Sydlig sjøelefant
Sydlig sjøelefant (Mirounga leonina) er en av to arter i slekten sjøelefanter, som hører til i selfamilien (Phocidae). Arten karakteriseres av det snabellignende nesepartiet og de enorme proporsjonene. Det er verdens største seldyr og en toppkonsument i sitt økosystem.
Sydlig sjøelefant | |||
---|---|---|---|
![]() Sydlig sjøelefant, okse
| |||
Nomenklatur | |||
Mirounga leonina (Linnaeus, 1758) | |||
Populærnavn | |||
sydlig sjøelefant | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Pattedyr | ||
Orden | Rovpattedyr | ||
Familie | Selfamilien | ||
Slekt | Mirounga | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1 ![]() LC — Livskraftig | |||
Økologi | |||
Habitat: | marint | ||
Utbredelse: | |||
![]() |
Beskrivelse
redigerSydlig sjøelefant er et enormt stort rovpattedyr i gruppen med bjørnelignende rovpattedyr. Arten har ekstrem kjønnsdimorfisme, i det hannene kan bli 5–6 ganger større enn hunnene. Oksens kropp karakteriseres av det enorme brystpartiet og det snabellignende nesepartiet.
Oksene blir typisk 4,2–5,8 meter lange og veier omkring 2 200–4 000 kg. Kuene blir betydelig mindre og måler typisk 2,6–3 m i lengde og veier omkring 400–900 kg. Rekorden er okse som ble skutt i Possession Bay, på Sør-Georgia, den 28. februar i 1913. Den veide minst 4 000 kg og var hele 6,85 m lang.[1]
Utbredelse
redigerSydlig sjøelefant lever i subantarktiske farvann og ses periodisk utenfor Tasmania, New Zealand og Sør-Afrika. Den største kolonien holder til på øya Sør-Georgia, der om lag halvparten av verdensbestanden holder til. Andre viktige kolonier er Macquarieøya (over 80 000 individer), Valdéshalvøya, Heardøya og Kerguelen.
Atferd
redigerDietten til sydlig sjøelefant består av cirka 75 prosent blekksprut og 25 prosent fisk.
Fylogeni
redigerPhocidae |
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kladogrammet over viser slektskapet mellom de eksisterende artene i selfamilien.[2]
Referanser
rediger- ^ Carwardine, Mark (2008). Animal Records. New York: Sterling. p. 61. ISBN 978-1-4027-5623-8.
- ^ Berta, A.; Churchill, M. (2012). «Pinniped taxonomy: Review of currently recognized species and subspecies, and evidence used for their description». Mammal Review. 42 (3): 207–34. doi:10.1111/j.1365-2907.2011.00193.x.
Eksterne lenker
rediger- (en) sydlig sjøelefant – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) sydlig sjøelefant i Global Biodiversity Information Facility
- (en) sydlig sjøelefant hos Fossilworks
- (en) sydlig sjøelefant hos ITIS
- (en) sydlig sjøelefant hos NCBI
- (en) Kategori:Mirounga leonina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Mirounga leonina – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Mirounga leonina – detaljert informasjon på Wikispecies