Sverre Kolltveit

norsk advokat, NKP-politiker og motstandsmann

Sverre Kolltveit (født 2. oktober 1903 i Strandebarm, død 19. mars 1943 i Sachsenhausen i Tyskland) var en norsk advokat, NKP-politiker og motstandsmann.

Sverre Kolltveit
Født2. oktober 1903
Strandebarm
Død19. mars 1943 (39 år)
Sachsenhausen i Tyskland
Død i tysk fangeleir
BeskjeftigelseAdvokat
EktefelleHelga Sofie Kolltveit
PartiNorges Kommunistiske Parti
NasjonalitetNorsk

Kolltveit var på slutten av 1920-tallet aktiv i Mot Dag, og var en nær venn av Viggo Hansteen.[1] Som Mot Dag-medlem deltok han i 1927 også i redigeringen av NKPs sentralorgan Norges Kommunistblad.[2]

Han var blant de intellektuelle som forble i NKP etter bruddet mellom Mot Dag og partiet, og var på 1930-tallet redaktør for NKPs avis Vestkysten, et organ spesielt myntet på Vestlandets bonde- og fiskerbefolkning.[3]

Som advokat hadde Kolltveit et bredt kontaktnett, og var i forkant av krigen en viktig mann i NKP i Bergen og en av Peder Furubotns nærmeste medarbeidere. Han hadde også gode kontakter innen DnA, blant annet med formannen i Arbeiderpartiet i Bergen, Nils Langhelle. Kolltveit var en sentral mann da Furubotn og NKP innkalte til den såkalte «Vestlandskonferansen» i 1940.[4]

Det illegale arbeidet under krigen gjorde at Kolltveit var til forhør hos Gestapo hele ni ganger, og han ble arrestert to ganger. Han ble først fengslet i Bergen. Den 10. november 1942 ble han plassert på Grini, før han 19. november ble sendt til Sachsenhausen. Der døde han 19. mars året etter.[5] Kolltveit var aktiv nynorskforkjemper og leder av studentmållaget i Oslo i studietiden.

Referanser rediger

  1. ^ Side 74. Torgrim Titlestad: Peder Furubotn; Stalin midt imot. 1938-1941, Gyldendal (1977)
  2. ^ Side 90. Einhart Lorenz: Det er ingen sak å få partiet lite, Pax (1983)
  3. ^ Side 88. Einhart Lorenz: NKPs presse i 1920-årene, Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie 1/1979, side 75 - 92. Pax, Oslo ISBN 82-530-0957-7
  4. ^ Side 82-83, 85-86. Torgrim Titlestad: Peder Furubotn; Stalin midt imot. 1938-1941, Gyldendal (1977)
  5. ^ Side 728, Våre falne, Oslo 1949-51 Arkivert 25. september 2013 hos Wayback Machine.