Sosial rettferdighet

Sosial rettferdighet er definert som en «rettferdig og medfølende fordeling av fruktene av økonomisk vekst».[1]

Sosial rettferdighet kan også oppfattes som muligheten til å realisere sitt potensial i samfunnet der en lever, og de reglene som gjør det mulig for folk å leve et meningsfullt liv og være aktive bidragsytere i sitt nærmiljø.[2] Slike regler kan gjelde grunnleggende behov som utdanning, helse, sosialhjelp, eller rettigheter på arbeidsplassen. Idéer om sosial rettferdighet kan påvirke utformingen av større systemer for offentlige tjenester, kan bidra til markedsregulering og økonomisk omfordeling, kan sikre like muligheter for alle eller begrense økonomisk og sosial ulikhet.

Historie rediger

Begrepet sosial rettferdighet har røtter i antikken, men er relativt nytt, og tillegges Luigi Taparelli[3]. FNs forum for sosial utvikling skriver at: «Ingen av historiens store filosofer – ikke Platon eller Aristoteles, Konfusius eller Averroës, eller engang Rousseau eller Kant – så behovet for å se på rettferdighet eller oppreisning etter urettferdighet fra et sosialt perspektiv. Konseptet kom til overflaten i vestlig tanke og politisk språk i lys av den industrielle revolusjon og den parallelle utviklingen av den sosialistiske doktrine.»[1]

Platon skrev i Staten om idealstaten at: "hvert medlem i samfunnet må bli plassert i den klassen det passer best", og at når det rette forholdet hersker mellom de tre klassene, filosofene, de militære og de næringsdrivende, virkeliggjøres en ny dyd: Rettferdighet.[4]

Thomas Hobbes, John Locke og Jean-Jacques Rousseau filosoferte rundt behovet for en sosial kontrakt mellom mennesker for å lage et stabilt samfunn. Hobbes mente at fra naturens side var det alles kamp mot alle, og at ved å underkaste seg et styre fikk man sikkerhet og orden. Locke og Rousseau argumenterte for at sivile rettigheter ble tjent opp gjennom å forsvare andres rettigheter. Dersom myndighetene ikke evner å sikre disse rettighetene kan de avsettes.

Innen midten at 1900-tallet hadde ideen om sosial rettferdighet blitt viktig for ideologien og programmene til nesten alle politiske partier i sentrum og til venstre på den politiske akse rundt om i verden, og få våget å utfordre den direkte.[1]

Nyere teorier rediger

John Rawls argumenterer i sitt opprinnelige utgangspunkt (The original position) for at prinsippene bak sosial rettferdighet får man når man oversetter spørsmålet: "Hva er rettferdige vilkår for samarbeid mellom frie og like innbyggere?" til: "Hvilke betingelser for samarbeid vil frie og like innbyggere bli enige om under rettferdige forhold." Rawls mente at sosial og økonomisk ulikhet kun var forsvarlig dersom mulighetene var like for alle, og der ulikhetene var til fordel for de svakeste i samfunnet.[5]

Rawls mener at alle gode samfunn må sikre noen grunnleggende friheter, som: Tankefrihet, samvittighetsfrihet, ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, valgfrihet i form av frihet fra slaveri og bevegelsesfrihet, og rett til å være sikret av lover.

FN lanserte i 2006 dokumentet Social Justice in an Open World: The Role of the United Nations, der det skrives at: "Sosial rettferdighet kan i bred forstand bli forstått som en rimelig og medfølende fordeling av fruktene av økonomisk vekst..." [1]

Friedrich Hayek fremstilte sosial rettferdighet som en luftspeiling, og at markedet er et spill der resultatet ikke kan kalles for rettferdig eller urettferdig. Ideer om distributiv rettferdighet, at fordelingen til slutt skal være rettferdig, anså han som i strid med individets frihet.

