Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818

Statsbudsjettet 1816, 1817 og 1818 var det første forslaget til statsbudsjett for den nye staten Norge.

Forslaget ble lagt fram av finansminister Herman Wedel-Jarlsberg og behandlet i statsråd 27. november 1815.

Budsjettet ble deretter sendt til kong Karl II i Stockholm som 14. desember bemyndiget den norske regjeringen til å legge det fram for Stortinget.

27. juni 1816 vedtok Stortinget i all hovedsak det budsjettet som finansministeren hadde foreslått og 1. juli ble det sanksjonert.

Oppsummering av budsjettet rediger

A. Inntekter
1.	Toll- og konsumpsjonsinntekter	650,000 sp.
2.	Landskatt	445,900 sp.
3.	Kjøpstadskatt	111,000 sp.
4.	Jordeboksavgifter og inntekter av statens eiendommer	40,000 sp.
5.	Avgifter fra jern- og kobberverk	5,000 sp.
6.	Fra stemplet papir og kortstempling	60,000 sp.
7.	Avgift fra arv, samt sjettepenger og tiendepenger	20,000 sp.
8.	Departements- og rettssportler	20,000 sp.
9.	Rangskatt	1,000 sp.
10.	Avgifter fra gjestgiveri og krohold	1,500 sp.
11.	Overskudd fra postinntektene	10,000 sp.
12.	Renter av statens fordringer	15,000 sp.
13.	Andre inntekter	2,000 sp.
	Til sammen:	1,381,400 sp.

B. Utgifter
1.	Hans Majestet Kongen, Kronprinsen og Arveprinsen	112,000 sp.
2.	Stortinget	15,000 sp.
3.	Sivil administrasjon	190,000 sp.
4.	Justis- og politivesenet	32,250 sp.
5.	Allmennyttige institusjoner	117,560 sp.
6.	Vedlikehold og drift av statens eiendommer	21,000 sp.
7.	Pensjoner	95,000 sp.
8.	Renter	15,000 sp.
9.	Utenlandske anliggender	50,000 sp.
10.	Landmilitæretaten	530,000 sp.
11.	Sjøforsvaret	150,000 sp.
12.	Andre utgifter	53,590 sp.

	Til sammen:	1,381,400 sp.