Mecidi-ordenen (tyrkisk: Nişân-ı Mecidî) var en orden som ble tildelt i Det osmanske rike. Ordenen betegnes på norsk også som Medjidie-ordenen. Den ble innstiftet 29. august 1852 av sultan Abdülmecid I. Ordenen fikk navn etter andre ledd i innstifterens navn. Den ble innstiftet for å belønne undersåtter som hadde utmerket seg i tjeneste for staten.

Sultan Abdülmecid I portrettert med Mecidi-ordenens insignier om halsen og på brystet.

Mecidi-ordenen var den første osmanske orden som ble regulert ved detaljerte statutter. Det som i Europa ble kalt Halvmåneordenen, og som hadde sitt opphav i gaven sultanen ga admiral Nelson i 1798, var fra osmansk side aldri innstiftet som noen egentlig orden. Mecidi-ordenen var dermed rikets første orden etter europeisk mønster hva gjelder organisering, inndeling og standardisering av ordensinsignier, dog uten at konvensjonelle europeiske betegnelser på klassene ble fulgt. Sultanen var ordensherre.

Ordenen ble utdelt fra innstiftelsen fram til Det osmanske rikes sammenbrudd.

Inndeling rediger

 
Ordensstjerne og ordenstegn for Mecidi-ordenen.

Mecidi-ordenen var inndelt i fem klasser, etter mønster av den franske Æreslegionen. Klassene var benevnt første til femte klasse. Første klasse var den fornemste. Klassene hadde begrenset antall medlemmer. Første klasse skulle ikke ha fler enn 50 medlemmer, andre klasse 150, tredje klasse 800, fjerde klasse 3000 og femte klasse 6000. Tildelinger til utlendinger kom utenom disse begrensningene.

Insignier rediger

Ordensinsigniene for Mecidi-ordenen besto av en sol i sølv med sju trearmede odder som hadde halvmåne og stjerne mellom hver gruppe av stråler. Halvmånen og stjernen ble inkludert med eksplisitt referanse til at dette var statens merke. Midtmedaljen var smykket av sultanens navnetrekk, tughra , omgitt av en rødemaljert bord som bar årstallet for ordenens innstiftelse (1268 etter osmansk tidsregning) samt en inskripsjon som gjenspeilte de fortjenester ordenen ble gitt som belønning for: Hengivelse (hamiyyet), målrettethet (gayret), lojalitet (sadâkat). For ordenens første til fjerde klasse var midtmedaljongen gjort i gull, i sølv for femte klasse. Ordenstegnet var opphengt i ordensbåndet ved en halvmåne og stjerne. Ordensbåndet var rødt med grønne striper. Til de høyeste klassene hørte en ordensstjerne med lignende utforming.

Ordensinsigniene for Mecidi-ordenen bærer likhetstrekk fra forløperen Utmerkelsesordenen.

Tildeling rediger

Statuttene bestemte strenge kriterier for tildeling av Mecidi-ordenen. Som hovedregel ble det krevd 20 års tjeneste for inntreden i ordenen. Videre opprykk til høyere klasse var nøye regulert. Etter to år kunne ordensinnehaver rykke opp fra femte til fjerde klasse, etter tre år fra fjerde til tredje og fra tredje til andre, og etter fire år kunne man forfremmes fra andre til første klasse. For tjeneste i krig ble tjenestetiden som krevdes halvert. Sultanen hadde likevel anledning til å gjøre unntak fra disse kravene i tilfelle særlige fortjenester for staten og nasjonen, eller for innsats for å fremme utdanning, industri, jordbruk og handel. Tildeling av Mecidi-ordenen fortsatte fram til 1922 og ordenen ble den osmanske orden som fikk størst utbredelse.

Også utlendinger ble tildelt ordenen. Dette gjaldt både diplomater og kunstnere, i årene etter Krimkrigen også fremmede lands statsoverhoder.

Norske innehavere rediger

Også nordmenn ble belønnet med Mecidi-ordenen. En av dem var skipsmegler og generalkonsul i Istanbul Theodor Richard Reppen, som var innehaver av ordenens andre klasse. Generalkonsul Bernt Anker Bødtker var innehaver av samme klasse. Dikteren Henrik Ibsen var innehaver av ordenens tredje klasse. Andre klasse ble oberst Carl Wilhelm Carsten Due til del.

Kilder rediger

  • Edhem Eldem: Pride and Privilege. A History of Ottoman Orders, Medals and Decorations, Istanbul: Ottoman Bank Archives and Research Centre, 2004, ISBN 9759369281.

Eksterne lenker rediger