Th!nk

norsk bilmerke og produsent

Th!nk Nordic AS var et norsk bilmerke og produsent som ble grunnlagt i 1991 og begjært konkurs i 2011.[1] Selskapet er mest kjent for bilen Th!nk City, en elbil med plastkarosseri produsert på Th!nks fabrikk på Aurskog (A266 og A306), og senere produsert av selskapet Valmet Automotive i Nystad, Finland. A306 modellen hadde en toppfart på 110 km/t, en rekkevidde på 180 km, og var i produksjon fra 2008 til 2011. A266 var i produksjon til 2002.

Th!nk Nordic AS
Org.formAksjeselskap
BransjeKjøretøyindustri
EtablertDesember 1991
Opphørt 22. juni 2011
Forgjenger(e)Think Nordic
Eier(e)Ford Motor Company (19992003)
HovedkontorFornebu, Bærum, og Michigan, USA
LandNorge

Historie

rediger

Firmaet ble stiftet i 1990 under navnet Pivco. Pivco hadde sin produksjon i Stanseveien, Groruddalen i Oslo. Pivco utviklet sin første prototypserie, PIV2, ferdig til OL på Lillehammer. PIV3, også kalt City Bee, ble den neste prototypserien. Denne ble produsert i om lag 120 eksemplarer, og deltok blant annet i et Station car prøveprogram i Nord-California.[2] Den ble også utprøvd i omfattende omfang i Norge, og var blant annet tilgjengelig en tid som utleiebil hos Statoil.

Prototypeserien PIV3 hadde en del mangler, og var ikke nok utviklet til å kunne produseres i større antall. Man satte i gang et stort utviklingsprosjekt for å utvikle en bil som oppfylte alle krav og var egnet til serieproduksjon. Dette arbeidet tok mer tid enn forventet, og kassen ble tømt.

På «Eletric Vehicle Symposium» i Brussels i oktober 1998 ble PIV4 lansert under merkenavnet «Th!nk». Lanseringen kostet de siste pengene i firmakassen, og firmaet ble slått konkurs senere samme måned. Lanseringen ble på et vis et siste frieri til potensielle kjøpere etter konkursen.[3]

 
Ford Th!nk, Museum Autovision.
 
Th!nk City 2002.

Den konkursslåtte elbilutvikleren var interessant for Ford, som grunnet nye elbilforskrifter i California ønsket å investere i egen elbilproduksjon. Pivco ble følgelig kjøpt av Ford i 1999, som satset de nødvendige midlene for å gjøre bilen ferdig.[4] Th!nk City, som den nye modellen ble hetende, ble satt i serieproduksjon. Over 1 000 biler ble produsert, men Fords satsing stanset da California endret sine regler for biler fra «nullutslipps-» til «lavutslippskrav» for å støtte biler med lavere priser og større bruksområde.[5]

Th!nk uten Ford

rediger

Virksomheten ble derfor trappet kraftig ned, og solgt i januar 2003 til det sveitsiske selskapet Kamkorp Microelectronics, eid av forretningsmannen Kamal Siddiqis. Det ble deretter arbeidet med utviklingen av en mikro-buss for bruk i byer. Prototyper ble utviklet, men kjøretøyet kom ikke i salg.[6][7]

Denne virksomheten ble slått konkurs 28. februar 2006. 9. mars ble boet til Th!nk Nordic kjøpt opp for 14 millioner kroner av en gruppe norske investorer, hovedsakelig Inspire AS registrert på Høvik, men også Jan Otto Ringdal og en del ansatte i Th!nk.

I februar 2007 ble den nye Th!nk-modellen lansert, men produksjonen kom ikke i gang på grunn av kapitalproblemer. I to emisjoner i 2007 fikk selskapet inn 520 millioner kroner i frisk kapital, noe som la grunnlaget for en internasjonal satsing. I 2008 hentet den norske elbilprodusenten inn Richard Canny, med 25 års erfaring i Ford bak seg, som sjef i selskapet. 20. desember 2008 ble det meldt at både Th!nk Global og datterselskapet Th!nk Technology ble satt under offentlig administrasjon. Selskapet hadde behov for ytterligere 200 millioner kroner, og fikk det meste av det og et påfølgende lån av sin batteriprodusent Ener1.[8][9] En av betingelsene for denne investeringen, var en betydelig forbedring av merkets produksjonskapasitet.

Produksjonen ble i desember 2009 flyttet fra Aurskog-Høland til Finland, for å sikre økt volum og stabilitet. Der tok Valmet Automotive over produksjonen, og fram til 2011 ble det produsert 1876 biler av typen Th!nk i den finske fabrikken.

28. september 2010 tok Barry Engle over som adm. dir. i Think. Daværende adm. dir. Richard Canny flyttet tilbake til USA for å jobbe med Thinks oppstart av produksjonsfasiliteter i Indiana.[10]

Produksjonen av Th!nk ble stanset i mars 2011, og i mai 2011 begjærte Th!nk seg selv konkurs. Th!nk har et heleid datterselskap i Michigan, USA. Den russiske entreprenøren Boris Zingarevich opplyste i juli 2011 at det skal være mulig å gjenoppta produksjonen av Th!nk i 1. kvartal 2012. Selskapet skal da hete Electric Mobility Solutions AS.

