John Wayne

Marion Michael Morrison (født Marion Robert Morrison 26. mai 1907 i Winterset i Iowa, død 11. juni 1979 i Los Angeles i California), bedre kjent som John Wayne, var en amerikansk skuespiller, regissør og produsent. Han vant Oscar for beste mannlige hovedrolle for rolletolkningen sin i filmen Jente med mannsmot (1969). Wayne ble posthumt tildelt Presidentens frihetsmedalje i 1980. I 1999 ble han kåret til tidenes 13. største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.

John Wayne
John Wayne - still portrait.jpg
Promobilde fra 1965.
FødtMarion Robert Morrison
26. mai 1907[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Winterset, Iowa, USA
Død11. juni 1979[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
Los Angeles, California, USA
Gravlagt CaliforniaRediger på Wikidata
Ektefelle
Partner(e) Marlene DietrichRediger på Wikidata
Far Clyde L. MorrisonRediger på Wikidata
Mor Mary BrownRediger på Wikidata
Barn 7; inkludert Michael, Patrick og Ethan
Utdannet ved University of Southern California, Glendale High SchoolRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
  • Skuespiller
  • regissør
  • produsent
Parti Det republikanske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser Presidentens frihetsmedalje, Oscar for beste mannlige hovedrolle, Kongressens gullmedalje, California Hall of Fame (2007), Golden Plate Award (1970)Rediger på Wikidata
Aktive år1926–1976
Nettstedwww.johnwayne.com
IMDbIMDb
Signatur
John Waynes signatur
John Wayne på Commons

Liv og virkeRediger

 
John Wayne i The Challenge of Ideas (1961)

Wayne ble født Marion Robert Morrison i Winterset i Iowa. Mellomnavner hans ble raskt endret fra Robert til Michael da foreldrene hans bestemte seg for at deres andre sønn skulle hete Robert. Hans far, Clyde Leonard Morrison (1884–1937), var sønn av krigsveteranen Marion Mitchell Morrison (1845–1915) som slåss under den amerikanske borgerkrigen. Wayne var av skotsk-irsk og skotsk avstamning fra begge foreldrene, og han ble oppdratt innenfor presbyterianisme. Wayne og hans familie flyttet til Palmdale i California, og deretter i 1911 til Glendale i California, hvor hans far arbeidet som farmasøyt.

 
Jhon Waynes barndomshjem i Winterset i Iowa

Som tenåring jobbet Wayne i en iskrembutikk for en mann som skodde hester for filmstudioer i Hollywood. Han var også aktiv som medlem av Order of DeMolay, en ungdomsorganisasjon tilknyttet frimurerne. Han spilte fotball ved Glendale High School. Wayne søkte om opptak til US Naval Academy, men ble ikke akseptert. Han begynte i stedet ved University of Southern California (USC), der han spilte profesjonell fotball før en skade innskrenket hans sportslige karriere. Han mistet sportsstipendet på grunn av skaden og uten midler til å støtte sine videre studier, måtte Wayne forlate universitetet. Wayne begynte å jobbe for de lokale filmselskapene. I 1930 fikk han sin første store hovedrolle i regissør Raoul Walshs film The Big Trail.

Waynes store gjennombrudd kom med filmen Siste vogn til Lordsbury (1939). Under andre verdenskrig var Wayne stasjonert i det sørlige Stillehavet i tre måneder i årene 1943 til 1944. I 1949 tilbød regissør Robert Rossen ham hovedrollen i Det kan hende overalt, men han ville ikke ha denne rollen og den ble gitt til Broderick Crawford. Crawford ble i 1949 tildelt en Oscar for beste mannlige hovedrolle for denne filmen, og ironisk nok slo han dermed ut Wayne, som var nominert for sin rolle i filmen Sands of Iwo Jima. Wayne mistet hovedrollen i Farlig rykte (1950) fordi han ikke ville jobbe for Columbia Pictures fordi selskapets sjef, Harry Cohn, hadde mishandlet ham mange år før da han var nybegynner innenfor skuespilleryrket. En av Waynes mest populære roller var i Ingen vei tilbake (1954), regissert av William A. Wellman, og basert på en roman av Ernest K. Gann. Hans skildring av en heroisk co-pilot fikk stor anerkjennelse. Wayne vant Oscar for beste mannlige hovedrolle for rollen som Rooster Cogburn i filmen Jente med mannsmot (1969).

Waynes siste film var The Shootist (1976), der hovedpersonen, J. B. Books, var døende av kreft som også Wayne selv bukket under for 3 år senere. Wayne hadde kjederøyket sigaretter siden ung alder. I 1964 ble han diagnostisert med lungekreft, og han gjennomgikk en vellykket operasjon for å fjerne hele den venstre lungen. Fem år senere ble Wayne erklært kreftfri. Han slet med redusert lungekapasitet og tålte ikke langvarige anstrengelser, og han hadde ofte behov for ekstra oksygen. Wayne døde av magekreft 11. juni 1979 på UCLA Medical Center, og ble gravlagt ved Pacific View Memorial Park Cemetery i Corona del Mar. Han skal ha konvertert til katolisismen kort tid før han døde. Den 9. juni 1980 ble Wayne posthumt tildelt Presidentens frihetsmedalje av daværende president Jimmy Carter. Han har også en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1999 ble Wayne kåret til tidenes 13. største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[5]

DiskografiRediger

Filmografi (utvalg)Rediger

SitaterRediger

 Tomorrow is the most important thing in life. Comes into us at midnight very clean. It's perfect when it arrives and it puts itself in our hands. It hopes we've learned something from yesterday. 

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, «John Wayne», besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=marion;n=morrison, oppført som Marion Morrison
  4. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person ID morrisonm
  5. ^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. 

LitteraturRediger

  • Patricia Bosworth: John Wayne: The Legend and the Man: An Exclusive Look Inside Duke's Archive. John Wayne Enterprises, with contributions by Bosworth, Ron

Eksterne lenkerRediger

 
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til:


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=John_Wayne&oldid=20679924»