Themis
Themis (gresk: Θέμις) er i henhold til gresk mytologi en av titanene og de opphavelige guddommene. Hun er beskrevet som «av gode råd», og er legemliggjøringen av den guddommelige orden, lov og skikker. Hennes navn Themis betyr «guddommelig lov» framfor menneskelig bestemmelser, bokstavelig «det som er anbrakt på plass», fra verbet τίθημι, títhēmi, «å anbringe»/«føre».
| Themis | |||
|---|---|---|---|
 Themis, fra tempelet til Nemesis, signert av skulptøren Kairestratos, ca. 300 f.Kr. | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Θέμις | ||
| Foreldre | Gaia og Uranos | ||
| Søsken | Alle de mange barna til Gaia | ||
| Make | Zevs | ||
| Barn | horaene, Astraia, moirene | ||
| Aspekt | Havet | ||
| Tekster | Hesiod: Theogonien | ||
| I andre mytologier | Justitia | ||
For antikkens grekere var hun opprinnelig organisatoren av «menneskenes kommunale affærer, særlig rådsforsamlingene».[1] Forskeren Moses Finley bemerket om ordet Themis at det ble benyttet av Homer på 700-tallet f.Kr.for å mane fram den sosiale orden i den greske mørke tidsalder på 900- og 800-tallet f.Kr.:
- «Themis er uoversettelig. En gave fra gudene og et kjennetegn på sivilisert eksistens, tidvis menes det rettmessig skikk, riktig saksgang, sosial orden, og tidvis kun gudenes vilje (som avslørt ved eksempelvis et varsel) med litt av ideen om det riktige.»[2]
Finley la til at «Det var Themis — skikker, tradisjon, folkeskikk, og oppførsel, hva enn vi vil kalle det, den enorme makten av ‘det er (eller er ikke) gjort’. Verden til Odyssevs hadde en meget utviklet forståelse av hva som var passende og riktig.»[3]
Mytologi rediger
Personifiseringen av abstrakte konsepter er karakteristiske for antikkens grekere. Således ble det abstrakte billedmessig kontret slik et piktogram i seg selv har en abstrakt betydning. Gudinnen Themis' evne til å forutse framtiden gjorde det mulig for henne å bli et av oraklene i Delfi, noe som igjen førte til at hun ble etablert som gudinnen for hellig rettferdighet.
En del klassiske framstillinger av Themis (se statuebilde) viste henne ikke med bind for øynene ettersom med hennes talent for profeti hadde hun ikke behov for å blindet. Heller ikke holdt hun et sverd ettersom hun representerte en felles enighet, ikke tvang. Themis bygde oraklet i Delfi og var selv synsk. I henhold til en annen legende mottok Themis orakelet ved Delfi fra Gaia og ga det senere til Foibe.[4]
Når Themis ikke kommer i betraktning, skaffer Nemesis rettferdig og rasende gjengjeldelse, således deler Themis tempelet Nemesion ved Rhamnous i Attika. Themis er ikke rasende, men «av kjærlige kinn», var den første til å tilby Hera en kopp da hun vendte tilbake til Olympen forstyrret over truslene fra Zevs:[5]
- Dog, de øvrige enset hun ei, men av Temis' hender
- tok hun et beger; ti hun løp først gudinnen i møte.[6]
Themis overvåket det rettmessige forholdet mellom mann og kvinne, grunnlaget for den rettmessige ordnete familie, og samfunnets dommere ble ofte referert til som themistopóloi («themistjenere»). Det var også grunnlaget for ordenen i Olympen. Selv Hera tiltalte henne som «fru Themis». Navnet Themis kan ha blitt erstattet med Adrasteia i fortellingen om Zevs' fødsel på Kreta. Themis var tilstede på Delos for å være vite til Apollons fødsel. I henhold til Ovid var det Themis framfor Zevs som fortalte Deukalion hvordan han skulle kaste beina av «sin mor» over sin skulder for å skape et nytt menneskefolk etter den store oversvømmelsen.
Som en tidlig brud av Zevs og hans første rådgiver, ble hun ofte framstilt som sittende ved siden av hans trone for å gi ham råd om guddommelig lov og skjebnens regler.[7]
Hesiods beskrivelse og kontrasten til Dike rediger
Hesiod nevner i sin opplisting av greske guddommer Themis blant de seks sønnene og seks døtrene til Gaia og Uranos.[8] Blant disse titaner i den opphavlige myte var de få som fortsatt ble æret ved særskilte helligdommer i klassisk tid.
