Sophie Swetchine

Anne Sophie Swetchine, opprinnelig Sofija Petrovna Sojmonova (russisk: Софья Петровна Соймонова, født 22. november 1782 i Moskva, død 26. august 1857 i Paris), kjent som Madame Swetchine, var en russisk mystiker, berømt for den litterære salong hun i perioden 1826-57 holdt i Paris.

Sophie Swetchine
Født		Софья Петровна Соймонова 22. nov. 1782 Moskva
Død		26. aug. 1857 (74 år) Paris
Beskjeftigelse		Hoffdame, salongvertinne, skribent, dagbokskriver, filosof
Ektefelle		Nikolaj Sergeevitsj Svechin
Far		Pyotr Alexandrovich Soimonov
Mor		Jekaterina Ivanovna Boltina
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet
Gravlagt		Calvary Cemetery
Sophie Swetchine på Commons

Portrett fra 1830-årene

Liv og virke

Bakgrunn

Sofija Petrovna Sojmonova var datter av statssekretær Pjotr Aleksandrovitsj Sojmonov (1734–1801) og hans hustru Catherine Boltin (1756–1790). Hun ble hoffdame til keiserinne Maria i 1797; hun var intelligent, vel utdannet og viljesterk og ble populær ved hoffet. Hun giftet seg i 1799 med general Nicolas Sergejevitsj Swetchine. Ektemaken falt imidlertid i unåde hos tsar Paul og ble forvist. Hun forble barnløs.

Salongvertinne i Paris

Hen konverterte til katolisismen i 1815 under innflytelse av lesning av Joseph de Maistre og vel også av jesuittene. Russisk lov tillot ikke at medlemmer av den russiske adel som hadde forlatt den ortodokse tro forble i Russland, slik at hun var tvunget til å forlate Russland med ektemannen. Hun bosatte seg i Paris i 1816, der hun i år 1826 åpnet en salong som ble en av samtidens mest berømte, kjent for sitt høye intellektuelle nivå og sin høviskhet.

I sin salog mottok hun ofte eksilrussere, men gjestene, blant dem var størrelser som Victor Cousin og Alexis de Tocqueville, var i stor grad fra forskjellige sektorer innen fransk samfunnsliv; de høyere kretser innen litteraturen, politikken og kirken - med særlig vekt på de kirkelige dignitærer. Således var her prominente katolikker som erkebiskop Hyacinthe-Louis de Quélen av Paris, abbé Félix Dupanloup som senere ble biskop av Orléans, og Prosper Guéranger som grunnla abbediet Solesmes. Hun inviterte også kirkefolk som Charles de Montalembert, Armand de Melun, Augustin Cochin og særlig Alfred de Falloux og Henri Lacordaire, som skulle bli den som grunnla dominikanerordenen på nytt i Frankrike. Med disse sine kontakter spilte hun en viktig rolle i å forme datidens og ettertidens franske katolisisme.

Det var ved Sophie Swetchines formidling at grevinnen Sophie Rostoptchine ble ført sammen med sin senere ektemann, greve Eugène de Ségur. Fyrst Ivan Sergejevitsj Gagarin som senere skulle konvertere og bli et viktig medlem i jesuittordenen, fikk vesentlige impulser til sine livsverv i hennes salong.

Hennes brev og memoarer ble publisert straks etter hennes død.

Madame Swetchine er kjent for sin kommentar: «Så lett det er å være elskverdig mitt i lykke og fremgang».

Verker

Anne-Sophie Swetchines gravmæle - Cimetière du Calvaire

• Madame Swetchine, sa vie et ses œuvres, publiées par le Cte de Falloux, Didier, Paris, 1860.
• Lettres de Mme Swetchine, publiées par le Comte de Falloux, Didier, Paris, 1862.
• Madame Swetchine. Journal de sa conversion, méditations et prières, publiées par le Cte de Falloux, A. Vaton, Paris, 1863.
• Correspondance du R. P. Lacordaire et de Mme Swetchine, publiée par le Cte de Falloux, Didier, Paris, 1864.
• Lettres inédites de Mme Swetchine, publiées par le Cte de Falloux, Didier, Paris, 1866.
• Nouvelles lettres de Mme Swetchine, publiées par le Mis de La Grange, Amyot, 1875.
• Correspondance du vicomte Armand de Melun et de madame Swetchine, publiée par le comte Le Camus, J. Leday, Paris, 1892.
• Correspondance d'Alexis de Tocqueville et de Madame Swetchine, in Alexis de Tocqueville, Œuvres complètes, t. XV, vol. II intitulé Correspondance d'Alexis de Toquecville et de de Francisque Corcelle et correspondance d'Alexis de Tocqueville et de Madame Swetchine, NRF Gallimard, 1983.

Kilder

• Tatt fra Wikipedia på engelsk og på russisk