Sognsveien (Oslo)

gate i Oslo
(Omdirigert fra «Sognsveien»)

Sognsveien (2–250, 7–235) begynner ved Adamstuen i krysset mellom Ullevålsveien og Thereses gate. Den fortsetter derfra over Ring 2 og Ring 3 før den ender ved Norges idrettshøgskoleKringsjå ved Sognsvann. Veien starter i bydel St. Hanshaugen og ender i bydel Nordre Aker. På sin vei passerer den Ullevål sykehus, Ullevaal Stadion og Blindern videregående skole samt studentbyene Sogn, Nordberg, Fjellbirkeland og Kringsjå.

Sognsveien
Gjennom Ullevål hageby mot Ullevål stadion
Basisdata
NavnSognsveien (2250)
LandNorge
BydelSt. Hanshaugen, Nordre Aker
KommuneOslo
Kommunenr0301
TilstøtendeThereses gate, Ullevålsveien, Thulstrups gate, Stensgata, Kirkeveien/Ring 2/Rv161, Nedre Ullevål, Ullevål sykehus, Ullevålsalleen, Hasselbakken, Prestegårdsveien, Niels Henrik Abels vei, John Colletts allé, Vestgrensa, Eventyrveien, Tyrihansveien, Trollsvingen, Bergslia, Ullevaal Stadion, Torgny Segerstedts vei/Ring 3/Rv150/Kaj Munks vei, Konvallveien, Hagtornveien, Sogn videregående skole, Klaus Torgårds vei, Rolf E. Stenersens allé, Bregneveien, Brattelia, Nordbergveien, Flesåsveien, Kongleveien, Carl Kjelsens vei, Olav M. Troviks vei, Idrettshøyskolen, Sognsvann

Kart
Sognsveien
59°56′41″N 10°43′54″Ø

Nederst i Sognsveien ved Adamstuen
Eiendommen Hasselbakken i nr. 10 (revet) har gitt navn til en en vei for Vestre Aker kirke.
I 1940 hadde veien ennå ikke fast dekke, og den krysset Sognsvannsbanen på planovergang like vest for Ullevål stadion stasjon.
I 1990-årene ble Sognsvannsbanens trasé senket, slik at Sognsveien kunne passere planfritt på bro.
Forbi et fullsatt Ullevål stadion i 1935
Kringsjå T-banestasjon ligger langs Sognsveien.
Også Sognsvannsbanens endestasjon ligger langs Sognsveien.

