Patrice Mac-Mahon
| Patrice Mac-Mahon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. mai 1808[1] Sully | ||
| Død | 16. oktober 1893 (85 år) Montcresson | ||
| Gravlagt | Caveau des gouverneurs | ||
| Ektefelle | Élisabeth de Mac Mahon (1854–) | ||
| Far | Maurice-François de Mac-Mahon | ||
| Søsken | Charles Marie de Mac-Mahon | ||
| Barn | Marie Armand Patrice de Mac Mahon, Emmanuel de Mac Mahon | ||
| Utdannet ved | École spéciale militaire de Saint-Cyr (1825–1827) | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, politiker, militær | ||
| Parti | Legitimistene | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | 19 oppføringer
Storkors av Æreslegionen (1855)[2], storoffiser av Æreslegionen (1853)[2], kommandør av Æreslegionen (1849)[2], offiser av Æreslegionen (1837)[2], ridder av Æreslegionen (1831)[2], Médaille militaire (1857)[2], ridder av ordenen Det gylne skinn (1875), marskalk av Frankrike, storkorsridder av Order of the Bath, Den sorte ørns orden, Andreasordenen, Æreslegionens stormester, Serafimerordenen, Annunziataordenen, Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Kambodsjas orden, Order of the Bath, Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, Ordenen det gylne skinn
|
||
Marie Edmé Patrice Maurice Mac-Mahon, duc de Magenta, (født 13. juli 1808 i Sully i Saône-et-Loire i Frankrike, død 16. oktober 1893 i Montcresson i Loiret) var en franskmann av irsk avstamning. Han var Frankrikes statssjef (1873 til 1875) og den første av Den tredje franske republikks presidenter (1875–1879).
Før han ble statssjef hadde han en lysende militær karriere, først i Algerie, deretter under Krimkrigen og Den østerriksk-sardinske krig. Han ble her adlet etter seieren i slaget ved Magenta og fikk tittelen hertug av Magenta.
Han var også en av de sentrale marskalker under den fransk-prøyssiske krig 1870–1871 (som Frankrike tapte), og var i 1871 med på å slå ned Pariserkommunen.
ReferanserRediger
- ^ http://www.senat.fr/senateur-2nd-empire/mac_mahon_marie_edmee_patrice_maurice0039e2.html, 14. jun. 2019
- ^ a b c d e f Léonore database, LH/1679/73
