Sedandagen
Sedandagen var en minnedag som ble feiret årlig den 2. september i det tyske keiserrike (1871–1918) til minne om den avgjørende seieren over Napoleon III i slaget ved Sedan under den fransk-prøyssiske krig, der den franske keiseren kom i prøyssisk fangenskap.
Ønsket om en tysk nasjonaldag rediger
Etter den tyske riksgrunnleggelsen i Versailles i 1871 var det mange som ønsket en felles nasjonaldag i riket, og det var nærliggende å velge datoen for riksgrunnleggelsen i Versailles, 18. januar.
Allerede våren 1871 rettet en rekke prominente personer fra protestantisk-kirkelige og liberale kretser en henvendelse til keiseren, men en bønn om at han skulle bestemme en dag som kunne feires til minne om riksgrunnleggelsen. Keiseren avviste imidlertid å fastsette 18. januar som tysk nasjonaldag, fordi 18. januar også var datoen for den første prøyssiske kongekroningen i 1701 i Königsberg, og dette skulle ikke komme i skyggen av en tysk nasjonaldag.
Mange håpet at minnet om begivenhetene i 1871 ville holdes levende gjennom spontan feiring i befolkningen, slik det var tilfelle med feiringen av folkeslaget ved Leipzig.
I juni 1872 gjorde den westfalske presten Friedrich Wilhelm Bodelschwingh et nytt forsøk på å få innført en nasjonaldag, og foreslo 2. september, dagen for Napoleon IIIs nederlag, som var så nært forbundet med grunnleggelsen av keiserriket.
Frem mot 1873 ble det uoffisielt feiret både 18. januar til minne om riksgrunnleggelsen, 10. mai til minne om freden i Frankfurt og 2. september til minne om seieren i Sedan. Fra 1873 bestemte det prøyssiske kulturministeriet at Sedandagen skulle markeres på prøyssiske skoler og universiteter, og dagen fikk etterhvert karakter av offisiell minnedag for samlingskrigen.