BASE-hopping

BASE-hopping er en aktivitet hvor deltaktere hopper fra et fast punkt med fallskjerm eller vingedrakt. «BASE» er et engelsk akronym som beskriver de fire vanligste kategoriene objekter utøverne hopper fra[1][2]:

  • Building (bygning)
  • Antenna (antenne)
  • Span (brospenn o.l.)
  • Earth (fjell)
BASE-hopping fra en antenne.

HistorieRediger

Akronymet ble første gang brukt av filmskaperen Carl Boenish, hans kone Jean Boenish, Phil Smith og Phil Mayfield.[3] Ifølge nettsiden BASEnumbers var disse fire de første med registrerte hopp fra alle fire kategoriene.[2] Carl Boenish som anses for å være den moderne BASE-hoppingens grunnlegger, og i 1978, filmet han det første BASE-hoppet noensinne med en egen fallskerm og frittfall trackingteknikk (fra El Capitan, i Yosemite National Park).[4] Selv om BASE-hopp har vært gjennomført før dette, regnes hoppet fra El Capitan for BASE-hoppingens fødsel. Det første kjente fallskjermhoppet fra El Capitan skal ha skjedd i 1966.[5] BASE-hopping regnes for å være en ekstremsport med et høyere risikonivå enn ordinær fallskjermhopping.[6] Ifølge TIME skjedde det første kjente fallskjermhoppet fra et observasjonstårn i Montpellier i 1783 - hoppet var vellykket. Senere er det registrert flere hopp fra bygninger og broer før betegnelsen BASE ble tatt i bruk. TIME siterer en undersøkelse ved Universitetet i Stavanger og undersøkelsen konkluderte med at det er 5 til 8 ganger så stor sannsynlighet for at BASE-hopp går galt sammenlignet med hopp fra fly.[7] Ifølge Norges luftsportforbund er det jevnt over en dødsulykke per 1000 hopp, mens det i 2011 var en dødsulykke blant 116.000 vanlige fallskjermhopp.[8] Andre kilder oppgir 1 av 2300 BASE-hopp ender med dødsulykke.[9]

 
Shane McConkey under BASE Race på Grisetskolten i Innfjorden, Rauma i 2008.[10] Han omkom i Dolomittene i 2009.

I NorgeRediger

Finnen Jorma Öster hoppet 23. juli 1980 med fallskjerm fra Trollveggen som den første. Boenish var med som fotograf og Arne Randers Heen guidet dem til Bruraskaret i Trollveggen. Öster hoppet mens Boenish fotograferte og filmet med flere kamerarigger og fra åtte forskjellige posisjoner. Nede i dalbunnen fanget en pressefotoraf opp hendelsen.[11] Öster hoppet først og filmet med et 16 millimeter håndholdt kamera. Tre andre finner hoppet etter Öster. Bakgrunn var at Öster blant annet hadde bilder av Preikestolen ved Lysefjorden og Boenish fikk kopier av disse tilsendt av Öster. Boenish og Öster kom til Norge for å lete etter passelige fjell over hele landet i omkring 3 uker. De fant flere aktuelle steder, men de fleste var for lave (under 600 meter). De filmet Preikestolen men hoppet ikke fordi de frie fallet er under 400 meter og på grunn av mye vind. På grunn av dårlig vær med mye venting kom de ikke lenger nord enn Romsdalen. Boenish hadde ikke med hjelm og kunne derfor ikke hoppe.[12]

Carl Boenish omkom i 1984 under et hopp i Trolltindene dagen etter at han Jean Boenish hadde satt verdensrekord. Etter flere dødsulykker ble BASE-hoppingen i Trollveggen forbudt i 1986. I 1986 iverksatte politiet et midlertidig forbud før Stortinget våren 1987 vedtok forbud ved lov. Det forekom en del ulovlig hopping og i 1990 fikk en norsk hopper som den første en bot på 30000 kr for overtredelse av forbudet. Det ble også hoppet fra Karlskråtind.[13] «Lov om forbud mot fallskjermhopping m.v. innenfor visse fjellområder» ble vedtatt 12. juni 1987 og trådte i kraft umiddelbart.[14] «Forskrift om forbud mot fallskjermhopping m.v. i Trolltindene.» forbud er datert 12. juni 1987.[15] BASE-hopping er ikke organisert i Norges luftsportforbund. På 1990-tallet ble BASE-hoppere ekskludert fra forbundet.[16]

 
Hoppere på vei utfor Kjerag

Populære steder for BASE-hopping i Norge er blant andre:

Det har også blitt gjennomført «hundrevis» av BASE-hopp i Holmenkollbakken.[17]

DødsulykkerRediger

 
Den russiske BASE-hopperen Valery Rozov omkom i 2017 under et hopp fra Ama Dablam i Himalaya

I Trolltindene inkludert Trollveggen var det ni dødsulykker i perioden 1984-2012. I perioden 1996-2012 var det 10 dødsulykker i Kjerag.