Religion rediger

Hos det muslimske brorskap omtales sosial rettferdighet sammen med likhet for loven og samfunnsbygging.[6]

Metodisme var fra starten av en kristen bevegelse med fokus på sosial rettferdighet. Catherine og William Booth startet frelsesarmeen, som også i dag jobber aktivt for å oppfylle grunnleggende behov hos noen av de svakeste i samfunnet.

Katolsk sosiallære ble formalisert av Leo XIII i 1891 med hans skriv Rerum novarum, og tok opp forholdet mellom arbeid og kapital, fokuserte på urettferdigheter i samfunnet, og åpnet for ikke-kommunistiske fagforeninger.

Frigjøringsteologi har tradisjonelt hatt et sterkt innslag av sosialt ansvar og politisk vært opptatt av sosial rettferdighet.

Kritikk rediger

Den polske politikeren Janusz Korwin-Mikke har uttalt at "Forholdet mellom rettferdighet og sosial rettferdighet er som forholdet mellom en stol og en elektrisk stol" [7] Libertarianere er normalt motstandere av sosial rettferdighet ettersom all omfordeling er i strid med idéen om at spillereglene skal være like for alle. Robert Nozick er kritisk til at de som arbeider hardt og blir rike skal være moralsk ansvarlig overfor de som ikke lykkes, dersom mulighetene i utgangspunktet var like for alle. Friedrich Hayek forkaster hele ideen om sosial rettferdighet, og mener at dersom ingen har gjort noe urettferdig, og markedsreglene er rettferdige, så er sosial rettferdighet ikke i kategorien av feil, men i kategorien meningsløs - som "en moralsk stein".

I USA virker begrepet "social justice" splittende.[8] Begrepet gis to hovedbetydninger, sosial rettferdighet som rettferdig fordeling av goder, eller sosial rettferdighet som kamp mot undertrykkelse. Hovedstrømmen av liberale fokuserer på fordeling, mens det på den politiske venstresiden fokuseres på undertrykkelse og å bygge politiske koalisjoner mellom marginaliserte grupper for slik å oppnå politisk makt.[9] "Sosial justice warrior", ble på 1990- og 2000-tallet brukt om idealister, men ble etter 2011 oftest brukt sarkastisk om overfladiske progressive som er mer opptatt av å vise frem sitt engasjement enn de er av gruppene de engasjerer seg for. [10][11][12]

Annet rediger

20. februar er verdens dag for sosial rettferdighet.[13]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d ««Social Justice in an Open World: The Role of the United Nations», The International Forum for Social Development, DEPARTMENT OF ECONOMIC AND SOCIAL AFFAIRS, Division for Social Policy and Development, ST/ESA/305» (PDF). FN. 
  2. ^ John Rawls, A Theory of Justice (1971) og A. Swift, Political Philosophy (Tredje utg. 2013) kap. 1.
  3. ^ Education and Social Justice By J. Zajda, S. Majhanovich, V. Rust, 2006, ISBN 1-4020-4721-5
  4. ^ https://snl.no/Platon
  5. ^ https://plato.stanford.edu/entries/rawls/#TwoPriJusFai
  6. ^ I Am a Member of the Muslim Brotherhood, Not a Terrorist
  7. ^ https://www.quora.com/Who-is-the-most-charmful-and-humorous-political-leader
  8. ^ Fleurbaey, Marc. «Survey: Social justice divides Americans». The Conversation (engelsk). Besøkt 5. mai 2021. 
  9. ^ Molinari, Lori. «What Does the Left Mean by Social Justice?». The Heritage Foundation (engelsk). Besøkt 5. mai 2021. 
  10. ^ «Social Justice Warrior». www.merriam-webster.com (engelsk). Besøkt 5. mai 2021. 
  11. ^ Ohlheiser, Abby. «Why ‘social justice warrior,’ a Gamergate insult, is now a dictionary entry». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 5. mai 2021. 
  12. ^ Ohlheiser, Abby. «Why ‘social justice warrior,’ a Gamergate insult, is now a dictionary entry». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 5. mai 2021. 
  13. ^ «fn.no/kalender». Arkivert fra originalen 7. desember 2013. Besøkt 27. mai 2014.