Språk i Finland. Finland har to offisielle språk: finsk og svensk. I tillegg blir samisk, romani, karelsk, finsk tegnspråk og finlandssvensk tegnspråk i ulik grad særbehandlet av myndighetene.[1] Det selvstyrte landskapet Åland har svensk som eneste offisielle språk.[2]

Kart over Finlands kommuners språklige status (2016).

██ Enspråklig finsk

██ Tospråklig, finsk majoritetsspråk, svensk minoritetsspråk

██ Tospråklig, svensk majoritetsspråk, finsk minoritetsspråk

██ Enspråklig svensk

██ Tospråklig, finsk majoritetsspråk, samisk minoritetsspråk

I 2018 hadde 87,6 % av befolkningen finsk som morsmål.[3][4] De fleste i Finland som ikke har finsk som morsmål, behersker det som andrespråk.[5] Finsk tilhører den finsk-ugriske språkfamiliens østersjøfinske gren. Finsk er dermed i nær slekt med estisk og enkelte minoritetsspråk i russiske Øst-Karelen og Ingermanland. Samisk er en fjernere slektning. Finsk kan deles inn i østfinske og vestfinske dialekter. Det moderne finske skriftspråket tok form på slutten av 1800-tallet, og det har siden blitt landets førende kulturspråk.[6][7]

5,2 % hadde svensk som morsmål i 2018. Holdes Åland utenfor, var andelen svenskspråklige 4,8 %.[3][4] De finlandssvenske dialektene har særdrag i uttale, grammatikk og ordforråd som skiller dem fra dialektene i Sverige. Den dannede dagligtalen i byene kalles «høysvensk».[8][9] De fleste finlandssvensker bor langs kysten; i Österbotten fra Karleby i nord til Kristinestad i sør, og i skjærgården sør for Åbo og i Nyland vestover til Kymmene älv. Nyland har blitt forfinsket, ettersom finskspråklige har flyttet inn til Helsingfors.[8][10][11] På Åland er det svenske språket enerådende. Ålandsdialekt er nærest beslektet med upplandsk, og ålendingene pleier ikke å regne seg som finlandssvensker.[2][12]

Historisk sett har finlandssvensker flest levd som bønder og fiskere, men det svenske språket har også stått sterkt i byeliten, som har båret det som kulturspråk. Siden 1800-tallet har svensk språk blitt fortrengt av finsk. Finlandssvenskene har vært overrepresentert i utvandringen til Sverige og Amerika. Spørsmålet om finlandssvenskenes etnisitet har vært betent i Finland, og det blir i dag nedtonet av både svensk- og finskspråklige. Mange lever i tospråklige hjem.[8][10][11][13]

Staten har finsk og svensk som likeverdige offisielle språk. Kommuner med en viss andel svenskspråklige er offisielt tospråklige. Enspråklige svenske kommuner finnes bare på Åland. Det undervises i svensk som andrespråk i finskspråklige skoler, og omvendt.[10][14] De fleste finner behersker også engelsk eller et annet fremmedspråk.[15][16]

Samemanntallet i Finland talte i 2019 over 10 000 samer, hvorav en tredjedel i Lappland,[17] men bare et mindretall har samisk som morsmål.[3][4] De samiske språkene som snakkes i Finland er nordsamisk, enaresamisk og skoltesamisk.[1]

De største innvandrerspråkene i Finland er russisk, estisk, arabisk og somali.[3][1]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b c «Språk i Finland» (svensk). Institutet för de inhemska språken. Besøkt 11. februar 2021. 
  2. ^ a b Nelson, Marie (2016). «Språksituationen på Åland – speciell, om inte unik». Litteratur och språk (svensk). 11: 157–170. ISSN 1653-1701. 
  3. ^ a b c d Finland i siffror 2019 (PDF) (svensk). Helsingsfors: Statistikcentralen. 2019. s. 2–9. ISBN 978-952-244-626-8. Arkivert fra originalen (PDF) 5. januar 2023. Besøkt 28. august 2023. 
  4. ^ a b c «11ra – Nyckeltal för befolkningen efter område, 1990–2018» (svensk). Statistikcentralen. Besøkt 11. februar 2021. 
  5. ^ «Finska» (svensk). Institutet för de inhemska språken. Besøkt 11. februar 2021. 
  6. ^ Koivusalo, Esko og Piehl, Aino (1997). «Finska språket». I Karker, Allan, Lindgren, Birgitta og Løland, Ståle. Nordens språk (svensk). Utgitt av Nordisk språksekretariat. Oslo: Novus. s. 110–129. ISBN 82-7099-274-7. 
  7. ^ Karlsson, Fred. «finska språket». Uppslagsverket Finland (svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 11. februar 2021. 
  8. ^ a b c Reuter, Mikael (1997). «Svenskan i Finland». I Karker, Allan, Lindgren, Birgitta og Løland, Ståle. Nordens språk (svensk). Utgitt av Nordisk språksekretariat. Oslo: Novus. s. 95–109. ISBN 82-7099-274-7. 
  9. ^ Lindström, Fredrik (2013). «Rikssvenskans fina kusin». Språktidningen (svensk). Besøkt 20. februar 2021. 
  10. ^ a b c Hedberg, Charlotta (2004). The Finland-Swedish Wheel of Migration: Identity, Networks and Integration 1976–2000 (doktorgradsavhandling i kulturgeografi). Geografiska regionstudier (svensk). 61. Uppsala: Uppsala universitet. s. 19–24. ISBN 91-506-1788-5. 
  11. ^ a b Fougstedt, Gunnar og Westerholm, John. «finlandssvenskar». Uppslagsverket Finland (svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 11. februar 2021. 
  12. ^ Hedberg, Charlotta (2004). The Finland-Swedish Wheel of Migration: Identity, Networks and Integration 1976–2000 (doktorgradsavhandling i kulturgeografi). Geografiska regionstudier (svensk). 61. Uppsala: Uppsala universitet. s. 63. ISBN 91-506-1788-5. 
  13. ^ Jor, Finn (1995). Landet vestenfor øst og østenfor vest. Skrå blikk på Finland. Oslo: Aventura. s. 98–103. ISBN 82-588-1173-8. 
  14. ^ Palmgren, Sten. «språklagstifning». Uppslagsverket Finland (svensk). Svenska folkskolans vänner. Besøkt 11. februar 2021. 
  15. ^ «Finland bland de ledande i världen» (svensk). Statistikscentralen. 5. desember 2019. Besøkt 14. februar 2021. 
  16. ^ «More than 90 percent of Finnish residents know at least one foreign language» (engelsk). Yle Uutiset. 13. desember 2018. Besøkt 11. februar 2021. 
  17. ^ «Saamelaisten lukumäärä vuoden 2019 Saamelaiskäräjien vaaleissa» (PDF) (finsk). Sametinget i Finland. Arkivert fra originalen (PDF) 28. september 2020. Besøkt 11. februar 2021.