En norsk basehopper omkom i slutten av august 2002 etter et hopp fra Hårstadnebba i Sunndal kommune.[18] I 2009 omkom en sørafrikansk hopper da han hoppet over Trollstigen fra Bispen i Rauma med vingedrakt.[19] En amerikansk BASE-hopper omkom i juni 2016 da skjermen ikke løste seg ut ved hopp fra Kjerag.[20] 21. juli 2013 omkom en basehopper ved Gudvangen.[21] I august 2013 omkom en norsk basehopper ved Gudvangen.[22] I august 2014 ble en omkommet person funnet ved hoppbakken i Holmenkollen og det ble antatt at den omkomne hadde forsøkt et BASE-hopp.[23] Micah Couch (32 år gammel) omkom under et hopp i Nærøydalen i juli 2017.[24]

VarianterRediger

Med tiden har sporten utviklet seg i flere retninger, men de mest markante er:

  • Utsprang fra objekter der utøverne flyr ved hjelp av kroppene sine (tracking) i opptil over ett minutt før skjermen åpnes.
  • Utsprang fra objekter med det mål å utføre avansert akrobatikk (aerials).
  • Utsprang fra objekter der utøverne flyr ved hjelp vingedrakt. Her kan den horisontale hastigheten komme opp i over 200 km/t.

ReferanserRediger

  1. ^ http://www.basenumbers.org/ www.basenumbers.org
  2. ^ a b http://www.basejumper.com basejumper.com
  3. ^ Rosenblatt, Roger (1999). «The Whole World Is Jumpable». Time. 154 (3): 94. ISSN 0040-781X. 
  4. ^ McCallum, Jack (26. august 1985). «Who Needs An Airplane?». 63 (9). 
  5. ^ Laurendeau, Jason (2012). Base Jumping: The Ultimate Guide. Santa Barbara, California: Greenwood (ABC-CLIO). 
  6. ^ Dizikes, Cynthia (22. april 2011). «BASE jumpers fall for thrill-seeking lifestyle». Chicago Tribune. Besøkt 15. mars 2012. 
  7. ^ http://content.time.com/time/nation/article/0,8599,1851418,00.html
  8. ^ «- Ett av 1000 basehopp ender med døden». Romsdals budstikk. 26. august 2013. 
  9. ^ «Livet. Hvor farlig er dette, egentlig?». Aftenposten. 19. september 2011. 
  10. ^ https://snl.no/World_Base_Race
  11. ^ Bruaset, Oddgeir (1997). Romsdal: folket og landskapet. Oslo: Samlaget. ISBN 8252149391. 
  12. ^ Trolltinder og Trollvegg: skarpklatring og fjellhopping i Europas høyeste loddrette stup. Oslo: Grøndahl. 1981. ISBN 8250404653. 
  13. ^ Svanemyr, Kjetil (1990). «4». I fritt svev. Ei bok om Rauma. Åndalsnes: Rauma kommune. s. 238. 
  14. ^ https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1987-06-12-57
  15. ^ https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1987-06-12-495
  16. ^ «DØDSLEK fra høyblokk». VG. 3. april 2005. 
  17. ^ «- Holmenkollen er et godt egnet sted for basehopping». Aftenposten. 2. september 2014. 
  18. ^ «Omkommet basehopper fraktet ned». Adresseavisen. 29. august 2002. s. 5. 
  19. ^ http://www.andalsnes-avis.no/nyheter/article108788.ece
  20. ^ http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/ryfylke/Amerikansk-53-aring-omkom-i-Lysebotn-3951429.html
  21. ^ «Basehopper omkom». Bergensavisen. 22. juli 2013. 
  22. ^ «Mann omkom i basehopp i Gudvangen». Romsdals Budstikke. 26. august 2013. 
  23. ^ NTB: Person døde etter mislykket basehopp i Holmenkollen. 31. august 2014.
  24. ^ https://www.nrk.no/hordaland/micah-couch-_32_-omkom-i-gudvangen-1.13581273

Eksterne lenkerRediger