Themis opptrer i Hesiods Theogonien som den første nedtegnede opptreden av den lovmessige rettferdighet som en guddommelig personlighet. Ved å trekke ikke bare fra den sosial-religiøse bevissthet i sin samtid, men også fra mange andre tidligere kultreligioner, beskrev Hesiod universets krefter som kosmiske guddommer. Han beskrev den verdslig rettferdighet, Dike, som en datter av Zevs og Themis. Dike utøvde bedømmelsenes lov og straff, og sammen med sin mor Themis utførte de endelige beslutningene til Moirai (skjebnen). For Hesiod var rettferdighet sentrum av de religiøse og moralske liv, og som uavhengig av Zevs var legemliggjøringen av den guddommelige vilje. Denne personifiseringen av Dike står i kontrast til rettferdighet sett på som skikk eller lov, og som gjengjeldelse og straff eller som dom.[9]
Themis er nært identifisert med Demeter Tesmoforos («lovbringeren») De seks barna til Themis, årstidene, Horai, og de som bærer død, Moirai, reflekterte den dualistiske funksjonene til Demeters egen datter Persefone. Themis ble også identifisert med Gaia (Jorden) i sin orakelrolle som jordens stemme.[7]
Avkom rediger
Den eneste ektefelle for Themis som er nevnt i kildene er Zevs.
Horai: timene rediger
Med Zevs fødte hun med sikkerhet horaene (timene),[10] som legemliggjorde det rette øyeblikk – ordens rettferdighet som utfoldet seg i tiden – og Astraia.
Første generasjon rediger
- Auxo (vokseren)
- Karpo (fruktbringeren)
- Tallo (planteheveren)
Andre generasjon rediger
Moirai: skjebnene rediger
Zevs' tilhengere hevdet at det var med ham som Themis fødte moirene, de tre skjebnegudinnene.[11] Som skjebnegudinner kunne deres beslutninger ikke endres, ikke en gang av gudene. Et fragment hos Pindar[12] har derimot fortalt at moirene allerede var tilstede ved bryllupet til Zevs og Themis; at faktisk steg moirene opp sammen med Themis fra den føde kilden av Okeanos som omsirklet verdenshavet og fulgte henne opp den skinnende solstien for å møte Zevs i Olympen. De var:
Justitia rediger
En romersk tilsvarighet av et aspekt av den greske Themis, som personifiseringen av den guddommelige rettferdigheten i loven var Iustitia (Justitia). Hennes opprinnelse er de verdslige abstraksjoner av en romersk tenkemåte framfor i arkaisk mytologi. Å trekke sammenligninger mellom Themis og Justitia er ikke like fruktbart. Romerske Justitia er en imponerende kvinne som holder en vekt og tveegget sverd (tidvis et overflødighetshorn) og siden 1500-tallet vanligvis også framstilt med bind for øynene. En allegorisk skulptur utenfor et moderne rettslokale er vanligvis Justitia eller «fru Justitia», «rettferdighetens gudinne», ikke Themis, unntatt når disse to forveksles, som ved domstolen i Vancouver, Britisk Columbia i sørvestlige Canada.
Referanser rediger
- ^ Temis, Goddess of Justice[død lenke], University of Washington School of Law
- ^ Finley, Moses (1978): The World of Odysseus, rev. utg., New York: Viking Press, s. 78, note.
- ^ Finley, Moses (1978): The World of Odysseus, s. 82
- ^ Aiskhylos: Eumenides 1 ff.
- ^ Homer: Iliaden, bok 15, 88
- ^ Homer: Iliaden i P.Østbyes oversettelse, Oslo 1980, s. 251
- ^ a b Themis, Theoi Project
- ^ Hesiod: Theogonien 132; denne opprinnelsen var også en del av den orfiske, Orfiske hymne 79
- ^ Giancola, Donna Marie: Justice and the Face of the Great Mother (East and West)
- ^ Hesiod: Theogonien, 901ff.
- ^ Hesiod: Theogonien, 904
- ^ Pindar, fragment 30.
