Åpne hovedmenyen

Emmanuel Félix de Wimpffen

Emmanuel Félix de Wimpffen
Wimphen, général, Nadar, Gallica.jpg
Født13. september 1811[1][2]
Laon
Død26. februar 1884 (72 år)
Paris
Gravlagt Père Lachaise
Utdannet ved Saint-Cyr
Beskjeftigelse Offiser, militær
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser Storoffiser av Æreslegionen, Crimea Medal, Mecidi-ordenen

Emmanuel Felix von Wimpffen (født 13. september 1811 i Laon, død 26. februar 1884 i Paris) var en fransk general av østerriksk avstamning.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Wimpffen kom fra en vidt forgrenet europeisk adelsslekt, som hadde forgreninger også til Ungarn, Polen, Tyskland og Alsace.[trenger referanse] Han var barnebarn av den franske general Felix von Wimpffen kjent fra revolusjonstiden. Han ble utdannet ved militærskolen i Saint-Cyr og trådte inn i et infanteriregiment.

KarriereRediger

Wimpffen ble satt inn under den franske erobringen av Algerie. Han tjenestegjorde i lengre tid i Alger, der han organiserte turkoser - styrker av turko-persisk bakgrunn - , og så kommanderte han et regiment av de samme under Krimkrigen.[trenger referanse] I 1855 ble han brigadegeneral.

Wimpffen utmerket seg i 1859 i Sardiniakrigen og ble divisjonsgeneral.[trenger referanse] Så ble han atter sendt til Algerie, hvor han først forvaltet provinsen Alger, deretter Oran. I mars 1870 slo han ned en stor oppstand der.[trenger referanse]

I 1870, under den tysk-franske krig, fikk han kommando for V armekorps i Pierre Louis Charles Achille de Failly sted. Han ankom den 31. august med denne hæren til Sedan. I slaget ved Sedan overtok han den 1. september overkommandoen kl 10.00 etter at general Patrice de Mac-Mahon var blitt såret. Kommandovertagelsen var forvirret.[trenger referanse] Etter at MacMahon ble såret kl 06.00 hadde den høystrangerende offiser, general Auguste-Alexandre Ducrot, der og da tatt kommandoen. Ducrot var i ferd med å trekke styrkene tilbake fra det særlig omstridte La Moncelle da Wimpffen fremla sin utnevnelse fra keiseren og gav kontraordre. Han kastet sine tropper mot sakserne der. Dette skapte en fornyet samling av de franske styrker som presset sakserne og bayerne tilbake.[trenger referanse] Da så byen Bazeilles var falt og en frisk bølge av prøyssiske tropper ankom falt det franske motangrep imidlertid sammen. Slaget ble tapt (var egentlig tapt allerede).[trenger referanse]

Keiser Napoleon III og tusenvis av soldfater ble tatt til fange. Wimpffen måtte selv forhandle med tyskerne og undertegnet kapitulasjonen 2. september på slottet Bellevue nær Sedan.

Han bodde deretter i Alger og døde den 26. februar 1884 i Paris. Han er begravet på gravfeltet Père Lachaise.

VerkerRediger

  • Sedan. - Paris : Librairie Internationale, 1871
  • Réponse au général Ducrot : Par un officier supérieur. – Paris : Librairie Internationale A. Lacroix, Verboeckhoven & Cie, 1871
  • La situation de la France et les réformes nécessaires. - 1873
  • La Nation armée. - Paris : Dentu, 1876

Fra hans etterlatte papirer utgav Emile Corra:

  • La bataille de Sedan, les véritables coupables : Histoire complète, politique et militaire d'après des matériaux inédits, élaborés et coordonnés. - Paris : Paul Ollendorff, 1887; deutsch Augsburg 1889

ReferanserRediger

  1. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb125539205
  2. ^ Léonore database, 9. okt. 2017, Emmanuel Félix Wimpffen de, LH/2758/26