Sten Lundbo

Sten Lundbo
Sten Lundbo.JPG
Foto: Sten Viggo Lundbo
Født18. november 1940[1]Rediger på Wikidata (79 år)
BergenRediger på Wikidata
Utdannet ved Norges handelshøyskoleRediger på Wikidata
Beskjeftigelse DiplomatRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Sten Lundbo (født 18. november 1940 i Bergen) er en tidligere diplomat og ambassadør. Lundbo er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (1967).[2]

BiografiRediger

DiplomatRediger

Lundbo ble ansatt i utenrikstjenesten 1967.[3] Han var ambassadesekretær ved ambassaden i Bangkok fra 1969 til 1972.[4] Som ambassadesekretær i Bangkok var han norsk formidler under en dialog som Norge formidlet mellom Thailand og Kina i 1971.[5] Han var ambassadesekretær ved ambassaden i Paris fra 1972 til 1975 og arbeidet deretter tre år som førstekonsulent i Utenriksdepartementet.[6] I 1978 ble Lundbo utnevnt til byråsjef i Utenriksdepartementets planleggingsavdeling.[7]

I januar 1982 tiltrådte Lundbo som ambassaderåd ved Norges faste delegasjon i Genève.[8] og var den første norske embetsmann som i full stilling dekket forhandlingene i Nedrustningskonferansen (CD) i Genève.[9] Han ble utnevnt til ministerråd og nestkommanderende ved den norske delegasjonen i Genève i 1986.[10] Han tiltrådte som avdelingsdirektør i Utenriksdepartementet i 1989 med ansvar for Norges deltakelse i internasjonale eksportkontrollregimer.[11] I 1995 ble Lundbo ambassadør til Europarådet i Strasbourg.[12] og i 2000 ambassadør i Warszawa.[13] Etter 38 år i utenrikstjenesten gikk han av med pensjon i 2005.[14]

Lundbo har vært medlem i den norsk-svenske kommisjon om samarbeide på forsvarsmateriellområdet og av rådet for Norsk utenrikspolitisk institutt.[15]

Lundbo har også vært fagansvarlig i Store norske leksikon. Han var leder av Horten kirkelige fellesråd 2013–2015.

Internasjonale oppdragRediger

UtmerkelserRediger

Han er tildelt følgende utenlandske ordener:[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ Store norske leksikon, Sten Fredrik Lundbo, Sten_Fredrik_Lundbo
  2. ^ Tvedt, Knut Are (15. oktober 2017). «Sten Fredrik Lundbo». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 25. januar 2019. 
  3. ^ ”Aspiranter opptatt til utenrikstjenesten”, Aftenposten, morgenutgaven, 5. september 1967, s. 9.
  4. ^ Norges diplomatiske og konsulære representasjon i utlandet 1972, utgitt av Utenriksdepartementet.
  5. ^ Sten Lundbo: Norsk formidling mellom Thailand og Kina i 1971 - Internasjonal politikk nr. 4-2005,s. 433-436, utgitt av Norsk Utenrikspolitisk Institutt
  6. ^ Norges diplomatiske og konsulære representasjon i utlandet 1976, utgitt av Utenriksdepartementet.
  7. ^ Offisielt fra statsråd. regjeringen.no, 22. september 1978.
  8. ^ Offisielt fra statsråd, regjeringen.no, 8. januar 1982.
  9. ^ ”Norge i viktig organ for nedrustning”, Aftenposten, morgenutgaven, 1. februar 1982.
  10. ^ Norges diplomatiske og konsulære representasjon i utlandet 1987, utgitt av Utenriksdepartementet.
  11. ^ Offisielt fra statsråd, regjeringen.no, 27. januar 1989.
  12. ^ . Offisielt fra statsråd, regjeringen.no, 7. april 1995.
  13. ^ Offisielt fra statsråd, regjeringen.no, 19. mai 2000.
  14. ^ ”Tilbakeblikk: En fornøyd pensjonist ser tilbake”, UDPOSTEN, Husorgan for utenrikstjenesten, nr. 2, juni 2006.
  15. ^ «Sten Lundbo», Forvaltningsdatabasen, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Lest 21. september 2014.
  16. ^ Utenriksdepartementets pressemelding av 28. august 1981 om Nedrustning og utvikling.
  17. ^ Fremskritt for rakettkontroll". Aftenposten. 3. juli 1992
  18. ^ Utenriksdepartementets pressemelding nr. 206/95 av 19. desember 1995 om Enighet om multilateralt eksportkontroll-forum for konvensjonelle våpen og sensitiv høyteknologi
  19. ^ Norges statskalender 2008.
  20. ^ «Finlands venner hedres», Aftenposten, 23. mars 1994, s. 10.
  21. ^ «Ungarsk orden til Sten Lundbo», Aftenposten, morgenutgaven, 1. november 1996, s. 10.

Eksterne lenkerRediger