx-observatoriet)  
  •   Jungfraujoch (Jungfraujoch Jernbanestasjon) til Eiger (Eigerwand Jernbanestasjon)
  • Eiger (Nordsiden)
  •   Eiger (Eigerwand Jernbanestasjon) til Grund (Grindelwald Grund Jernbanestasjon)
  • Grund (Lütschine Brüggli-broen)
  • Grindelwald (Bodmi Snowboard og Skiskole)  

I denne etappens Veisperring, måtte lagene ta toget til Eigerwand Jernbanestasjons observasjonsdekk. Der måtte et lagmedlem klatre ut av observasjonsdekket og gå langs nordsiden av Eiger og plukke opp deres «klatrepartner»: «Travelocity-nissen». Når de var tilbake, ville de finne neste ledetråd under Travelocity-nissen.

Tilleggsoppgaver:

  • Etter ankomst på Zürich lufthavn, måtte lagene finne en konduktør med rød hatt som ville gi dem neste ledetråd.
  • I Grindelwald, måtte lagene vente ved Kirche Grindelwald på en alpegjeter som ville gi dem neste ledetråd.
  • Ved Hotel Bellevue des Alpes i Kleine Scheidegg, måtte lagene velge en «sveitsisk redningskompanjong» (en St. Bernhardshund), som de måtte ta med til Jungfraujoch.
  • Ved Jungfraujoch, måtte lagene levere deres St. Bernhardshund til en fjellredningsfører, før de kunne lete etter neste ledetråd ved Sphinx-observatoriet.
  • Når lagene ankom Grund, måtte de krysse Lütschine Brüggli-broen og følge lyden av alpehornet for å finne neste ledetråd.
  • I Switchback-oppgaven, måtte lagene gjennomføre «Sveitsisk ostebæringsoppgaven» fra sesong 14. Denne gangen, måtte lagene bruke en tradisjonell Grindelwald-kjelke til å transportere fire oster på totalt 100 kilo fra et utendørslager til en låve i bunnen av bakken. Når de hadde levert ostene, ville ostemesteren gi dem neste ledetråd.

Etappe 9 (Sveits → Tyskland) rediger

 
I Berlin, besøkte lagene Brandenburger Tor for å finne neste ledetråd.

I denne etappens Veivalg, måtte lagene velge mellom Train Trials (Tog-prøvelser) eller Font Follies (Bokstavgalskap). I Train Trials, måtte lagene dra til Deutsches Technikmuseum Berlin. Der måtte de lage en togbane, ved hjelp av alle delene de hadde fått utdelt, og innenfor et plattform. Hvis de kunne holde toget på skinnene i en hel runde, ville togkonduktøren gi dem neste ledetråd. I Font Follies, måtte lagene dra til Alexanderplatz og hente to bokstaver og frakte dem på fots til Berlins Bokstavmuseum. Hvis de ankom museet med to intakte bokstaver, ville kuratoren gi dem neste ledetråd. I denne etappens Veisperring, måtte et lagmedlem svare på et spørsmål – Hvem sa «Ich bin ein Berliner.»? (John F. Kennedy), før de kunne begi seg inn i en teatralsk labyrint under Salon zur wilden Renate i Øst-Berlin, i jakten etter det hvite rommet og neste ledetråd, som hang på veggen.

Tilleggsoppgaver:

  • Ved Sachsens Finansministerium, måtte lagene velge en Ford Fusion og svare på tre spørsmål som ble spurt på MyFord Touch-systemet for å finne ut neste destinasjon:
  1. Hvem sa «Tear down this wall»? (Ronald Reagan)
  2. Hvem sa han det til? (Mikhail Gorbatsjov)
  3. Hvor sa Ronald Reagan det? (Brandenburger Tor i Berlin)
  • Ved Park Inn Berlin, måtte lagene BASE-hoppe fra toppen av bygningen for å få neste ledetråd.

Etappe 10 (Tyskland → Storbritannia) rediger

 
I Gosford House, måtte et lagmedlem spille en tone på sekkepipe mens de marsjerte for å få neste ledetråd.

I denne etappens Veisperring, måtte et lagmedlem kle på seg uniformen til Royal Scots-regimentet og lære seg å spille en harmonerende tone på en sekkepipe, mens de masjerte rundt marmorrommet i Gosford House sammen med The Royal Scots i to minutter. Når instruktøren var fornøyd, fikk de neste ledetråd. Som Fartsdump i denne etappen, måtte Mona & Beth spille skittles, en britisk versjon av bowling. Når de klarte å få en «floorer» (en strike), kunne de fortsette kappløpet. I denne etappens Veivalg, måtte lagene velge mellom Tasty Puddin (Deilig pudding) eller Whiskey Rollin (Whiskey-rulling). I Tasty Puddin, måtte lagene dra til Sheep Heid Inn i Duddingston. Der måtte lagene gjøre i stand haggis med å fylle oksetarmer med innvendige organer, krydder og gryn, i nærværet av en Robert Burns-imitator som siterte Burns sitt dikt «Address to a Haggis». Når hvert lagmedlem hadde laget fire porsjoner, fikk de en smakebit og neste ledetråd. I Whiskey Rollin, måtte lagene levere åtte whiskeytønner 200 meter opp en brolagt vei til en festival. Når tønnene var levert, ville en skotsk folkedanser gi dem neste ledetråd.

Tilleggsoppgaver:

  • Når lagene ankom Edinburgh, måtte de kjøre en Ford Fiesta til første rutemarkør ved Gosford House.
  • Ved Craigmillar Slott, måtte lagene lete i slottets peiser etter neste ledetråd.

