Syndsbekjennelse
En syndsbekjennelse er en religiøs handling der noen innrømmer å ha begått en misgjerning eller synd, det vil si handlinger eller tanker som strider mot Guds vilje og som medfører skyld og Guds straff. Bekjennelsen er ofte en fast formulert del av liturgien i en gudstjeneste eller inngår i en bønn der en ber den krenkede om tilgivelse. Slike innrømmelser tillegges varierende betydning i ulike religioner og kirkesamfunn, fra å være nødvendig for å kunne motta nattverd til å være en positiv handling uten spesielle følger.
Varianter rediger
Standardiserte varianter av syndsbekjennelse i kristendommen inngår både i luthersk, katolsk, anglikansk og ortodoks liturgi. Syndsbekjennelsen kan også være av friere og mer uformell art, noe som er vanligere i karismatiske menigheter.
En spesiell form for kristen syndsbekjennelse er skriftemålet der den troende som har syndet, erkjenner sin synd overfor en skriftefar, det vil si presten som representant for kirken, for å lette samvittigheten, bli ilagt passende bot og få absolusjon, det vil si bli tilgitt. .
Religiøse bekjennelser, både synds- og trosbekjennelser, kan på latin kalles confessio.
Romersk-katolsk variant rediger
- Jeg bekjenner for Gud, Den Allmektige, og for dere alle,
- at jeg har syndet meget i tanker og ord, gjerninger og forsømmelser
- ved min skyld.
- Derfor ber jeg den salige Jomfru Maria,
- alle engler og hellige
- og dere alle:
- Be for meg til Herren, vår Gud.
Luthersk variant rediger
- Hellige Gud, himmelske Far, se i nåde til meg, syndige menneske,
- som har krenket deg med tanker, ord og gjerninger og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte
- For Jesu Kristi skyld ha langmodighet med meg.
- Tilgi meg alle mine synder, og gi meg å frykte og elske deg alene.
- Amen.
Se også rediger
Referanser rediger