Solbærfiltrust

Solbærfiltrust (Cronartium ribicola) er en parasittisk sopp. Den har en komplisert livssyklus med fem ulike sporetyper og to obligatoriske verter. Den ene verten er arter i ripsslekta (Ribes), og den andre er furuer der fem nåler sitter sammen (underslekt Strobus).

Solbærfiltrust
Solbærfiltrust på weymouthfuru
Nomenklatur
Cronartium ribicola J.C.Fisch.
Populærnavn
solbærfiltrust
Klassifikasjon
Rike		sopper
Divisjon		stilksporesopper
Underdivisjon		urstilksporesopper
Klasse		ekte rustsopper
Orden		rustsoppordenen
Familie		Cronartiaceae
Slekt		Cronartium
Miljøvern
Fremmedartslista:
LO — Lav risiko 2023
Økologi
Habitat:		veksler mellom arter i ripsslekta og femnåls-furu
Utbredelse:		opprinnelig Asia, har spredt seg til Europa og Nord-Amerika

Om våren produseres oransje sporer på furuene. De spres med vinden til Ribes-busker der flere generasjoner med sporer utvikler seg og sprer seg til andre Ribes-busker. Til slutt produseres det brune sporer som sprer seg tilbake til furuene. Hos Ribes sitter infeksjonen i bladene. De felles om høsten, så soppen overvintrer kun på furuene.

Hos Ribes trenger soppen inn i bladene gjennom spalteåpningene. Bladene kan visne og falle av tidlig, og buskene produserer mindre bær, men infeksjonen dreper ikke plantene. Hos furu trenger soppene inn i nålene og sprer seg deretter til den indre barken og til en viss grad det ytre vedvevet. Når soppen har vokst rundt stammen, dør stammen på oversiden. Infeksjonen gjør også furua mer sårbar for insektangrep. Unge trær dør ofte fort, mens eldre trær kan overleve i flere tiår.

Solbærfiltrust kommer sannsynligvis fra Sibir. På 1700-tallet ble den amerikanske weymouthfurua mye plantet i Øst-Europa på grunn av den rette stammen som egner seg godt for skipsmaster. Solbærfiltrust infiserte disse trærne og spredte seg på 1800-tallet i Europa. De tre naturlige forekommende femnåls-furuene i Europa, sembrafuru, sibirsk sembrafuru og silkefuru, blir ikke så hardt rammet av infeksjonen.

På 1800-tallet ble småplanter av weymouthfuru eksportert i store mengder fra tyske, franske og nederlandske planteskoler til USA. Dette brakte solbærfiltrust til Nord-Amerika der den spredte seg raskt og angrep økonomisk viktige arter som weymouthfuru, vestlig hvitfuru og sukkerfuru. De amerikanske furuartene har liten motstandskraft mot sykdommen.

Amerikanske forstfolk hadde i friskt minne de katastrofale virkningene som en innført soppsykdom hadde hatt på amerikakastanje. En rekke tiltak ble gjort for å stanse spredningen av solbærfiltrust, og USA hadde lenge strenge føderale begrensninger på import og dyrking av Ribes-arter. I Norge der ingen femnåls-furuer vokser naturlig, var det derimot restriksjoner på planting av slike furuer for å beskytte dyrkingen av solbær, rips og stikkelsbær.

I Fremmedartslista er solbærfiltrust vurdert til lav risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

Litteratur

• «Solbærfiltrust Cronartium ribicola». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 20. november 2019. 
• «Cronartium ribicola (white pine blister rust)». Invasive Species Compendium. Besøkt 21. november 2019. 
• K.E. Hummer (2000). «History of the origin and dispersal of white pine blister rust» (PDF). HortTechnology. 10 (3): 515–517. ISSN 1943-7714. 
• B.W. Geils, K.E. Hummer og R.S. Hunt (2010). «White pines, Ribes, and blister rust: a review and synthesis» (PDF). Forest Pathology. 40 (3–4): 147–185. ISSN 1439-0329. doi:10.1111/j.1439-0329.2010.00654.x. 

Eksterne lenker

Solbærfiltrust på solbær

• (en) Solbærfiltrust i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Solbærfiltrust hos Artsdatabanken
• (sv) Solbærfiltrust hos Dyntaxa
• (en) Solbærfiltrust hos Index Fungorum
• (en) Solbærfiltrust hos ITIS
• (en) Solbærfiltrust hos MycoBank
• (en) Solbærfiltrust hos NCBI
• (en) Kategori:Cronartium ribicola – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Cronartium ribicola – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons