Paul I av Russland

Paul I av Russland (russisk: Па́вел I Петро́вич [Pavel I Petrovitsj]; født 20. september^jul./ 1. oktober 1754^greg. i St. Petersburg, død 12. mars^jul./ 24. mars 1801^greg. samme sted) var tsar av Det russiske keiserriket fra 1796 til han ble myrdet i 1801.

Paul I
Født		1. oktober [JD 20. september] 1754 St. Petersburg
Død		23. mars 1801 (46 år) St. Michaelslottet, St. Petersburg
Beskjeftigelse		Monark
Ektefelle		Wilhelmina Louise av Hessen-Darmstadt Sophie Dorothea av Württemberg
Partner(e)		Anna Lopukhina
Far		Peter III av Russland
Mor		Katarina II av Russland
Søsken		Alexei Bobrinski, Anna Petrovna
Barn		13 oppføringer Aleksander I av Russland, Konstantin Pavlovitsj Romanov, Nikolaj I av Russland, Aleksandra Pavlovna Romanova, Helena Pavlovna Romanova, Maria Pawlowna, Katharina Pavlovna, Olga Pavlovna, Anna Pavlovna av Russland, Mikhail Pavlovitsj av Russland, Semyon Afanasyevich Velikiy, Marfa Musina-Yuryeva, unnamed child Romanov
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet
Gravlagt		Peter- og Pauluskatedralen
Utmerkelser		12 oppføringer Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Den sorte ørns orden, 1. klasse av Sankt Vladimirs orden, Andreasordenen, Order of Saint John of Jerusalem, Sankta Annas orden, Den hvite ørns orden, Serafimerordenen, Sankt Januarius-ordenen, Konstantinordenen, Sankt Ferdinand-ordenen, Den Hellige Ånds orden
Keiser og autokrat av hele Russland
17. november 1796 – 23. mars 1801
Forgjenger		Katarina II
Etterfølger		Aleksander I
Hertug av Holstein-Gottorp
17. juli 1762 – 1. juli 1773
Forgjenger		Carl Peter Ulrich
Etterfølger		Christian VII av Danmark og Norge
Hertug av Oldenburg
1. juli – 14. desember 1773
Forgjenger		Christian VII av Danmark og Norge
Etterfølger		Frederik August I
Signatur
Våpenskjold
Paul I av Russland på Commons

Biografi

Bakgrunn, tidlige år

Straks etter fødselen ble han tatt fra sin mor, og ble oppfostret av keiserinne Elisabeth av Russland til 1760, da greve Nikita I. Panin ble hans lærer. Fraværet fra moren gjorde Paul fullstendig fremmed for henne, og Katarina på sin side behandlet sønnen med tydelig forakt.

Selv etter han var kommet til moden alder utelukket hun ham fra alle statsgjøremål, og da det ved dette tidspunktet fantes et parti som ønsket å se Paul på tronen i stedet for Katarina begynte hun å vise seg mistenksom og åpenbart fiendtlig mot sønnen. I 1783 tog Paul opp residens på slottet Gattsjina, der han viet det meste av sin tid til den såkalte gattsjinske armé, og der hans despotiske lynne ga seg uttrykk i jernhard opprettholdelse av militær disiplin.

I hele sitt voksne liv hadde Paul hatet sin mor for hennes sannsynlige innblanding i mordet på sin make, tsar Peter III. Paul betraktet Peter som sin far. All tale om at greve Sergej Saltykov var faren anså Paul som rent baksnakk.

Regjeringstid

Samme dag han ble kronet endret han loven slik at ingen kvinner skulle kunne sitte på tronen igjen. Som ny selvhersker gav Paul ordre om at Peter IIIs levninger skulle ekshumeres. Peter hadde fått en enkel gravplass ved Aleksander Nevskij-klosteret i St. Petersburg. Hans råtnende levninger og en bit av uniformskappen som fantes der, ble plassert i en kiste som i sin tur ble stilt ved siden av Katarinas. En banderoll forkynte: «Atskilte i livet, forente i døden».

Hans første tiltak ved tronbestigningen ble å fjerne alle Katarinas forhatte rådgivere fra hoffet. En mengde innehavere av forskjellige embeder ble avskjediget på grunn av Pauls mistenksomhet. Overalt ante han opprør og sammensvergelser.

Den franske revolusjon kom han til å omfatte med et uforsonlig hat. Den landsflyktige Ludvig XVIII fikk et fristed i Russland med et årlig underhold av 200 000 rubel, og alle uttrykk for fransk kultur og smak ble forbudt.