Noen adresser rediger

Nr Bilde Beskrivelse
7   Saugbanken Stuer (ark. Harald Petersen[1]), eldreboliger oppført 1927 (sammen med Kirkeveien 163 og 165).[2] Her lå tidligere Ullevål hagekoloni, som flyttet til Sogn hagekoloni i 1923.[3]
9A–B   Ullvin (gnr./bnr. 47/132), murbygning i to etasjer (ark. Victor Nordan) oppført 1918–19 som rådmanns- og overlegebolig ved Ullevål sykehus.[4] Senere Ullvin behandlingssenter (mot rusmiddelavhengighet). Fredet.[5][6]
9C   Murbygning i to etasjer (ark. Victor Nordan) oppført som reservelegebolig ved Ullevål sykehus i samme periode som forrige.[4] Senere brukt som ungdomspsykiatrisk akuttenhet.[7] Fredet.[8]
10   På denne adressen lå eiendommen Hasselbakken,[9] som har gitt navn til veien Hasselbakken, som tar av fra Sognsveien like ved. En murvilla ble oppført av Nils Bay i 1876 og revet i 1975.[10] Der huset stod, er nå en rekke lavblokker med adresse til Hasselhaugveien.
11B   Nybarokk villa (ark. Kristian Biong) oppført 1918 for Johan Thorvaldsen.[9]
12   Nybarokk trevilla fra 1920-årene på hjørnet ved Hasselbakken. Her drev L. O. Amdahl kolonialforretning fra 1920-årene.[9]
13   Sognsveien barnehage (ark. Elin Grimstvedt), oppført 2007.[11] Tildelt Oslo kommunes pris for god byarkitektur 2009.
15–61   Bebyggelse i Ullevål hageby, oppført 1915–22
18–56   Bebyggelse i Ullevål hageby, oppført 1915–22
63   Her bodde i sin tid arkitekt Erling Viksjø. Garasjen mot Møllesvingen (fra 1951) skal være hans første forsøk med naturbetong som fasademateriale. Den er oppført på Byantikvarens gule liste.[12]
66   Bolig- og forretningsbygg oppført 2009–10[13]
72   ETA-bygget, kontorbygg tegnet av arkitektene Dagfinn Endresen og Bjarne Grevskott Larsen.[14] Oppført 1966 med det karakteristiske ufo-lignenede tilbygget på baksiden. Står i fare for å rives (2022).[15][16]
73   Dråpen, Idrettens hus[17]
75   Ullevaal Stadion med kjøpesenter
77   Langs en gågate på nordsiden av Ullevål stadion er kjøpesenteret Amfi Ullevaal, med butikklokaler i både nr. 77 på nordsiden og nr. 75 i selve stadionanlegget.[18]
80   Blindern videregående skole, Kuben vgs, avd. Ullevål og Etterstad vgs, avd Ullevål (i lokalene til den tidligere Sogn videregående skole)
82   Våningshus (ca. 1850) fradelt Vestre Sogn, muligens opprinnelig smie. Kommunalt eid og brukt som kontorlokale. Forfall over en årrekke.[9] Forskjellige bruksmuligheter har vært diskutert, deriblant bygging av barnehage på tomten[19], og huset har vært okkupert. Per 2016 er huset omgitt av kratt.[20][21] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[22]
84   Solvang Kolonihager
85   Tidligere adresse for Sogn studentby[23][24][25][26], der husene siden er overført til Rolf E. Stenersens allé og Jon P. Erliens vei. Inne på området er bl.a. våningshuset på Vestre Sogn (gnr. 49, nå Rolf E. Stenersens allé 6)[27], som brukes som barnehage.[28] På studentbyområdet er også to gamle eiketrær som ble vernet som naturminne den 1. februar 1967,[29] samt flere gravhauger.
92   Her finnes to store eiketrær, vernet den 1. februar 1967 som naturminne.[30]
102   Fordelt på fem hus i nr. 102A–V er Nordberg studentby.[31]
147   Villa på Byantikvarens gule liste[32]
148   Villa oppført for Kåre Norum i 1949. Tidligere var det skibakke for områdets barn på eiendommen.[9]
149   Villa på Byantikvarens gule liste[33]
151   Villa på Byantikvarens gule liste[34]
210A   Kringsjå skole
210B–D   Nordberg skole
218   Tidligere adresse for Kringsjå studentby.[35][36] Brukes nå bare for ett bygg, mens resten (inkludert den heri integrerte Fjellbirkeland studentby) har adresser i Olav M. Troviks vei.
220   Norges idrettshøgskole
221   Riksarkivet (den nyeste delen av bygningen, den eldre delen har adresse Folke Bernardottes vei 21).
228   Toppidrettssenteret
230   Sandbu, opprinnelig tyskerbrakke fra 1943, så bolighus og uthus, på eiendommen til Norges idrettshøgskole.[37] Tidligere lå det langt flere tyskerbrakker i området.[38] Listeført.[39]
231   Søndre Sandås (gnr./bnr. 50/5), husmannsplass, i kommunal eie fra 1909. Nå omgitt av parkeringsplassen ved Sognsvann.[40] Listeført.[41]
232   Dammen (gnr./bnr. 49/2), husmannsplass under Vestre Sogn, med våningshus fra ca. 1800.[42] Listeført.[43]
235   Nordre Sandås (gnr./bnr. 50/4), tidligere husmannsplass, kommunal damvokterbolig fra 1909. Våningshus og uthus fra 1870.[44] Listeført.[45]
250   Løkka (gnr./bnr. 42/1), småbruk ved Ankerveien sørvest for Sognsvann. Het opprinnelig Trosterudløkka.[46] Listeført.[47]

