Spesialrådgiver

stillingstittel; spesielt høyt kvalifisert og erfaren rådgiver som gjerne jobber tett på politisk ledelse i Norge

Spesialrådgiver er en høyt rangert stilling i den norske statsforvaltningen med stillingskode 1220, og som regnes som en fagstilling på nivå med de høyeste lederstillingene. Den brukes blant annet i departementene og i andre deler av staten om spesielt høyt kvalifiserte og erfarne rådgivere med en særlig uavhengig stilling, og som gjerne fungerer som strategiske faglige rådgivere for den politiske ledelsen (i departementene) eller toppledelsen. Spesialrådgiver er den høyest lønnede stillingen i embetsverket i norske departementer, foran alle direktørstillingene, og er ofte forbeholdt tidligere statlige toppledere eller spesielt høyt kvalifiserte eksperter. Stillingen tilhører høyeste nivå[1] i departementenes karrieremønster, sidestilt i status med de ordinære lederstillingene, men som regel uten administrative lederoppgaver i den ordinære linjeledelsen. Spesialrådgivere kan likevel ha et mer overgripende faglig ansvar, f.eks. som «politisk direktør» i Utenriksdepartementet eller innenfor det fagfeltet de ellers arbeider med, der de i praksis kun er underordnet departementsråden.

Spesialrådgivere i statenRediger

 
Janne Kristiansen ble spesialrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet etter at hun gikk av som sjef PST
 
Kai Eide var spesialrådgiver i Utenriksdepartementet med funksjonsbetegnelsen «politisk direktør»; stillingen hadde et faglig ansvar for hele Utenriksdepartementet, og rangerte i praksis mellom utenriksråden og ekspedisjonssjefene

Spesialrådgiver regnes som en fagstilling som i status er likeverdig med ledernivået (direktørnivået), men uten fast plass i ledelseshierarkiet, mer fristilt fra de normale ledelsesstrukturene og som regel uten personalansvar for andre medarbeidere. Finansdepartementet har uttalt at spesialrådgiverstillingene ligger på høyeste nivå i departementenes karrieremønster,[1] mens Helsedepartementet har uttalt at deres personalpolitikk åpner for å veksle mellom fagstillinger og administrative lederstillinger.[2] I praksis ses stillingen som likeverdig i status med alle stillingene med direktør i tittelen og i departementene også med ekspedisjonssjefnivået. I staten rangerer spesialrådgiver formelt over blant annet seniorrådgiver, men anses i praksis og er også lønnsmessig plassert langt over denne stillingen. Spesialrådgivere er den høyest lønnede stillingskategorien i departementene, foran stillingene med direktør i tittelen, og stillingen gis ofte til tidligere toppledere i staten, slik som tidligere departementsråder og ledere for direktorater.[3][4] I hovedtariffavtalen i staten (2018–2020) har spesialrådgivere lønnstrinn 80 som minstelønn, mot 60 for seniorrådgivere, 64 for avdelingsdirektører og 65 for fagdirektører i departementene; spesialrådgiver er den stillingskoden med nest høyest minstelønn i hovedtariffavtalen, bare forbigått av SKO 1478 (advokat med møterett for Høyesterett hos Regjeringsadvokatembetet). I praksis har spesialrådgivere gjerne rundt lønnstrinn 90–100, noen ganger mer.[5] Overgang fra stilling som f.eks. avdelingsdirektør i et departement til spesialrådgiver kan innebære en betydelig lønnsøkning.[2]

Spesialrådgivere kan ha varierende arbeidsoppgaver; i departementene kan de gi råd om politikkutforming til statsråden eller har ansvar for Norges forhold til ulike internasjonale organisasjoner.

Personer som er plassert i stillingskoden for spesialrådgivere kan ha en annen funksjonsbetegnelse, f.eks. som «politisk direktør» i Utenriksdepartementet.[6]

Blant personer som er eller har vært spesialrådgivere i departementene finner man Jonas Gahr Støre, Kai Eide (som politisk direktør i UD), Kåre R. Aas (som politisk direktør i UD), Bjørn Tore Godal, Erik Solheim, Georg Fredrik Rieber-Mohn, Ann-Marit Sæbønes, Harald Rensvik, Anne Kari Lande Hasle, Janne Kristiansen, Tore Eriksen, Hans Brattskar og Joakim Lystad.

Spesialrådgivere finnes også i direktorater og helseforetak, og det forekommer også der at stillingen gis til personer som tidligere har hatt et mer omfattende lederansvar f.eks. som sykehus- eller klinikkledere.[7] En spesialrådgiver rangerer som regel direkte under administrerende direktør, og er gjerne en person med 20–30 års erfaring, herunder på høyt (leder- og/eller faglig) nivå. Tidsskriftet Sykepleien fant at spesialrådgivere var blant de høyest lønnede lederne i helseforetakene.[8]

Skatteetaten oppgir at spesialrådgivere er rådgivere «for etatens øverste ledelse på strategisk nivå innenfor komplekse saksområder» med «stor grad av selvstendighet», at stillingskoden er en sjeldent brukt opprykkskode for bl.a. seniorskattejurist, spesialrevisor, seniorrådgiver og prosjektleder, og at stillingen i Skatteetaten tilhører samme nivå som fagdirektør, men skiller seg fra denne gjennom at den er knyttet til rådgivning for toppledelsen.[9]

Spesialrådgivere i departementer
Ekspedisjonssjef Spesialrådgiver
Avdelingsdirektør
Underdirektør
Fagdirektør
Seniorrådgiver
Rådgiver
Førstekonsulent

I andre sammenhengerRediger

Stillingstittelen kan brukes tilsvarende i organisasjoner og andre steder. I Storbritannia er spesialrådgivere politisk utnevnte og forlater stillingene sine når regjeringen går av. I FN-systemet er spesialrådgiver en høy stilling som bl.a. gis til personer med rang som assisterende generalsekretær i FN.

Spesialrådgivere i norske departementRediger

Spesialrådgivere (pr desember 2019)[10]

Arbeids- og sosialdepartementet

Barne- og familiedepartementet

Forsvarsdepartementet

Finansdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet

Klima- og miljødepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Nærings- og fiskeridepartementet

Olje- og energidepartementet

Samferdselsdepartementet

Statsministerens kontor

Utenriksdepartementet

ReferanserRediger