Sportel
Sportel (flertall sportler) var et gebyr som ble ilagt som vederlag for den uleilighet og utgift som ble påført en offentlig etat når den ble satt i virksomhet i enkeltpersons særlige interesse. Eksempelvis ble det innkrevet sportler når en person anla en sivil sak mot en annen, fikk foretatt en notarialforretning eller uttok en bevilling.
Sportel var i tidligere tider en avgift i Danmark og Norge,[1] og innbrakte betydelige summer. Hvor store summene var, kan imidlertid ikke angis, idet sportler tidligere i det vesentlige ikke inngikk i statskassen, men tilfalt de embedsmenn som utførte de aktuelle forretningene som en del av lønnen.[trenger referanse]
Dette opphørte ved ikrafttredelsen av en lov av 19. februar 1861 om lønninger for rettsbetjenter og magistratembeder, idet embedsmennene i hovedsak ble satt på fast lønning, mens sportlene i stedet gikk direkte i statskassen under benevnelsen «avgifter».[trenger referanse]