Slaget ved Sedan

Slaget ved Sedan ble utkjempet 1. september 1870 og ble på mange måter avgjørende for utfallet i den fransk-tyske krigen, selv om det skulle gå ytterligere 9 måneder før endelig fredsslutning.

Slaget ved Sedan
Konflikt: Den fransk-prøyssiske krig
Kart over slaget
Dato 1. september 1870 Sted Sedan, Ardennes, Frankrike 49°42′N 4°56′Ø Resultat Tysk seier Slutt for Det andre franske keiserdømme
Stridende parter
Preussen Kongeriket Bayern	Det andre franske keiserdømme
Kommandanter og ledere
Wilhelm I Helmuth von Moltke Ludwig Freiherr von und zu der Tann-Rathsamhausen	Napoleon III Patrice Mac-Mahon Auguste-Alexandre Ducrot
Styrker
200 000 774 kanoner	120 000 564 kanoner
Tap
2 320 døde 5 980 sårede 700 savnede	3 000 døde 14 000 sårede 21 000 tatt til fange 83 000 overga seg de følgende dagene

For slaget med samme navn under slaget om Frankrike, i 1940 se slaget ved Sedan (1940)

Den franske kommandanten Mac-Mahon hadde egentlig ikke planlagt et slag ved Sedan, men omstendighetene gjorde at han til slutt ikke hadde noe valg da de prøvde å komme de beleirede styrkene i Metz til unnsetning. Mac-Mahon ble skadet tidlig om morgenen 1. september og hans etterfølger Ducrot trodde fremdeles at de kunne komme seg vekk fra Sedan via Mezieres. Like etter dukket imidlertid general Wimpffen opp med fullmakt fra Paris til å ta over kommandoen. Han bestemte seg straks for å avslutte planene om et tilbaketog og ville kjempe slaget. Det viste seg snart at franskmennene var sjanseløse til å vinne slaget, omringet, for få soldater og tyskernes overlegne artilleri gjorde sitt til at de rundt klokken 16.00 måtte heise det hvite flagget og hele Chalons-armeen med Napoleon III i spissen måtte dagen etter gå i krigsfangenskap.

Det var riktignok ingen billig seier, tyskerne tapte 9 000 soldater mens franskmennene tapte 17 000 og 104 000 ble krigsfanger. 2. september ble siden feiret som Sedandagen i Tyskland.

Bakgrunn

Etter Marskalk Bazaines nederlag ved Gravelotte var den franske Rhin-armeen tvunget til å trekke seg tilbake til Metz, hvor de ble beleiret av godt over 150 000 prøyssere. Keiser Napoleon III opprettet deretter sammen med marskalk Mac-Mahon en ny fransk hær, som skulle marsjere mot Metz for å redde Bazaine. Napoleon III stilte seg personlig i spissen for hæren ledsaget av Mac-Mahon. De fulgte en rute mot nordøst til den belgiske grense for å unnvike de preussiske styrker før de vendte mot sør for å nå frem til Metz og slutte seg til Bazaines styrker.

Prøysserne, under von Moltkes kommando, vendte imidlertid dette til egen fordel og fanget franskmenne i en knipetangsmanøver. Den franske taktikk var uklok, ettersom prøysserne adskillige ganger hadde udmanøvrert de franske tropper og vunnet en rekke seirer i løpet av august 1870. Dessuten hadde marsjen tæret på de franske soldaters krefter og etterlatt begge flanker åpne. Moltke delte sin hær i to, etterlod den ene halvdel ved Metz og førte den annen mot nord, hvor de møtte franskmennene ved Beaumont den 30. august. Etter en hard kamp trakk franskmennene seg tilbake til Sedan, for å hvile ut og få nye forsyninger.

Etter å ha omgruppert hæren i byen ble et mindre korps plassert for å forsinke den preussiske fremrykning, men det ble raskt isolert av den preussiske hær som samlet seg ved byen. Franskmennene kunne på grunn av utmattelse ikke trekke seg ytterligere tilbake. Dessuten manglet det ammunisjon. Baktroppen tok oppstilling ved fortet i Sedan og bakkene og skogen ved Calvaire d'Illy.

Moltkes oppfatning av de franske styrkers tilstand var mer optimistisk enn den reelle situasjon; han mente at deres eneste mulighet for å redde bare en del av hæren var en fortsatt tilbaketrekning. Derfor delte han sin hær i tre: én som skulle angripe franskmennene hvor de var; én som fortsatte fremrykningen for å fange en tilbaketrekkende hær; og en siste som skulle holde elvebredden. Den franske hær var imidlertid ute av stand til at flytte seg ytterligere og måtte kjempe der den stod. Det lyktes dermed prøysserne å omringe franskmennene ved Sedan.

