Adolf Egeberg jr.

Adolf Egeberg jr. (født 30. september 1909[1], død 22. juni 1972) var en norsk nasjonalsosialist, journalist, leder av Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti (NNSAP), og etter uttreden fra NNSAP sekretær i Nasjonal Samling og redaktør for NS-fylkesposten Vestlandets Avis.[2]

Adolf Egeberg jr.
Født30. sep. 1909Rediger på Wikidata
Død22. juni 1972Rediger på Wikidata (62 år)
Beskjeftigelse Politiker, journalistRediger på Wikidata
Parti Nasjonal SamlingRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt Vestre gravlundRediger på Wikidata

NasjonalsosialismeRediger

 
Adolf Egeberg jr. ble utdannet ved SA-Reichsführerschule og SS-Führerschule i Tyskland, og var deretter første leder i det norske fascistpartiet NNSAP. Utsnittet viser Egeberg i uniform foran til høyre, med Hitler, Himmler og kursdeltakere fra SS i München 1932.

Egeberg var Nationens tysklandskorrespondent i 1930.[3] Våren 1932 gikk han på Reichsführerschule i München, som var ansvarlig for utdannelsen av ledere til den tyske vaktstyrken Sturmabteilung (SA). Deretter gjennomgikk han et kurs i «verdensanskuelse» på førerskolen til Schutzstaffel (SS) i Berlin.

Tilbake i Oslo opptrådte Egeberg i det som ble oppfattet som en SS-uniform, og manet til opprettelse av en norsk Hitler-bevegelse.[4][5]

Egeberg ble den første formann av NNSAP, et parti finansiert av Eugen Nielsen. Inspirert av gatekampene mellom SA, kommunister og andre paramilitære grupperinger i mellomkrigstidens Tyskland gjorde NNSAP-medlemmer seg bemerket med voldelige anslag og konfrontasjoner i Oslo.[6]

I 1933 deltok han på møter arrangert av Walter Fürst innenfor en ramme som ble kalt «Den Nasjonale Klubb», noe som av Arbeiderpressen ble oppfattet som en fascistisk forsamling. Her holdt Egeberg blant annet foredrag om nazismen. Ved en anledning viste han Fürst korrekturen av et blad som han redigerte, Fronten – partiavisen til NNSAP, og fortalte om sine planer om å melde partiet til høstens valg. Fürst oppfordret etter dette Vidkun Quisling til å fremskynde planene om etablering av en ny nasjonal folkebevegelse – Nasjonal Samling.[7]

Gjennom Fürst kom han i kontakt med Quisling.[8] Med Johan B. Hjort, Stein Barth-Heyerdahl, Thor Schyberg og flere var han tilstede under stiftelsen av NS.[9]

Allerede få dager etter stiftelsen ble Egeberg propagandamedarbeider i NS, lønnet privat av Fürst. Han ble partisekretær i NS og var redaktør for partiets rogalandpublikasjon Vestlandets Avis, som eksisterte mellom 1934 og 1936. Han publiserte blant annet flere artikler med sterke angrep mot jøder.[10][11]

Etter krigenRediger

Egeberg vitnet under landssvikoppgjøret etter krigen, deltok i private intervjuer med forfattere og opprettholdt kontakten med tidligere nasjonalsosialister.

ReferanserRediger

  1. ^ Egeberg, Adolf Norsk bokfortegnelse
  2. ^ Sverre Hartmann, Fører uten folk: Quisling som politisk og psykologisk problem
  3. ^ Hans Fredrik Dahl, Bernt Hagtvet, Guri Hjeltnes, Den norske nasjonalsosialismen: Nasjonal samling 1933-1945 i tekst og bilder, 1982
  4. ^ Dahl, Hans Fredrik (1991). En fører blir til. Aschehoug. ISBN 8203156320. 
  5. ^ Hans Fredrik Dahl Quisling: a study in treachery,
  6. ^ Emberland, Terje & Bernt Rougthvedt: Det ariske idol: forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund. Aschehoug 2004.
  7. ^ Walter Fürst (1980). Min Sti (norsk). Norge: eget forlag. s. 29. 
  8. ^ Paul M. Hayes, Quisling: the career and political ideas of Vidkun Quisling, 1887-1945, 1972
  9. ^ Nils-Aage Sørgaard, Fire forfattere og norsk fascisme, 1973
  10. ^ Høidal, Oddvar (1989). Quisling : a study in treason. Norwegian University Press. ISBN 8200184005. 
  11. ^ Høidal, Oddvar (1988). Quisling : en studie i landssvik. no: Universitetsforlaget. ISBN 8200184013. 

Se ogsåRediger

  • Forum-slaget, gateslag i Oslo mellom nasjonalsosialister og studenter

Eksterne lenkerRediger