Åpne hovedmenyen
Eirene
Eirene
Eirene med barnet Plutos
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΕἰρήνη
ForeldreZevs og Themis
SøskenEunomia og Dike
AspektFred
Symboleroverflødighetshorn, septer, fakkel, rhyton
TeksterHesiod: Theogonien
Hesiod: Arbeid og dager
Pindaros: Oder
Hyginus: Fabulæ
I andre mytologierPax (romersk mytologi)

Eirene, eller Irene (gresk: Εἰρήνη, «fred»; den romerske ekvivalenten var Pax) var i henhold til gresk mytologi en av horaene («timene»), tre gudinner som kontrollerte dagliglivet. Hun var derfor tidvis sagt å være en datter av Zevs og Themis, og en søster av Eunomia og Dike.

Eirene var en personifisering av freden og ble avbildet i kunsten som en vakker ung kvinne som bar et overflødighetshorn, et septer og en fakkel eller et rhyton (drikkekar). Med sine foreldre er hennes fred uttrykt i den tilsvarende makt (Zevs), i rettferdige lover (Themis), og rettslig pålegg og rettferdighet sammen med sine søstre Eunomia og Dike.

Innhold

StatueRediger

Hun var særlig holdt høyt i hevd av borgerne i Athen. Etter en seier i sjøslag over Sparta i 375 f.Kr. etablerte athenerne en kult for henne og bygget altre til henne. De holdt en årlig statlig ofringsseremoni til henne etter 371 f.Kr. for å feire fellesfreden for dette året og satte opp en votivstatue i hennes ære i Athens agora. Stateun ble utført i bronse av skulptøren Kefisodotos den eldre, sannsynligvis far eller onkel[1] av den berømte skulptøren Praxiteles. Den ble hyllet av athenerne som avbildet den på vaser og mynter.[2]

Selv om statuen i dag er gått tapt, ble den kopiert i marmor av romerne; en av de best bevarte kopiene (se over) er i dag i Glyptothek i München, Tyskland. Den vise Eirene som bærer barnet Plutos, rikdommens Gud og sønn av jordbruksgudinnen Demeter, på armen. Eirenes høyre hånd har gått tapt, men skal ha holdt et septer. Hun er framstilt mens ser moderlig på barnet Plutos som tillitsfullt ser tilbake. Statuen er en allegori på velstand og overflod som blomstret i tiden beskyttet av freden (Eirene). Den utgjorde et folkelig krav på god smak.[2] Kopien i Glyptothek var opprinnelig en del av en kunstsamling i Villa Albani i Roma, men ble plyndret og tatt til Frankrike av Napoléon Bonaparte. Etter Napoléons fall ble statuen tatt av Ludwig I av Bayern.[3]

AnnetRediger

Eirene er også tittelen på komedien Freden (ca 421 f.Kr.) av Aristofanes.

Det kvinnelige fornavnet Irene og det tilsvarende mannlige fornavnet, som hos Ireneus av Lyon, kommer fra denne gudinnen.

ReferanserRediger

  1. ^ Robertson, Martin (1981): A Shorter History of Greek Art, Cambridge University Press, s. 138. Sitat: "Praxiteles' father's name is not recorded, but, given Greek practice of handing down names and crafts in the family, it is likely that if not Praxiteles' father, he was a relation"
  2. ^ a b Wünsche, Raimund (2007): Glyptothek, Munich: masterpieces of Greek and Roman sculpture. C.H.Beck. ISBN 978-3-406-56508-3. s. 79
  3. ^ Robinson, Edward (1892): Catalogue of Casts Part III Greek and Roman Sculpture. Houghton, Mifflin & Co. s. 222.

Eksterne lenkerRediger