Paul I av Russland

Paul I av Russland (russisk: Па́вел I Петро́вич [Pavel I Petrovitsj]; født 20. septemberjul./ 1. oktober 1754greg. i St. Petersburg, død 12. marsjul./ 24. mars 1801greg. samme sted) var tsar av Det russiske keiserriket fra 1796 til han ble myrdet i 1801.

Paul I
Borovikovskiy PtPavla1GRM.jpg
Født1. oktober [JD 20. september] 1754
St. PetersburgRediger på Wikidata
Død23. mars 1801 (46 år)
St. Michaelslottet, St. Petersburg
Beskjeftigelse MonarkRediger på Wikidata
Ektefelle Wilhelmina Louise av Hessen-Darmstadt
Sophie Dorothea av Württemberg
Partner(e) Anna LopukhinaRediger på Wikidata
Far Peter III av RusslandRediger på Wikidata
Mor Katarina II av RusslandRediger på Wikidata
Søsken Alexei Bobrinski, Anna PetrovnaRediger på Wikidata
Barn
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmetRediger på Wikidata
Gravlagt Peter- og PauluskatedralenRediger på Wikidata
Utmerkelser
12 oppføringer
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Den sorte ørns orden, 1. klasse av Sankt Vladimirs orden, Andreasordenen, Order of Saint John of Jerusalem, Sankta Annas orden, Den hvite ørns orden, Serafimerordenen, Sankt Januarius-ordenen, Konstantinordenen, Sankt Ferdinand-ordenen, Den Hellige Ånds ordenRediger på Wikidata
Keiser og autokrat av hele Russland
17. november 1796 – 23. mars 1801
ForgjengerKatarina II
EtterfølgerAleksander I
Hertug av Holstein-Gottorp
17. juli 1762 – 1. juli 1773
ForgjengerCarl Peter Ulrich
EtterfølgerChristian VII av Danmark og Norge
Hertug av Oldenburg
1. juli – 14. desember 1773
ForgjengerChristian VII av Danmark og Norge
EtterfølgerFrederik August I
Signatur
Paul I av Russlands signatur
Våpenskjold
Paul I av Russlands våpenskjold

Paul i russia.jpg

BiografiRediger

Bakgrunn, tidlige årRediger

Straks etter fødselen ble han tatt fra sin mor, og ble oppfostret av keiserinne Elisabeth av Russland til 1760, da greve Nikita I. Panin ble hans lærer.[trenger referanse] Fraværet fra moren gjorde Paul fullstendig fremmed for henne, og Katarina på sin side behandlet sønnen med tydelig forakt.[trenger referanse]

Selv etter han var kommet til moden alder utelukket hun ham fra alle statsgjøremål, og da det ved dette tidspunktet fantes et parti som ønsket å se Paul på tronen i stedet for Katarina begynte hun å vise seg mistenksom og åpenbart fiendtlig mot sønnen.[trenger referanse] I 1783 tog Paul opp residens på slottet Gattsjina, der han viet det meste av sin tid til den såkalte gattsjinske armé, og der hans despotiske lynne ga seg uttrykk i jernhard opprettholdelse av militær disiplin.[trenger referanse]

I hele sitt voksne liv hadde Paul hatet sin mor for hennes sannsynlige innblanding i mordet på sin make, tsar Peter III.[trenger referanse] Paul betraktet Peter som sin far. All tale om at greve Sergej Saltykov var faren anså Paul som rent baksnakk.[trenger referanse]

RegjeringstidRediger

Samme dag han ble kronet endret han loven slik at ingen kvinner skulle kunne sitte på tronen igjen. Som ny selvhersker gav Paul ordre om at Peter IIIs levninger skulle ekshumeres. Peter hadde fått en enkel gravplass ved Aleksander Nevskij-klosteret i St. Petersburg. Hans råtnende levninger og en bit av uniformskappen som fantes der, ble plassert i en kiste som i sin tur ble stilt ved siden av Katarinas. En banderoll forkynte: «Atskilte i livet, forente i døden».

