Styrax er en slekt med store busker og små trær i styraksfamilien.

Styrax
Blomstrende Styrax argenteus
Nomenklatur
Styrax
L.
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Gruppeasterider
Ordenlyngordenen
Familiestyraksfamilien
Økologi
Antall arter: ca. 130
Utbredelse: Øst- og Sørøst-Asia, Amerika, middelhavsområdet
Inndelt i

Det finnes både løvfellende og eviggrønne arter. De er som regel dekket av stjernehår eller skjell. Bladene er hele og sitter spredt. Blomsterstanden er en klase, kvast eller topp og sitter i bladhjørnene eller endestilt på årsskuddene. Blomstene er tvekjønnede og klokkeformede med 5–7 hvite kronblad. Det er som regel 10 pollenbærere. Blomsten er undersittende, og fruktknuten er først tredelt, men har seinere bare ett kammer. Frukten er en steinfrukt med ett frø.[1][2]

De omtrent 130 artene av Styrax er utbredt i Øst- og Sørøst-Asia, Amerika og middelhavsområdet. Den søramerikanske slekta Pamphilia er nå inkludert i Styrax. Artene fordeles på to seksjoner: Styrax er løvfellende og hovedsakelig utbredt i nordlige tempererte strøk, mens seksjon Valvatae er evigrønn og utbredt i subtropiske og tropiske strøk. Seksjon Styrax deles i to serier, Cyrta og Styrax.[3][4][5]

Benzoharpiks fremstilles av inntørket saft fra sårede stammer hos noen Styrax-arter. Den inneholder benzosyre og brukes som legemiddel og til parfyme og røkelse. Siambenzo kommer fra Styrax tonkinens og den billigere sumatrabenzo fra Styrax benzoin.[6]

Det hevdes ofte at man i antikken brukte harpiks fra middelhavslandenes styrakstre til parfyme, røkelse og medisin. Barken inneholder ikke harpikskanaler, og forsøk på å tappe harpiks fra denne arten i nyere tid har vært mislykket. Det dreier seg sannsynligvis om en forveksling med storaks, som kommer fra orientalsk ambratre (Liquidambar orientalis) i sørlige Anatolia.[7]

Flere Styrax-arter plantes i hager og parker, spesielt japanstyraks (S. japonicus) og Styrax obassia.[8]

Carl von Linné beskrev i 1753 slekta Styrax i verket Species Plantarum. Navnet er hentet fra gammelgresk, og de fleste mener at ordet er lånt fra arabisk ashtirak, som er navnet på styrakstre. Noen mener i stedet at styrax er et gresk arveord fra samme urindoeuropeiske rot som norsk strø og stjerne. Ulike botanikere har oppfattet Styrax som alle tre kjønn, men det anbefales nå å betrakte slektsnavnet som hankjønn.[9]

Referanser rediger

  1. ^ «Styrax». Flora of North America. Besøkt 15. juni 2017. 
  2. ^ «Styrax». Flora of China. Besøkt 15. juni 2017. 
  3. ^ P.W. Fritsch (1999). «Phylogeny of Styrax based on morphological characters, with implications for biogeography and infrageneric classification». Systematic Botany. 24 (3): 356–378. ISSN 1548-2324. JSTOR 2419695. doi:10.2307/2419695. 
  4. ^ P.W. Fritsch (2001). «Phylogeny and biogeography of the flowering plant genus Styrax (Styracaceae) based on chloroplast DNA restriction sites and DNA sequences of the internal transcribed spacer region». Molecular Phylogenetics and Evolution. 19 (3): 387–408. ISSN 1055-7903. PMID 11399148. doi:10.1006/mpev.2001.0933. 
  5. ^ B. Wallnöfer (1997). «A revision of Styrax L. section Pamphilia (Mart. ex A.DC.) B.Walln. (Styracaceae)». Ann. Naturhist. Mus. Wien. 99 B: 681–720. ISSN 0255-0105. JSTOR 41767084. 
  6. ^ «Benzo». Store norske leksikon. Besøkt 15. juni 2017. 
  7. ^ N. Zeybek (1970). «Liefert Styrax officinalis L. ein Harz?». Berichte der Schweizerischen Botanischen Gesellschaft. 80: 189–193. ISSN 0366-3094. doi:10.5169/seals-56302. 
  8. ^ A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 377–378. ISBN 82-10-01282-7. 
  9. ^ D.H. Nicolson og G.C. Steyskal (1976). «The masculine gender of the generic name Styrax Linnaeus (Styracaceae)». Taxon. 25 (5/6): 581–587. ISSN 0040-0262. JSTOR 1220113. doi:10.2307/1220113. 

Eksterne lenker rediger

 
Styrax portoricensis med frukt