Etappe 11 (Storbritannia) rediger

 
I en av veivalgsoppgavene, måtte lagene servere fem retter, som ble servert på Titanic, i tørrdokken der Titanic ble bygget.
  •   Edinburgh (Edinburgh Waverly Jernbanestasjon) til Stranraer (Stranraer Jernbanestasjon)
  •   Stranraer (Stranraer Havn) til Belfast, Nord-Irland   (Belfast Havn)
  • Armagh (Peatlands Park)  
  • Belfast (Thanksgiving Square – Beacon of Hope)  
  • Belfast (Ulster Hall)  

I denne etappens Veisperring, måtte et lagmedlem myrsnorkle. Iført maske, snorkel, våtdrakt og svømmeføtter, måtte de hoppe ut i en gjørmedam og svømme 100 m gjennom myra på under fire minutter. Når de hadde klart tiden, ville myrsnorkelsjefen gi dem neste ledetråd. I denne etappens Veivalg, måtte lagene velge mellom Tray It (Servér) eller Spray It (Spray). I Tray It, måtte lagene dra til tørrdokken der RMS «Titanic» ble bygget. Der måtte lagene forberede og servere de fem rettene som ble servert på Titanic. Ved hjelp av en meny og bordplan måtte de fem rettene serveres i riktig rekkefølge til passasjerer på 1. klasse nede i tørrdokken. De måtte også sørge for at hver gjest fikk riktig rett. Når alle rettene var riktig servert, ville kapteinen gi dem neste ledetråd. I Spray It, måtte lagene dra til et sport- og kunstsenter. Der måtte de gjøre ferdig et graffitibilde ved å se etter et lite bilde. Når gjengen godkjente arbeidet, fikk de neste ledetråd.

Tilleggsoppgaver:

  • Når lagene ankom Belfast, måtte de kjøre en Ford Fusion til Peatlands Park for å få neste ledetråd.
  • Etter veisperringen, ble lagene instruert til å returnere til Belfast og finne «Tingen med ringen». Lagene måtte finne ut at det var statuen «Beacon of Hope».

Etappe 12 (Storbritannia → USA) rediger

 
George Washingtons hjem, Mount Vernon, var målstreken for The Amazing Race 22

I sesongens siste Veisperring, måtte lagene delta i en Switchback-oppgave: «Spion-veisperringen» fra sesong 8. Et lagmedlem måtte ta med kofferten de fikk fra den merkede bilen, og lete rundt Tidal Basin etter en av 50 spioner som hadde neste ledetråd. Ved å bruke et hemmelig passord, måtte de få riktig svar fra en av spionene (Max & Katie: «Hvor kan jeg få en god chilipølse?»/«Jeg hørte det er et flott sted i U-Street»; Bates & Anthony: «Jeg er ikke kledd varmt nok til dette været.»/ «Kanskje du vil låne mine hansker?»; Mona & Beth: «Kirsebærblomstene er vakre her i april.»/«Jeg må ta med min mor neste vår»). Når de hadde fått riktig svar, måtte de bytte kofferter og få koden til å åpne den. Koden var plasseringen de fikk på New Zealand (Etappe 3), i Indonesia (Etappe 4) og Vietnam (Etappe 5). Inni kofferten lå neste ledetråd.

Tilleggsoppgaver:

  • Ved Euston Tap, måtte lagene bestille to pint med øl for å få neste ledetråd.
  • Etter ankomst i Washington D.C., måtte lagene finne ut hvor Martin Luther King jr. holdt sin berømte «I Have a Dream»-tale, som var ved Lincolnmonumentet. Når de fant stedet han stod og holdt talen, ville en mann gi dem neste ledetråd.
  • Ledetråden lagene fikk ved Lincoln Memorial, instruerte dem til å dra til 1100 Pennsylvania Avenue, adressen til Old Post Office Pavilion. Der ville en Secret Service-agent følge dem til å bli tatt bilde av med USA’s president, Barack Obama. I virkeligheten ble de tatt med til en souvenirbutikk, hvor de poserte for et bilde der ansiktet ble lagt over et fotografi av noen andre som møtte president Obama. Deres neste ledetråd var plassert på baksiden av fotografiet.
  • Ved Tidal Basin, måtte lagene finne et merket bil ved pedalo-kaia. Der måtte de banke tre ganger på bakvinduet for å få en koffert med neste ledetråd i.
  • Etter veisperringen, ble lagene instruert til å dra til «Hjemmet til The Nats», slik at lagene måtte finne ut at deres neste destinasjon var Nationals Park, hjemmebanen til Washington Nationals.
  • Inne på Nationals Park, måtte et lagmedlem fly i zipline over stadion og kaste en baseball, mens den andre, utkledd som en diger baseball, måtte forsøke og gripe ballen, siden ballen var neste ledetråd. Hvis de mistet eller bommet på ballen, måtte de prøve på nytt.
  • Ved Hains Point, måtte lagene hoppe oppi en stor binge med globuser som viste et markert land. Kun et lagmedlem hadde lov til å være oppi om gangen. De måtte finne de ti landene de hadde vært i gjennom kappløpet og kaste globusen til den andre. Så måtte de sette globisene i riktig rekkefølge for å fullføre oppgaven og få neste ledetråd.
  • Ledetråden lagene mottok etter globus-oppgaven, instruerte lagene til «Hjemmet til den første presidenten», slik at lagene måtte finne ut at dette var en referanse til George Washingtons Mount Vernon.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=The_Amazing_Race_22&oldid=19102920»