Åpne hovedmenyen

Stein Barth-Heyerdahl

Stein Barth-Heyerdahl
Født12. juli 1909[1]
Død1972
Beskjeftigelse Journalist, skribent
Parti Nasjonal Samling
Nasjonalitet Norge


Stein Barth-Heyerdahl (født 12. juli 1909[2] i Stamnes i Nordland, død 1972 i Eggedal, Buskerud[3]) var en norsk nasjonalsosialist, nyhedning, redaktør, journalist, politiker og kunstner. Han ble tiltalt under landssvikoppgjøret, men ikke dømt.

Unge årRediger

Hjemme i Sandnessjøen var Barth-Heyerdahl speiderleder, og han ble som ung formann i det lokale Fedrelandslaget. I femtenårsalderen ble han sendt til Hamar for å gå på landsgymnas. Der ble han ivrig tilhenger av den winsneske raseideologi. På Hamar ble han også venn med den unge Per Imerslund. Han tok artium i 1930.

NasjonalsosialismeRediger

Omkring 1930 flyttet Barth-Heyerdahl til Oslo for å studere juss. Studier ble det lite av, desto mer kafeliv og politikk. Den kampglade og taletrengte nordlendingen ble raskt en sentral skikkelse i miljøet rundt Eugen Nielsen og en fast skribent i dennes talerør Fronten. Allerede på denne tiden var han en overbevist nyhedning og antikristen, og i 1933 meldte han seg ut av statskirken.

Barth-Heyerdahl ble tidlig medlem av NNSAP. Her viste han seg som en mer talentfull taler og agitator enn partiets leder, Adolf «Lille-Adolf» Egeberg jr. Deriblant var han en av skikkelsene som ledet an mengden under det såkalte Forumslaget i Oslo sentrum, da 200 unge norske nazister barket sammen med kommunister i studentersamfunnet, før de marsjerte ned til Stortinget under gneldrende «Heil»-rop. Barth-Heyerdahl holdt flere improviserte og vellykkede appeller for mengden, og proklamerte at det ikke skulle være siste gang Oslo SA (Sturmabteilung) marsjerte.

Invitert av Adolf Egeberg jr. deltok han 9. mai 1933 på stiftelsesmøtet til Nasjonal Samling. Barth-Heyerdahl var en av tre som medforfattet det første utkastet til partiets programutkast.[4] Men Barth-Heyerdals radikale antikristne og raseorienterte holdninger førte fra første stund til konflikt med Quisling, og høsten 1934 meldte han seg ut av NS. Fra 1934 til 1936 konsentrerte han sitt politiske engasjement om NNSAP, og da særlig redaktørjobben i partiorganet Nasjonalsocialisten.

Fra 1934-35 arbeidet han som foreleser i norrøn kultur og språk ved Nordisches Institut i Greifswald, et institutt som siden 1920-tallet hadde vært preget av völkische raseideologier.

Vinteren og våren 1934-35 var Barth-Heyerdahl med på møtene som ledet frem til etableringen av tidsskriftet Ragnarok. Etter hjemkomsten fra Tyskland høsten 1935 skrev han flittig i tidsskriftet, der han gikk til kraftige angrep på jødene og tidens åndelige forfall ved intellektualistene som «ikke forstår nasjonalsosialismens åndelige kjerne».

Da de interne konfliktene i NS kulminerte etter valget i 1936, deltok Barth-Heyerdahl ivrig i Ragnarok-kretsens intriger mot partiledelsen. Deriblant supplerte han Eugen Nielsen med informasjon om konflikten, og han sto bak Frontens oppfordring til desillusjonerte NS-medlemmer om å etablere et uavhengig nettverk av nasjonale grupper.

Da dette aldri ble noe av fokuserte Barth-Heyerdahl energien på Den Frivillige Arbeidertjenesten, der han fra starten av var medlem av landsstyret.

Under andre verdenskrigRediger

Ved krigsutbruddet i Norge var Barth-Heyerdahl på litterær foredragsturne i Tyskland. Han reiste straks til Berlin, og da Quislings statskupp var et faktum kontaktet han sine gamle tyske forbindelser for å advare mot NS, Quisling og frimurerne.

Frem til 1943 oppholdt han seg for det meste i Tyskland, der han primært bedrev journalistisk arbeid. Han bidro flittig til tidsskriftet Ragnarok, ble fast leverandør til det norskspråklige propagandabladet Utsyn og i 1943, redaktør for bladet. I 1941 bet han i det sure eplet og meldte seg inn i NS. Året etter ble han utnevnt til pressesjef ved partiets tysklandsavdeling.

Barth-Heyerdahl oversatte Wulff Sørensens kontroversielle bok Forfedrenes Stemme, som utkom på Hans S. Jacobsens forlag Kamban, skapte stort oppstyr og bidro til konflikten mellom kirken og NS.

Kameraten Per Imerslunds uventede død gikk sterkt inn på Barth-Heyerdahl. De siste årene av krigen isolerte han seg i en hytte på Imerslunds enkes eiendom i Eggedal, der han fordypet seg i religiøse spekulasjoner, norrønstudier, diktning og kunstmaleri. Barth-Heyerdahl produserte en rekke malerier, blant annet naturromantiske bilder med motiv fra barndommens Nordland.

Etter krigenRediger

Etter krigen ble det satt igang etterforskning. I 1948 ble landssviksaken henlagt, etter at politilegen konkluderte at «siktedes karakteravvikelser er så utpregede at man finner grunn til å nære tvil om hans sinnstilstand».

En periode bodde Barth-Heyerdahl hos venner, deriblant hos Hans S. Jacobsen og hos Ernst A. SchirmerBygdøy, før han i 1947 flyttet tilbake til Eggedal der han fortsatte sin eneboertilværelse og kunstneriske virksomhet frem til han døde i 1972.

ReferanserRediger

  1. ^ Folketellingen i Norge i 1910
  2. ^ Folketelling 1910 for 1821 Stamnes herred
  3. ^ Profil på www.geni.com
  4. ^ Walter Fürst (1980). Min Sti (norsk). Norge: eget forlag. s. 35. 

LitteraturRediger

  • Emberland, Terje: Religion og Rase: Nyhedenskap og Nazisme i Norge 1933-1945. Humanist Forlag AS 2003.
  • Emberland, Terje og Roughthvedt, Bernt: Det ariske idol. Aschehoug, 2004. ISBN 82-03-22964-6