Hans første tiltak ved tronbestigningen ble å fjerne alle Katarinas forhatte rådgivere fra hoffet.[trenger referanse] En mengde innehavere av forskjellige embeder ble avskjediget på grunn av Pauls mistenksomhet. Overalt ante han opprør og sammensvergelser.[trenger referanse]

Den franske revolusjon kom han til å omfatte med et uforsonlig hat.[trenger referanse] Den landsflyktige Ludvig XVIII fikk et fristed i Russland med et årlig underhold av 200 000 rubel, og alle uttrykk for fransk kultur og smak ble forbudt.[trenger referanse]

Paul deltok fra 1798 (sammen blant andre Østerrike og Storbritannia) i krig mot Frankrike, men etter at Storbritannia okkuperte Malta, som tilhørte Johannitterordenen, som Paul var stormester for siden 1798, brøt han med britene og inngikk et væpnet nøytralitetsforbund med Sverige, Danmark og Preussen mot Storbritannia. Han innledet til og med forhandlinger med Napoleon I om å bryte det britiske herrevelde i India. Han førte i stor grad en mislykket utenrikspolitikk,[trenger referanse] som blant annet gjorde Frankrike, Storbritannia og Østerrike til hans fiender.

Lunefull og mistenksom ble Paul snart en ren despot; trolig var han sinnssyk.[trenger referanse] Snart falt han som offer for en sammensvergelse, og han ble, med sønnen Aleksanders hemmelige viten, myrdet ved kvelning av noen offiserer.[trenger referanse]

Ekteskap, etterkommereRediger

I 1773 inngikk han sitt første ekteskap med den tyske prinsesse Wilhelmina Luisa von Hessen-Darmstadt, som etter at hun var gått over til russisk-ortodoks tro het Natalja Aleksejevna. Hun døde allerede 26. april 1776, to dager etter at hun hadde født deres første barn.

  • Datter (*/† 24. april 1776)

Den 26. septemberjul./ 7. oktober 1776greg. giftet han seg med den tyske prinsesse Sophie Dorothee von Württemberg (1759–1828), som etter at hun var gått over til russisk-ortodoks tro het Maria Fjodorovna. Hun fødte ham ti barn: Fire sønner og seks døtre, blant dem de senere keisere Aleksander I og Nikolaj I:

StamtavleRediger

Paul I av Russland – stamtavle i tre generasjoner
Paul I av Russland Far:
Peter III
Farfar:
Carl Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp
Farfars far:
Fredrik IV av Holstein-Gottorp
Farfars mor:
Hedvig Sophia av Sverige
Farmor:
Anna Petrovna av Russland
Farmors far:
Peter I
Farmors mor:
Katarina I
Mor:
Katarina II
Morfar:
Christian August av Anhalt-Zerbst
Morfars far:
Johan Ludvig I av Anhalt-Dornburg
Morfars mor:
Christine Eleonore av Zeutsch
Mormor:
Johanna Elisabeth av Holstein-Gottorp
Mormors far:
Christian August av Slesvig-Holsten-Gottorp
Mormors mor:
Albertina Fredrika av Baden-Durlach

ReferanserRediger


LitteraturRediger

  • Valentin Zubov: Zar Paul I. Mensch und Schicksal. K. F. Koehler, Stuttgart 1963.
  • Bernhard A. Macek: Haydn, Mozart und die Großfürstin. Eine Studie zur Uraufführung der "Russischen Quartette" op. 33 in den Kaiserappartements der Wiener Hofburg. Schloß Schönbrunn Kultur- und Betriebsges.m.b.H., Wien 2012, ISBN 3-901568-72-7.
  • Elena Palmer: Peter III. Der Prinz von Holstein. Sutton, Erfurt 2005, ISBN 3-89702-788-7.

Eksterne lenkerRediger

Forgjenger:
 Katarina II 
Tsar av Russland
(1796–1801)
Etterfølger:
 Aleksander I