Tangen gård

gård i Arendal kommune i Norge

Tangen gård er en gård på Hisøy i Arendal kommune. Gården ligger på en tange, et langt nes, på Hisøys landside, mot Nidelva. Grunnen består av løsmasser som er flyttet til stedet av elva.

Tangen gård
Tangen gård med Nidelva i forgrunnen.
LandNorges flagg Norge
Kart
Tangen gård
58°26′15″N 8°43′03″Ø
Alléen på Tangen.

Historie rediger

Gården har en lang historie kan følges tilbake til middelalderen (1200 -1400). Det har vært spekulert på om Tangen tidlig kan ha vært «kirkegods eller klostergods» uten at dette er dokumentert. Allerede på 1400-tallet ble Tangen gård utskilt fra Hiis gard og det store Asdalgodset. Eierne kan vi følge fra ca. år 1420 og opp til dags dato. Tangen har tilhørt lensherrer, dannebrogsmenn, rike handelsmenn fra Arendal og nå i vårt århundre forretningsmenn med stor innsikt i stedets historie. Noen av disse har også vist at stedets egenart er viktig å ta vare på og utvikle videre.

På gården var det skipsverft på 1600-tallet, midt på 1700-tallet ble det anlagt reperbane, og eierne fikk i 1802 kongens tillatelse til å anlegge et privat gravsted. Under Napoleonskrigene oppholdt svenske og engelske krigsfanger seg på gården. I 1940 overtok okkupasjonsmakten eiendommen. Det ble selvfølgelig også drevet jordbruk.

Tangen Reperbane har sin egen historie fra 1742 da det ble gitt kongelig bevilging til å drive slik virksomhet. Tangen reperbane var i drift fram til 1940, og hadde en periode hundre ansatte. Dessverre ble mye av Reperbanen revet like etter andre verdenskrig, men deler av bygningen står igjen uten at dette kan synes på den bygningen som står der i dag. [1]

Skipsverftet på Tangen var marineverft i tiden 1633-1644. Tre lette og ett tyngre orlogsskip ble bygd her av lensherre Christopher Gøye (avsatt 1630). Tre av dem veide 500 tonn, det fjerde (1638) 900 tonn. Skrogene ble tatt ut Natvigstrømmen som er et trangt og vanskelig farvann. [2]

Tangen gard var hovedkvarter for de øverste tyske styrker som var i Arendalsområdet. De fleste fysiske spor etter dette er borte. Av de krigsminnene som fremdeles eksisterer er en fjellhule sørligst i området og 2-3 bunkere på stranda foran EB, samt to portstolper. [3] [4]

Kulturminner rediger

Gravstedet på Tangen er fredet etter Lov om kulturminner, og omtales som «Falck-Ebbell, Dedekam og Harboes gravsted» eller «Tangen gravlund».

En allé av store vakre trær går gjennom gården, fra elva i nord, på begge sider av Fylkesvei 3594 til Fylkesvei 420 i sør. Alléen, som består av lind, alm og bøketrær, ble plantet rundt 1807-09 og består i dag av 122 store trær fra Eigesvingen og helt ut mot Vrengen.

Steingjerdene på begge sider av veien er anlagt som brystvern rundt 1807. De er oppført av svenske og engelske krigsfanger under Napoleonskrigene. Man fryktet at fiendtlige krigsskip skulle ta seg opp Natvigstrømmen og angripe Arendal fra vest.[5]

Portstolper fra den tyske militærleiren er også bevart.

Referanser rediger

  1. ^ Hisøy historielag: «Vandring på Tangen» 1997
  2. ^ Kulturminnesok.no
  3. ^ Hisøy historielag: «Vandring på Tangen» 1997
  4. ^ Rapport fra Arendal og omegn krigshistoriske forening
  5. ^ Hisøy historielag: «Vandring på Tangen» 1997