Et system er en ordnet oppstilling av delgruppene av en organismegruppe. Mens systematikk betegner vitenskapen som klassifiserer organismer, er altså et system ett konkret resultat av en slik klassifiserende aktivitet. (Selv om systematikk fra tid til annen også brukes for å betegne et system.)

Avhengig av den systematiske filosofien som ligger bak opprettelsen av et gitt system, er systemet en gjengivelse av gruppens stamtre eller tar eks- eller implisitt hensyn til andre faktorer enn slektskap, slik som likhet.

Eksempel: Virveldyrenes system

rediger

Det følgende tradisjonelle systemet over virveldyr kan tjene som eksempel:

  • Klasse: Kjeveløse fisker
  • Klasse: Bruskfisk
    • Underklasse: Helhodefisker
    • Underklasse: Haier og skater
  • Klasse: Beinfisk
    • Underklasse: Strålefinnede fisker
    • Underklasse: Kvastfinnefisker
    • Underklasse: Lungefisker
  • Klasse: Amfibier
  • Klasse: Krypdyr
    • Orden: Skilpadder
    • Orden: Broøgler
    • Orden: Skjellkrypdyr
    • Orden: Krokodiller
  • Klasse: Fugler
  • Klasse: Pattedyr

Et alternativt system for den samme gruppen er dette:

  • Infrarekke: Bruskfisk
    • Klasse: Haier og skater
    • Klasse: Helhodefisker
  • Infrarekke: Osteognathostomata
    • Mikrorekke: Sarcopterygii
      • Megaklasse: Choanata
        • Superklasse: Lungefisker
        • Superklasse: Landlevende virveldyr
          • Overklasse: Amfibier
          • Overklasse: Amnioter
            • Klasse: Pattedyr
            • Klasse: Sauropsider
              • Underklasse: Skilpadder
              • Underklasse: Diapsida
                • Infraklasse: Archosauria
                  • Mikroklasse: Fugler
                  • Mikroklasse: Krokodiller
                • Infraklasse: Lepidosauria
                  • Orden: Broøgler
                  • Orden: Skjellkrypdyr
      • Megaklasse: Kvastfinnefisker
    • Mikrorekke: Strålefinnede fisker

En tredje mulighet er denne:

  • Bruskfisk
    • Haier og skater
    • Helhodefisker
  • Osteognathostomata
    • Sarcopterygii
      • Kvastfinnefisker
      • Choanata
        • Lungefisker
        • Landlevende virveldyr
          • Amfibier
          • Amnioter
            • Pattedyr
            • Sauropsider
              • Skilpadder
              • Diapsida
                • Lepidosauria
                  • Broøgler
                  • Skjellkrypdyr
                • Archosauria
                  • Krokodiller
                  • Fugler
    • Strålefinnede fisker

I og med at systemer er overenskomster, er de viste tre variante like «korrekte», og det fins mange flere tenkelige systemer. Kjensgjerningen at det fins mange mulige systemer, betyr altså ikke at man «ikke har forsket nok». Grunnen er en helt annen, nemlig at ulike systematikere vil uttrykke forskjellige ting med et system.

Forskjellene mellom de tre systemene over kan oppsummeres med tre punkter:

  1. Bruk av parafyletiske grupper: Det første systemet benytter seg av parafyletiske (beinfisk og krypdyr), mens de to andre systemene ikke gjør det. Kun de to siste systemene gjør det altså mulig å lese stamtreet ut av systemet.
  2. Rekkefølgen: Det siste systemet har sortert gruppene etter stigende artstall (dvs. av to søstergrupper står den med færrest arter først). Det andre systemet har sortert søstergruppene alfabetisk. Det første systemet har et uklart kriterium for sorteringen, som muligens bygger på den foreldete forestillingen om «utviklingsgrad» (dvs. jo mer en gruppe ligner på pattedyr, desto lenger nede står den i lista).
  3. Bruk av kategorier (som «klasser» og «ordener»): De to første systemene bruker kategorier, mens den tredje ikke gjør det. Siden det andre systemet opererer med mange flere grupper (så å si med et større detaljnivå) enn det første, må den også ta i bruk flere underkategorier. Videre ser man fra en sammenligning av det andre med det tredje alternativet at kategoriene ikke tilfører ytterligere informasjon.

Betydningen av systemer har avtatt betraktelig i løpet av de siste par tiårene. Istedenfor har stamtrær overtatt. Grunnen er sannsynligvis at stamtrær gir entydig informasjon i tillegg til å ordne organismer, mens systemer kun gjør det siste.

Se også

rediger
Autoritetsdata