Åpne hovedmenyen

Felix von Wimpffen

fransk politiker
Felix von Wimpffen
Felix de Wimpffen.jpeg
Født5. november 1744[1]
Zweibrücken
Død23. februar 1814[2][1] (69 år)
Bayeux
Beskjeftigelse Politiker
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser Ridder av Sankt Ludvigsordenen

Felix von Wimpffen-Berneburg (født 5. november 1744 i Zweibrücken, død 23. februar 1814 i Bayeux) var en fransk revolusjonsgeneral.

Liv og virkeRediger

Wimpffen ble tidlig fenrik i Regiment Zweibrücken, som stod i fransk tjeneste. Han ble så kaptein i Regiment Lamark.

I 1769 hadde han befalet for et frikorps i Korsika som kjempet mot Pascal Paoli. Han ble så oberstløytnant og kommanderte Regiment Bouillon, og med dette utmerket han seg i 1782 ved beleiringen av Gibraltar. Etter freden trakk han seg tilbake til et gods i Normandie.

Fra dette området ble han i 1789 deputert for adelen til riksstendenes forsamling, og der sluttet han seg som en av de første til tredjestanden og forfattet protesten mot flertallet av adelen som ønsket å forbi atskilt fra tredjestanden. Dette skritt førte ham inn i de revolusjonæres rekker, men han forble moderat og gikk inn for at landet skulle ha et demokratisk monarki.[trenger referanse] Han var medlem av komiteen for det militære og for pensjonene og var med på å offentliggjøre den røde bok, men han motsatte seg den fullstendige avskaffelse av adelen, selv om han stemte for opphevelsen av deres privilegier.[trenger referanse]

I 1792 gikk Wimpffen atter inn i hæren, som general, og forsvarte i september samme år Thionville mot Preussen. Etter beleiringens opphevelse ble han kalt til krigsministeriet, men avslo og fikk i stedet påta seg i stedet kommandoen over kystarmeen ved Cherbourg.

Etter girondistenes fall den 31. mai 1793 erklærte han seg imot nasjonalkonventet, arresterte dets deputerte i Caen og kalte de nordlige departementene til våpen. Han hadde liten fremgang, ble slått ved Vernon og flyktet til England.

I 1799 vendte han tilbake og fikk av Napoléon Bonaparte en stilling som divisjonsgeneral. Senere fikk kan stilling ved det keiserlige stutteri, som han beholdt i til sin død i 1814 i en alder av 69 år.

Han var gift med Therese (neé Bayeule de St. Germain).

Han forfattet blant annet verket Manuel de Xépholius (Paris 1788).

ReferanserRediger

  1. ^ a b Sycomore, 9. okt. 2017, Louis, Félix De Wimpfen, 12141
  2. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12101105v

LitteraturRediger

  • Wimpffen 2. I: Meyers Konversations-Lexikon, 4. Auflage, 1885-92, 16. Bd., S. 659f. (online)
  • Alfred Börckel (1913). Mainz als Festung und Garnison von der Römerzeit bis zur Gegenwart. Verlag von J. Diemer, Mainz.