Slaget

Slaget ble åpnet da den franske Châlons-armé med 202 infanteribataljoner, 564 artillerikanoner og 80 kavalerieskadroner angrep den omringende preussiske 3. og Meuse-armé, som bestod av 222 infanteribataljoner, 774 artillerikanoner og 186 kavalerieskadroner. Napoleon III hadde beordret Mac-Mahon å bryte ut av den tyske omringning, og det eneste sted hvor det virket mulig var ved byen La Moncelle, hvor flankene var beskyttet av en befestning. Prøysserne valgte likeledes La Moncelle som et sted der de kunne etablere et innfall. Prins Georg av Sachsen ble sammen med det preussiske XI. korps tildelt denne oppgave. General Baron von der Tann fikk ordre om samtidig å angripe Bazeilles på den venstre flanke.

Brandenburger Tor opplyst etter slaget ved Sedan.

Dette førte til de første trefninger, der franske tropper hadde barrikadert gatene i Bazeilles. Tann sendte en brigade over en pongtongbro tidligt om morgenen, som møtte hard motstand og derfor bare vant fotfeste i en liten del av byen. Senere ankom flere franske brigader. Fire timer senere nådde prøyssernes 8. division frem, og Tann besluttet at det var tid for et avgjørende fremstøt.

Det hadde ikke vært mulig å føre kanoner med over Meuse før en time senere. Kampene spredte sig til hele den sørlige del av byen, og den 8. divisjon ble nå sendt inn som forsterkning til de bayerske styrker i La Moncelle. Kampene her var begynt to timer senere enn i Bazeilles. I første omgang hadde den franske kommandant Auguste Ducrot beordret tilbaketrekning fra La Moncelle, men General de Wimpffen gav kontraordre og kastet sine tropper mot sachserne. Dette skapte fornyet samling av de franske styrker som presset sachserne og bayerne tilbake. Da Bazeilles var falt og en frisk bølge av preussiske tropper ankom falt det franske motangrep imidlertid sammen.

Det preussiske artilleris heftige bombardement og nye preussiske angrep fra nordvest og vest drev den franske hær inn i skogen Bois de la Garenne, hvor den var omringet med middagstid. Det franske kavalleri foretok tre desperate angrep på et preussisk korps i landsbyen Floing. Kommandanten Marguerite ble hardt skadet (døde noen dager senere) under det første angrepet, og de to følgende medførte ikke annet enn harde tap.

Avslutning og etterspill

Napoleon III overgir sitt sverd

Henimot aften stod det klart for Napoleon III at enhver tanke om å bryte ut var håpløs, og han beordret alle angrep innstilt. Franskmennene hadde mistet over 17 000 mann, som enten var døde eller sårede, og 21.000 var allerede blitt tatt til fange. Prøysserne rapporterte at 2 320 var blitt drept, 5 980 såret og 700 var savnede.

Den neste dag beordret Napoleon III at det hvite flagg ble heist og han overgav seg selv sammen med hele Châlons-arméen til Moltke og den preussiske konge.

Tilfangetagelsen av den franske keiser betød at det nå ikke var en fransk regjering som kunne innlede fredsforhandlinger. Da nyheten om det fatale nederlag nådde Paris to dager senere, ble monarkiet styrtet og en provisorisk regjering innsatt. Denne nye franske regjering fortsatte krigen i fem måneder i håp om å vende krigslykken.

Napoleon III i samtale med Bismarck etter sin tilfangetagelse. (maleri fra 1915)

Nederlaget ved Sedan og tilfangetagelsen av Napoleon III var et tap Frankrike ikke kunne overkomme, og det endelige nederlag var derfor uunngåelig. Napoleon III selv var nødt til å gå i eksil i England, mens den tyske hæren rykket videre mot Paris.

I 1873 var Napoleon III siste ord på sitt dødsleie til sin venn Henri Conneau:

-«Henri, var du der ved Sedan?» (Henri, étais-tu à Sedan?)

-«Ja, deres majestet» (Oui, Sire)

-«Vi var ikke feiginger ved Sedan vel?» (N'est-ce pas que nous n'avons pas été des lâches à Sedan?)

Kort etter døde han.

Eksterne lenker

• Article on the Battle of Sedan at 'Battlefields Europe'