Paul deltok fra 1798 (sammen blant andre Østerrike og Storbritannia) i krig mot Frankrike, men etter at Storbritannia okkuperte Malta, som tilhørte Johannitterordenen, som Paul var stormester for siden 1798, brøt han med britene og inngikk et væpnet nøytralitetsforbund med Sverige, Danmark og Preussen mot Storbritannia. Han innledet til og med forhandlinger med Napoleon I om å bryte det britiske herrevelde i India. Han førte i stor grad en mislykket utenrikspolitikk, som blant annet gjorde Frankrike, Storbritannia og Østerrike til hans fiender.

Lunefull og mistenksom ble Paul snart en ren despot; trolig var han sinnssyk. Snart falt han som offer for en sammensvergelse, og han ble, med sønnen Aleksanders hemmelige viten, myrdet ved kvelning av noen offiserer.

Ekteskap, etterkommere

I 1773 inngikk han sitt første ekteskap med den tyske prinsesse Wilhelmina Luisa von Hessen-Darmstadt, som etter at hun var gått over til russisk-ortodoks tro het Natalja Aleksejevna. Hun døde allerede 26. april 1776, to dager etter at hun hadde født deres første barn.

• Datter (*/† 24. april 1776)

Den 26. september^jul./ 7. oktober 1776^greg. giftet han seg med den tyske prinsesse Sophie Dorothee von Württemberg (1759–1828), som etter at hun var gått over til russisk-ortodoks tro het Maria Fjodorovna. Hun fødte ham ti barn: Fire sønner og seks døtre, blant dem de senere keisere Aleksander I og Nikolaj I:

• Aleksander I (født 23. desember 1777; død 1. desember 1825) ∞ keiserinne Elisabeth Aleksejevna, født prinsesse Louise von Baden
• Konstantin (født 8. mai 1779; død 27. juni 1831), storfyrst av Russland ∞ Juliane von Sachsen-Coburg-Saalfeld
• Aleksandra (født 9. august 1783; død 16. mars 1801) ∞ Joseph, erkehertug av Østerrike
• Helene (født 24. desember 1784; død 24. september 1803) ∞ Friedrich Ludwig, arveprins av Mecklenburg-Schwerin
• Maria (født 15. februar 1786; død 23. juni 1859) ∞ Carl Friedrich, storhertug av Sachsen-Weimar-Eisenach
• Katarina (født 21. mai 1788; død 9. januar 1819) ∞ Wilhelm I, konge av Württemberg
• Olga (født 22. juli 1792; død 26. januar 1795), storfyrstinne av Russland
• Anna (født 18. januar 1795; død 1. mars 1865) ∞ Wilhelm II, konge av Nederland
• Nikolaj I (født 6. juli 1796; død 2. mars 1855), keiser av Russland og konge av Polen
• Mikhail (født 8. februar 1798; død 9. september 1849), storfyrst av Russland ∞ Charlotte von Württemberg

Stamtavle

Paul I av Russland – stamtavle i tre generasjoner
Paul I av Russland	Far: Peter III	Farfar: Carl Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp	Farfars far: Fredrik IV av Holstein-Gottorp
			Farfars mor: Hedvig Sophia av Sverige
		Farmor: Anna Petrovna av Russland	Farmors far: Peter I
			Farmors mor: Katarina I
	Mor: Katarina II	Morfar: Christian August av Anhalt-Zerbst	Morfars far: Johan Ludvig I av Anhalt-Dornburg
			Morfars mor: Christine Eleonore av Zeutsch
		Mormor: Johanna Elisabeth av Holstein-Gottorp	Mormors far: Christian August av Slesvig-Holsten-Gottorp
			Mormors mor: Albertina Fredrika av Baden-Durlach

Litteratur

• Valentin Zubov: Zar Paul I. Mensch und Schicksal. K. F. Koehler, Stuttgart 1963.
• Bernhard A. Macek: Haydn, Mozart und die Großfürstin. Eine Studie zur Uraufführung der "Russischen Quartette" op. 33 in den Kaiserappartements der Wiener Hofburg. Schloß Schönbrunn Kultur- und Betriebsges.m.b.H., Wien 2012, ISBN 3-901568-72-7.
• Elena Palmer: Peter III. Der Prinz von Holstein. Sutton, Erfurt 2005, ISBN 3-89702-788-7.

Eksterne lenker

• (en) Paul I of Russia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Paul I of Russia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Forgjenger:  Katarina II

Tsar av Russland (1796–1801)

Etterfølger:  Aleksander I