Ordensherre
Ordensherre er den person som besitter øverste myndighet i en orden, oftest en fyrstelig person som forvalter ordenen som sitt prerogativ. Denne personen kan da også omtales som ordenenes suveren. Betegnelsen ordensherre benyttes som regel ikke om øverste leder i ordener som ikke disponeres som fyrstens personlige rettighet; i stedet betegnes vedkommende da som ordenenes stormester selv om vedkommende er monark.
Ordensherren vil fortsette å disponere over ordenen selv om kongehuset skulle bli avsatt, da retten til å disponere over ordenen følger dynastiet og ikke staten der dette har regjert. En rekke europeiske ordener, eksempelvis Annunziataordenen, har på denne måten gått fra å være en statlig orden i tiden ordenen ble utdelt av et regjerende kongehus, til å bli en dynastisk orden etter at dynastiet tapte tronen.
I de to norske ordenene, St. Olavs Orden og Den Kongelige Norske Fortjenstorden, er kongen stormester,[1][2] og betegnelsen ordensherre benyttes ikke. I Danmark er monarken ordensherre for Elefantordenen og Dannebrogordenen.[3]
Referanser rediger
- ^ Statutter for tildeling av St. Olavs Orden, kongehuset.no.
- ^ Den Kongelege Norske Fortenesteordenen, kongehuset.no.
- ^ De kongelige Ridderordener Arkivert 1. mars 2013 hos Wayback Machine., kongehuset.dk.
Kilder rediger
- «Ordensvæsenets organisation» i Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966, s. 11f