Wikipedia

Bjørnedyr

(Omdirigert fra «Tardigrada»)

Bjørnedyr (Tardigrada - basert på latin tardus - langsom, gradus - steg, trinn) er en rekke av veldig små, men allestedsnærværende organismer.[3] Det mest påfallende fellestrekket for denne gruppen er at de er svært små (til 0,1 til 1,2 mm), noe som har ført til en utvikling der mange organsystemer har blitt sterkt forenklet eller tilbakedannet. Dette gjelder sirkulasjonssystemet, åndedrettsorganer, ekskresjonsorganer, og til og med én av kjønnskjertlene (gonadeene, det vil si testikler eller eggstokker) har gått tapt. Fire beinpar er bevart; i tillegg kommer et par med dolker i munnhulen, formodentlig et modifisert beinpar. Den sekundære kroppshulen er kraftig redusert og er begrenset til kun å omslutte kjønnskjertelen.[4]

Bjørnedyr
Bjørnedyr
Nomenklatur
Tardigrada
Populærnavn
bjørnedyr, tardigrader, tregkrypere
Klassifikasjon
RikeDyreriket
GruppeProtostomier
GruppeEcdysozoa
Paleontologi
Periode:
531–0 Ma[1]
Økologi
Antall arter: ca. 1 220 beskrevne[2]
Habitat: marint, limnisk og terrestrisk
Utbredelse: hele jorden
Inndelt i

Levevis rediger

Det er beskrevet ca. 1 220 arter i alle miljøer fra dyphavet til høyfjellets isbreer; landlevende arter lever blant løv, i mose og så videre og må være omgitt av en vannhinne. De er parasitter eller rovdyr, som lever av enten planteceller eller små dyr (bjørnedyr, hjuldyr, ledd- eller rundormer). En delgruppe av bjørnedyrene (Eutardigrada, som betyr «ekte bjørnedyr») er kjent for å kunne forvandle seg til små tønneformede dvalestadier, som tillater dem å overleve de mest utrolige miljøpåkjenningene (hovedsakelig langvarig tørke og sterk kulde). De kan overleve oppvarming til 151 ℃ og nedfrysing til −253 ℃, overleve høy radioaktivitet, vakuum og trykk opp til 6 000 atmosfærer i kryptobiosen (dvalen).[5] Dyret kan være i dvale i opp til ti år.[6]

De ekstreme forholdene dyrene er i stand til å overleve i gjør at de må ha ekstra sterk beskyttelse av genmaterialet, som er i stand til å reparere seg selv etter tørke eller nedfrysing.

Systematikk rediger

Tradisjonelt er bjørnedyrene regnet som en «egen» gruppe. Fylogenetisk ser bjørnedyr, fløyelsormer og leddyr alle ut til å stamme fra en prekambrisk gruppe, lobopoder. Forskningsresultater tilsier at bjørnedyr er søstergruppen til leddyrene, det vil si panarthropodene minus bjørne- og fløyelsdyr.[7] Noen systemer regnes bjørnedyrene til leddyrene (altså at leddyr=Panarthropoda). Om man velger å inkludere dem i gruppen Arthropoda (leddyr) eller ikke er en smakssak, men denne høyst spesialiserte gruppe skilte lag med leddyrenes forfedre før de utviklet et ytre skjelett med leddete bein, som er leddyrens kjennetegn.[1]

Referanser rediger

  1. ^ a b Budd, G. E. (2001). «Why are arthropods segmented?». Evolution and Development. 3 (5): 332–42. PMID 11710765. doi:10.1046/j.1525-142X.2001.01041.x. 
  2. ^ http://blogg.vm.ntnu.no/tardigrada/mer-om-bjornedyr/
  3. ^ Aarnes, H. (2005). «Zoologi – om dyr og dyreliv» (PDF). Zoologi: Dyrene - deres systematikk, levevis og fysiologi. Universitetet i Oslo. Besøkt 27. november 2015. 
  4. ^ Hou, Xian-Guang; Ma, Xiao-Ya; Zhao, Jie; Bergström, Jan (2004). «The lobopodian Paucipodia inermis from the Lower Cambrian Chengjiang fauna, Yunnan, China». Lethaia. 37 (3): 235. doi:10.1080/00241160410006555. 
  5. ^ Dean, Cornelia (7. september 2015). «The Tardigrade: Practically Invisible, Indestructible ‘Water Bears’». The New York Times. Besøkt 7. september 2015. 
  6. ^ «faktaark». [død lenke]
  7. ^ Aarnes, H. 2005: Rekke leddyr (Arthropoda), oversikt over grupper, Universitetet i Oslo, besøkt 15. mars 2014

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bjørnedyr&oldid=23588193»