Th!nk City 2008 med nye batterier

rediger

Th!nk City har et Zebra-batteri som gir dobbel så lang rekkevidde som NiCd-teknologien til forgjengeren, og med halve vekten. Det er sikkert, resirkulerbart og relativt miljøvennlig sammenlignet med alternativene. Det trenger ikke vedlikehold, og har en rekkevidde på ca. 160 Kilometer ved blandet kjøring. Batteriet bruker smeltet kloroaluminat (NaAlCl4) og smeltet natrium. Et Zebra-batteri trenger vanligvis å bli ladet mer eller mindre konstant for å være klar til bruk. Batteriet taper seg 10% i døgnet dersom laderen ikke er oppkoblet. Dette fører til at batteriet vil gå tomt etter 10 dager, og miste arbeidstemperaturen på 260 grader Celcius. Dersom dette skjer trenger batteriet en oppvarmingsprosess som kan ta opptil 30 timer for å restaurere temperaturen inne i batteripakken.

Th!nk City leveres nå også med et litium-ionbatteri. Batteriet har en rekkevidde på 160 kilometer, og lades på samme måte som Zebra natriumbatteriet. Litiumbatteriet sies å ha en noe lengre levetid enn Zebra, men er dog noe mer følsomt for kulde. Dersom bilen blir stående ute i minusgrader kan man risikere å miste 20 til 30% av kapasiteten.

Begge batteriene til Th!nk City kan lades på både 10 og 16 ampere. Ved å lade på 16 ampere oppnår man en noe raskere ladetid. Bilen bruker da 7,5 timer på å lade 0-80%, og 10 timer fra 0-100%.

Th!nk Citys batterier har 5 års garanti, eller 100 000 km, avhengig av hva som inntreffer først. Zebra natriumbatteriet sies å ha en levetid på 6-7 år før det må byttes. Dette koster per i dag ca. 80 000,- kroner.

 
Th!nk City 2008.
Kjørelengde 160 km
Toppfart 110 km/t
Akselerasjon, 0-50km/t 7 sek
Lengde 3140 mm
Bredde 1640 mm
Høyde 1560 mm

Sikkerhet og design

rediger

Th!nk er bygget med en solid stålramme som er designet for å bryte sammen ved en kollisjon, så kraften til dels blir absorbert og til dels styrt ut under bilen. Den kommer med doble kollisjonsputer foran og beltestrammere.

Th!nk City leveres med ABS-bremser.

Utenpå stålrammen er det plastkarosseri. Dette er laget av gjennomfarget plast, slik at riper ikke synes. Alle skader kan lett varmebehandles, så bilen er billig og enkel å vedlikeholde. Den er laget av 16% resirkulerte materialer, og er 95% resirkulerbar.

Priser og utmerkelser

rediger

I 2003 vant Th!nk miljøprisen Glassbjørnen i kategorien økodesign. Glassbjørnen deles ut av GRIP – stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk.

Selskapet ble tildelt Norsk Forms Hederspris i 2008.[11][12]

Modeller

rediger
  • PIV1 (1992)
  • PIV2/CityBee (1994)
  • PIV3/CityBee (1995/96)
  • PIV4/Th!nk City/A266 (1999-2002)
  • PIV5/Th!nk City/A306 (2008-2011)

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Think begjært konkurs i Norge
  2. ^ Asphjell, Asphjell & Kvisle 2013, s. 127.
  3. ^ Asphjell, Asphjell & Kvisle 2013, s. 137-138.
  4. ^ Asphjell, Asphjell & Kvisle 2013, s. 139-140.
  5. ^ Asphjell, Asphjell & Kvisle 2013, s. 153-154.
  6. ^ «Storbynyhet fra Th!nk». Teknisk Ukeblad. 17. september 2004. 
  7. ^ Asphjell, Asphjell & Kvisle 2013, s. 156-157.
  8. ^ http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6371746 Th!nk i gjeldsforhandlinger, NRK Østlandssendingen 20. desember 2008
  9. ^ http://www.tu.no/motor/article249200.ece Arkivert 22. august 2010 hos Wayback Machine. Samvirkelaget selger Th!nk. Teknisk Ukeblad, 16. juni 2010
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. november 2010. Besøkt 28. oktober 2010.  Think Global Pressemelding
  11. ^ Hedersprisen 2008 Arkivert 13. desember 2011 hos Wayback Machine. fra Norsk Form
  12. ^ Norsk form via archive.org

Litteratur

rediger
  • Asphjell, Arne; Asphjell, Øystein; Kvisle, Hans Håvard (2013). Elbil på norsk. Trondheim: Transnova. ISBN 978-82-7704-142-1. 

Eksterne lenker

rediger