Referanser rediger

  1. ^ Norsk kunstnerleksikon om Harald Petersen.
  2. ^ Grethe Flood: Fattighusene i Kristiania, i Byarkivets tidsskrift Tobias, nr. 4/1997.
  3. ^ Norsk kolonihageforbund om sin historie.
  4. ^ a b Th. Klaveness (1937). Ullevål sykehus 1887–1937. Oslo. s. 103. 
  5. ^ (no) «Sognsveien 9A og B, Ullvin». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ Lovdata har et forskriftsvedlegg som beskriver fredningen.
  7. ^ Oslo universitetssykehus Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine..
  8. ^ (no) «Sognsveien 9C». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  9. ^ a b c d e Oslo byleksikon: Sognsveien
  10. ^ Oslo byleksikon: Hasselbakken (eiendom)
  11. ^ Oslo kommune om Sognsveien barnehage.
  12. ^ (no) «Sognsveien 63, Erling Viksjøs garasje». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ Bygg.no om Sognsveien 66.
  14. ^ Kan gi flere arbeidsplasser, men Byantikvaren sier nei (Estate nyheter, 18. mai 2020)
  15. ^ Campus Ullevål (NGI) (Insenti.no)
  16. ^ Bystyret sier ja til Campus Ullevål (Estate nyheter, 28. april 2022)
  17. ^ Norges idrettsforbind: Kontaktinformasjon
  18. ^ Amfi Ullevaal
  19. ^ Sogn Terrasse boligsameie om barnehageutredning
  20. ^ Sveinn Þórarinsson: Sognsveien 82, a study
  21. ^ Oslo kommune om Sognsveien 82.
  22. ^ (no) «Vestre Sogn gård – Rolf Stenersens allé/Sognsveien». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  23. ^ Oslo byleksikon: Sogn studentby
  24. ^ Ole Daniel Bruun (1999). «1044 Sogn studentby». Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (1. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 224. ISBN 978-82-573-0948-0. 
  25. ^ Studentsamskipnaden i Oslo om Sogn studentby
  26. ^ Nordberg Tåsen Ullevål historielag om Sogn studentby
  27. ^ Nordberg Tåsen Ullevål historielag om Vestre Sogn.
  28. ^ Barnehageoversikt.no om Vestre Sogn barnehage.
  29. ^ Sognsveien 85 i Naturbase.
  30. ^ Sognsveien 92 i Naturbase.
  31. ^ Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus om Nordberg studentby.
  32. ^ (no) «Sognsveien 147». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ^ (no) «Sognsveien 147». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  34. ^ (no) «Sognsveien 151». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  35. ^ Oslo byleksikon: Kringsjå studentby
  36. ^ Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus om Kringsjå studentby.
  37. ^ Nordberg Tåsen Ullevål historielag om Sandbu.
  38. ^ Nordberg Tåsen Ullevål historielag om tyskerbrakkene ved Sognsvann.
  39. ^ (no) «Tyskerbrakke – Sognsveien 230». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  40. ^ Nordberg Tåsen Ullevål historielag om Søndre Sandås.
  41. ^ (no) «Sandås søndre». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ Nordberg Tåsen Ullevål historielag om Dammen. Jf også historielagets oppslag om serveringssteder ved Sognsvann.
  43. ^ (no) «Dammen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  44. ^ Nordberg Tåsen Ullevål historielag om Nordre Sandås.
  45. ^ (no) «Sandås nordre». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  46. ^ Nordberg Tåsen Ullevål historielag om Løkka.
  47. ^ (no) «Løkka». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger